Noen som har gått til psykolog i kommunen?

[AnonymBruker]

Psykologen min skal slutte, og jeg skal kanskje få en psykolog i kommunen. Jeg tolker det dithen at DPS hsr gitt meg opp, og at de sender meg til "noe dårligere". Men er det det? Noen som har gått til kommune-psykolog? Var det veldig annerledes enn å gå til DPS? Eller, hvordan var det? Bør jeg være skeptisk? Har en alvorlig diagnose, så jeg trenger oppfølgnig.

Anonymkode: 2b3b8...21c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen min skal slutte, og jeg skal kanskje få en psykolog i kommunen. Jeg tolker det dithen at DPS hsr gitt meg opp, og at de sender meg til "noe dårligere". Men er det det? Noen som har gått til kommune-psykolog? Var det veldig annerledes enn å gå til DPS? Eller, hvordan var det? Bør jeg være skeptisk? Har en alvorlig diagnose, så jeg trenger oppfølgnig.

Anonymkode: 2b3b8...21c

Svaret på dette avhenger blant annet på hvor kompetent den psykologen som er ansatt i kommunen er. Dersom det er en kompetent psykolog, så kan det også være klare fordeler med behandling på kommunalt nivå, da vedkommende sannsynligvis har nært samarbeid med andre ansatte i kommunen. 

Anonymkode: 406f4...cdb

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Flere?

Anonymkode: 2b3b8...21c

[AnonymBruker]

Her jeg bor kan kun mennesker med milde-moderate angst og depresjonsplager få hjelp av kommune-psykolog. På et tidspunkt før mine mer alvorlige lidelser ble oppdaget, gikk jeg til kommune-psykolog. De ble ganske raskt oppdaget at jeg var for syk til dette tilbudet, men jeg var i grunn ganske fornøyd med denne psykologen. 

Anonymkode: 6be7c...ac8

[Gjest Mina1]

Min datter går til en psykolog for hjelp mot en kjærlighetssorg. Hun har desverre det som meg innen dette med kjærlighetssorg. Hun sliter svært tungt med tankene og surr på lik linje som sin mor... . Jeg vet ikke hvem hun bruker. Men å gå til psykolog kan hjelpe litt til å få tankene inn til fornuftig retning. Hun har gått der lenge, men jeg ble gledelig lettet i dag, over at hun virker mye bedre i dag. Men fortsatt grubler hun og sliter akkurat som hva jeg har gjort. Begynner å lure på om det er arvelig eller smittsomt.  Fikk høre litt om hva han har sagt til henne, at man må erkjenne seg selv og godta følelsene sine. Ikke bare høre på hva andre sier: move on and get over it liksom..Det gjør det bare verre.  Man må erkjenne det man føler og godta at følelsene kommer og går om en annen. Fikk mye nyttig info av datteren om psykologbesøkene.  

Tror jeg faktisk skal finne meg en psykolog selv, men da må han ikke koste noe særlig for det har jeg ikke råd til. Man lærer så mye av det. 

Endret 26. januar 2018 av Mina1

[kakaobønne]

Jeg har gått til psykolog i kommunen, og mitt inntrykk er at du blir møtt som et menneske med problemer, og ikke bare som en diagnose.