Ekspertsvar Tørr ikke gå til GU

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er 26 år og fikk for en tid tilbake påminnelse om å ta celleprøve. Problemet er at jeg får angst bare med tanke på en gynekologisk undersøkelse! 

Jeg burde si at jeg har opplevd overgrep tidlig i tenårene, og dette er min eneste seksuelle erfaring. Jeg har hatt en del psykiske plager, men lever nå godt med meg selv. Jeg har da aldri hatt en kjæreste eller vært seksuell aktiv og har slått meg til ro at sånn kommer det til å være, og jeg lever BRA med dette. 

Jeg føler at jeg er unormal der nede og at alt er feil og ekkelt uten at jeg kan komme med ett eksempel på noe jeg vet er unormalt. Jeg er derfor livredd for at noen, også lege/gynekolog, skal se meg nedentil. Jeg greier å tenke logisk rundt det, at mest sannsynlig så er jeg normal, og at uansett så jobber faktisk legen/gynekologen med dette daglig, men det hjelper ikke.

Jeg greier heller ikke ta kontakt for å snakke om dette med legen. Jeg har lest at det er bra å si at man er redd og å få forklart hva som kommer til å skje, man har en samtale der man kan ta med noen man er trygg på ol. Men jeg greier ikke tanken på å snakke med noen om dette heller, og ihvertfall ikke med noen jeg kjenner er tilstede. Derfor er det også umulig for meg å be om henvisning til sexolog eller å snakke med psykologen om dette. 

Den eneste muligheten jeg kan se for meg er å bli lagt i narkose, og aldri se personen som gjennomførte undersøkelsen igjen. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg spør om her, eller om det finnes noen mulighet, men dette er eneste plassen jeg tørr å sette ord på dette siden det er anonymt. 

Anonymkode: 49db9...6f4

[Lillemus]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den eneste muligheten jeg kan se for meg er å bli lagt i narkose, og aldri se personen som gjennomførte undersøkelsen igjen. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg spør om her, eller om det finnes noen mulighet, men dette er eneste plassen jeg tørr å sette ord på dette siden det er anonymt. 

Anonymkode: 49db9...6f4

Går du annen behandler for å bearbeide disse hendelsene? Kan du evt. snakke med behandleren om dette? Du kan be om å bli henvist til en kvinnelig gynekolog, du trenger ikke forklare mer enn det til legen din, jeg tror alle mannlige leger opplever det fra tid til annen.

[XbellaX]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er 26 år og fikk for en tid tilbake påminnelse om å ta celleprøve. Problemet er at jeg får angst bare med tanke på en gynekologisk undersøkelse! 

Jeg burde si at jeg har opplevd overgrep tidlig i tenårene, og dette er min eneste seksuelle erfaring. Jeg har hatt en del psykiske plager, men lever nå godt med meg selv. Jeg har da aldri hatt en kjæreste eller vært seksuell aktiv og har slått meg til ro at sånn kommer det til å være, og jeg lever BRA med dette. 

Jeg føler at jeg er unormal der nede og at alt er feil og ekkelt uten at jeg kan komme med ett eksempel på noe jeg vet er unormalt. Jeg er derfor livredd for at noen, også lege/gynekolog, skal se meg nedentil. Jeg greier å tenke logisk rundt det, at mest sannsynlig så er jeg normal, og at uansett så jobber faktisk legen/gynekologen med dette daglig, men det hjelper ikke.

Jeg greier heller ikke ta kontakt for å snakke om dette med legen. Jeg har lest at det er bra å si at man er redd og å få forklart hva som kommer til å skje, man har en samtale der man kan ta med noen man er trygg på ol. Men jeg greier ikke tanken på å snakke med noen om dette heller, og ihvertfall ikke med noen jeg kjenner er tilstede. Derfor er det også umulig for meg å be om henvisning til sexolog eller å snakke med psykologen om dette. 

Den eneste muligheten jeg kan se for meg er å bli lagt i narkose, og aldri se personen som gjennomførte undersøkelsen igjen. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg spør om her, eller om det finnes noen mulighet, men dette er eneste plassen jeg tørr å sette ord på dette siden det er anonymt. 

Anonymkode: 49db9...6f4

Det Lillemus sa + du trenger ikke sexolog for dette. Dette hører gynekologer mangfoldige ganger hvert eneste år. De har sett alle typer underliv og jeg lover deg at ditt ikke skiller seg ut. Det du går å kjenner på er vanlige følelser for mennesker som har opplevd det du har opplevd. Det er også helt ok at du trenger tid. Kanskje kan du, etterhvert, ta med deg noe du har skrevet og gi det til din behandler, slik som det du skriver her. I blant trenger man litt starthjelp og behandleren kan hjelpe deg med å åpne opp temaet. 

For mennesker som er livredd for GU så vil jeg i de fleste tilfeller fraråde narkose (med noen unntak). Dette fordi det kan trigge gamle opplevelser og gjøre dem vanskeligere/seigere å håndtere i en sløvet-oppvåkningsfase etter narkose. Med tid og stunder og store mengder trygghet og kyndighet fra en gynekolog, så er det mulig å få kontrollen tilbake ved å være tilstede i situasjonen. 

 

[Mette Moen, Gynekolog]

Jeg har ikke svart deg, men ditt brev har gjort stort inntrykk. Du er dessverre ikke alene med en slik opplevelse, og det er absolutt mulighet for å hjelpe deg. Jeg skal forhøre meg med ekspert innen 'vold mot kvinner' om hvordan man best kan hjelpe deg. Det er helt klart at du må ha hjelp til å bearbeide denne traumatiske opplevelsen. Den MÅ ikke ødelegge resten av livet ditt, også med hensyn til å få kjæreste og evt få barn.

Med hensyn til 'celleprøve', så er det ikke så viktig, men jeg vil anbefale deg å ta HPV-vaksine som sterkt reduserer risiko for livmorhalskreft. Jeg vet ikke om det var fullbyrdet samleie, du var usatt for, men risiko for HPV smitte er relatert til mange seksuelle kontakter.

Dette med undersøkelse i narkose, er en meget dårlig ide. Det blir som et nytt overgrep hvor du ikke har kontroll over din egen kropp. Jeg skal komme tilbake med forslag om fremgangsmåte for å hjelpe deg.

Vennlig hilsen Mette

[Mette Moen, Gynekolog]

Dette var svaret fra gynekolog med stor erfaring med kvinner som har opplevd det samme som du.

Jeg vil anbefale denne unge kvinnen uansett å snakke med sin faste lege om dette. Det er så mulig å få henvisning til en gynekologisk poliklinikk, be om ekstra tid osv. Kanskje ikke gjennomføre gynekologisk undersøkelse første gangen, men evt. sette opp en ny time. Det er kanskje viktig bare å gjennomføre en inspeksjon og få en forklaring fra en utenforstående man er normal (man kan gjerne ha vrangforestillinger om dette etter overgrep).

 

Det er liten sannsynlighet for HPV forandringer og celleforandringer hvis det kun er et enkeltstående overgrep, men man kan ikke utelukke dette helt. Celleprøve er uansett et tilbud og ikke noe man må takke ja til og hvis man ikke har plager kan vel dette utsettes.

 

Psykolog eller sexolog kan også oppsøkes i første omgang, og deretter få henvisning til gynekologisk undersøkelse etter hvert.

 

Ang undersøkelse i narkose:

Da får hun ingen hjelp til å komme videre med sine «vrangforestillinger»

 

Hvis du synes at det er vanskelig å snakke med fastlegen, så kan du evt sende ham/henne et brev, evt kopi av det du har sendt til meg. Jeg synes du kunne beskrive din situasjon veldig godt, og det er første skritt til å komme videre i livet. Jeg håper inderlig at du går videre med å søke hjelp.

 

Vennlig hilsen Mette