Valg og håndtering av tidligere avgjørelser

[umakenverdt]

Vi tar hele tiden store og små valg som det er vanskelig å vite om er riktige for oss. Jeg har tatt et risikabelt valg nå, som er noe jeg vanligvis ikke gjør. Jeg er redd, men hvordan håndtere at det er min feil hvis det går feil? Hvordan klare å leve med at man tok risikoen og det eventuelt ødela alt? Jeg vil bare krype inn i en trygg hule og bli der, men nå eksponerer jeg meg for risikoen for å feile i større grad enn jeg noensinne har gjort. 

Hvordan håndtere valg på en slik måte at man fungerer i hverdagen? Jeg er usikker på om dette bare er rot, men i dag har jeg vanskeligheter for å se at jeg skal kunne håndtere det som kommer på en akseptabel måte... 

[XbellaX]

12 minutter siden, umakenverdt skrev:

Vi tar hele tiden store og små valg som det er vanskelig å vite om er riktige for oss. Jeg har tatt et risikabelt valg nå, som er noe jeg vanligvis ikke gjør. Jeg er redd, men hvordan håndtere at det er min feil hvis det går feil? Hvordan klare å leve med at man tok risikoen og det eventuelt ødela alt? Jeg vil bare krype inn i en trygg hule og bli der, men nå eksponerer jeg meg for risikoen for å feile i større grad enn jeg noensinne har gjort. 

Hvordan håndtere valg på en slik måte at man fungerer i hverdagen? Jeg er usikker på om dette bare er rot, men i dag har jeg vanskeligheter for å se at jeg skal kunne håndtere det som kommer på en akseptabel måte... 

Du skriver "og eventuelt ødela alt" - men alt er jo "kun" det ene valget, det betyr ikke at alt annet i ditt liv og din verden blir ødelagt. 

Vi mennesker gjør feil umaken. Jeg gjør feil hele tiden i blant, ..men jeg står fortsatt.

 

 

[AnonymBruker]

Du er i behov av å få satt ting i et perspektiv. Det du skriver høres definitivt ikke ut som noe som kan ødelegge alt. Høres mer ut som noe som kan rotes til, men om de skjer kan det ryddes opp i. 

Anonymkode: de921...aab

[umakenverdt]

33 minutter siden, XbellaX skrev:

Du skriver "og eventuelt ødela alt" - men alt er jo "kun" det ene valget, det betyr ikke at alt annet i ditt liv og din verden blir ødelagt. 

Vi mennesker gjør feil umaken. Jeg gjør feil hele tiden i blant, ..men jeg står fortsatt.

Dette ene valget påvirker svært mye av mitt liv. Har bestemt at jeg skal rive opp alt her og ta en stor sjanse. Nå er avgjørelsen tatt og det kommer til å skje. Det blir en gigantisk feil i mitt liv eventuelt. 

[umakenverdt]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i behov av å få satt ting i et perspektiv. Det du skriver høres definitivt ikke ut som noe som kan ødelegge alt. Høres mer ut som noe som kan rotes til, men om de skjer kan det ryddes opp i. 

Anonymkode: de921...aab

Jeg prøver å sette det i perspektiv, men i mitt liv er det et av de største og mest risikable valgene jeg har gjort. Men kan forhåpentligvis ryddes i dersom det rotes helt til og jeg ødelegger. 

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Dette ene valget påvirker svært mye av mitt liv. Har bestemt at jeg skal rive opp alt her og ta en stor sjanse. Nå er avgjørelsen tatt og det kommer til å skje. Det blir en gigantisk feil i mitt liv eventuelt. 

Hvorfor må alt være rett eller feil? Kanskje det kan få lov til å handle om å gjøre erfaringer?

[umakenverdt]

14 minutter siden, XbellaX skrev:

Hvorfor må alt være rett eller feil? Kanskje det kan få lov til å handle om å gjøre erfaringer?

Ja, kanskje sant det, er ikke så flink til å tenke at en avgjørelse jeg gjør enten er riktig eller uriktig... 

Og så er det det at jeg tradisjonelt er elendig til å håndtere forandring. Jeg håper jo jeg har lært en del av den prosessen jeg har gått gjennom, men man kan jo ikke vite. Og hvem vet når man er klar, eventuelt om man noen gang blir klar for å prøve seg ut..

[AnonymBruker]

19 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg prøver å sette det i perspektiv, men i mitt liv er det et av de største og mest risikable valgene jeg har gjort. Men kan forhåpentligvis ryddes i dersom det rotes helt til og jeg ødelegger. 

Kanskje det er derfor du føler som du gjør også. Men det viktige å ta med seg er at svært få ting i livet er uopprettelige når det kommer til å gjøre feil, velge feil. Det er bare å gjøre om. Og så virker det som om du er noe blind for at dette faktisk kan bli det beste valget du har tatt. At du ikke kommer til å ødelegge, men kanskje heller oppleve at du mestrer, består med glans, liker utfordringen i det, elsker endringene det medfører osv osv. 

Anonymkode: de921...aab

[Gjest Mina1]

Jeg må si at jeg er veldig å kunne klandre meg selv fordi jeg gikk inn i noe som jeg gjerne ikke håndterte på den måten jeg skulle. Har tenkt litt på det i kveld. Så et pogram på tv2 sumo, der de pratet om mye som jeg kjenner meg godt igjen i. Altså det med å ønske noe, gå inn i det og ikke få det til. Dette gjelder som sagt det misserable kjærlighetslivet mitt. 

Jeg har ved 3 annledninger gått inn i noe som man kan kalle fast relasjon: forhold (selv om det ene av dem ikke var offentliggjort på facebook og fyren sto som singel). Jeg husker at alle tre gangene så var jeg usikker, men fant tryggheten i to av forholdene etter en liten stund. I det siste var jeg fullstendig usikker...fordi jeg trodde inni hodet mitt at vedkommende hadde egentlig et skjult forhold (vet ikke om dette var tilfelle engang). Men iblant så kan jeg lure på om jeg er for misstroisk til alt jeg burde trodd på eller omvendt, og om det ødelegger for meg. Nei jeg er redd for å gjøre noe feil, og jeg er redd for å misslykkes. Det er som det pogrammet på tv2 sumo... , altså det de diskuterte: jeg føler meg bånn når jeg misslykkes. Og blir mektig lei av det. Men får bare roe meg ned med at blir man usikker i en situasjon så er det ikke lett å være slik man skulle vært. Nå er jeg redd for å begi meg inn i noe nytt. Lå inn profil på tinder, men etter at jeg fikk minst 8 forespørsler om dates, stakk jeg av. Jeg orket det ikke igjen. Får så vondt i magen av det. Jeg har dating på hjernen, og kjæreste på hjernen... men jeg blir litt frustrert når jeg ser at jeg har tatt skrekken. Og da får jeg det enda mer på hjernen.  . Spørsmålet til meg selv er : våger jeg noengang å prøve å finne mitt 4 forhold  ? Redselen slår inn med en gang. 

 

Endret 27. januar 2018 av Mina1

[umakenverdt]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er derfor du føler som du gjør også. Men det viktige å ta med seg er at svært få ting i livet er uopprettelige når det kommer til å gjøre feil, velge feil. Det er bare å gjøre om. Og så virker det som om du er noe blind for at dette faktisk kan bli det beste valget du har tatt. At du ikke kommer til å ødelegge, men kanskje heller oppleve at du mestrer, består med glans, liker utfordringen i det, elsker endringene det medfører osv osv. 

Anonymkode: de921...aab

Jeg prøver å ta med meg det. Selv om jeg ikke har tatt særlige store valg i livet, så skjer det jo ting, man kan ikke leve hele livet uten risiko for den er der uansett om man gjør valg i livet eller ikke. Og at det av og til går fremover med meg, at jeg til dels klarer å eksistere.

Var jo fordi jeg håpet det var et godt valg jeg tok det. Er kanskje bare fylt med angst og redsel nå. Jeg har jo en drøm om at det skal gå bra, men det er risikabelt. 

 

[umakenverdt]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg må si at jeg er veldig å kunne klandre meg selv fordi jeg gikk inn i noe som jeg gjerne ikke håndterte på den måten jeg skulle. Har tenkt litt på det i kveld. Så et pogram på tv2 sumo, der de pratet om mye som jeg kjenner meg godt igjen i. Altså det med å ønske noe, gå inn i det og ikke få det til. Dette gjelder som sagt det misserable kjærlighetslivet mitt. 

Jeg har ved 3 annledninger gått inn i noe som man kan kalle fast relasjon: forhold (selv om det ene av dem ikke var offentliggjort på facebook og fyren sto som singel). Jeg husker at alle tre gangene så var jeg usikker, men fant tryggheten i to av forholdene etter en liten stund. I det siste var jeg fullstendig usikker...fordi jeg trodde inni hodet mitt (vet ikke om dette var tilfelle engang). Men iblant så kan jeg lure på om jeg er for misstroisk til alt jeg burde trodd på eller omvendt, og om det ødelegger for meg. Nei jeg er redd for å gjøre noe feil, og jeg er redd for å misslykkes. Det er som det pogrammet på tv2 sumo... , altså det de diskuterte: jeg føler meg bånn når jeg misslykkes. Og blir mektig lei av det. Men får bare roe meg ned med at blir man usikker i en situasjon så er det ikke lett å være slik man skulle vært. Nå er jeg redd for å begi meg inn i noe nytt. Lå inn profil på tinder, men etter at jeg fikk minst 8 forespørsler om dates, stakk jeg av. Jeg orket det ikke igjen. Får så vondt i magen av det. Jeg har dating på hjernen, og kjæreste på hjernen... men jeg blir litt frustrert når jeg ser at jeg har tatt skrekken. Og da får jeg det enda mer på hjernen.  . Spørsmålet til meg selv er : våger jeg noengang å prøve å finne mitt 4 forhold  ? Redselen slår inn med en gang. 

Ja, det er så mye som er risiko ved i livet. Forhold har jeg aldri turt meg på, men det er nok andre grunner enn redsel for å mislykkes tror jeg...

Jeg skjønner godt følelsen av at redselen slår inn. Jeg har imidlertid ingenting å komme med når det gjelder dating og kjæreste

[Gjest Mina1]

20 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det er så mye som er risiko ved i livet. Forhold har jeg aldri turt meg på, men det er nok andre grunner enn redsel for å mislykkes tror jeg...

Jeg skjønner godt følelsen av at redselen slår inn. Jeg har imidlertid ingenting å komme med når det gjelder dating og kjæreste

Du sier noe der. Jeg så et pogram på tv som heter: "hver gang vi møtes", og du verden så jeg kjenner meg igjen i historiene til noen av disse deltakerne. Kjærligheten som ikke er så lett, og som man blir helt fortvilt av. Redselen som slår inn. 

Ja, godt du forstår hvor vondt i magen man får etter slike relasjoner på en måte. Man ønsker å lykkes men misslykkes, og det tunge med å tenke på å begynne på nytt igjen med noe "nytt" atter en gang....

Jeg satte meg inn på tinder igjen, og så fikk jeg tilbud om dates, og kjente at det frøs inni meg.. jeg ble iskald og fikk vondt i magen, og måtte bare legge det bort, for jeg føler at jeg ikke våger og blir syk av det. Siden har jeg ikke logget meg på for helsens del. Jeg kunne tvunget meg, men jeg kjenner at sårene etter det som var stikker i meg. Minnene, alt det såre, all usikkerheten, redselen for at jeg skal gjøre feil eller si noe feil eller opptre feil pga usikkerheten slår inn... og det å forstå andre.. takle det, osv. 

Jeg er redd relasjoner nå. Jeg holder meg derfor alene, og det er jo litt trist at det er sånn. For å si det slik: jeg kjente meg veldig igjen i dagens pogram i "hver gang vi møtes"... dette med å misslykkes i kjærligheten... og hatet på menn etterpå - altså når det gjelder kjærligheten.  Samtidig så har jeg ikke slått meg helt til ro med forståelsen av hvordan han siste oppførte seg på slutten. Det stikker dypt i meg ennå, men jeg fungerer ellers og gjør så godt jeg kan. 

 

Endret 27. januar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

48 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg prøver å ta med meg det. Selv om jeg ikke har tatt særlige store valg i livet, så skjer det jo ting, man kan ikke leve hele livet uten risiko for den er der uansett om man gjør valg i livet eller ikke. Og at det av og til går fremover med meg, at jeg til dels klarer å eksistere.

Var jo fordi jeg håpet det var et godt valg jeg tok det. Er kanskje bare fylt med angst og redsel nå. Jeg har jo en drøm om at det skal gå bra, men det er risikabelt. 

 

Jeg er sikker på at du vurderte valget i alle “himmelretninger” før du tok det også 😀 Og nå er valget tatt og du redd for å mislykkes. Du er ikke alene om dette, vi er mange som er slik når ikke utfallet  står klart. Redsel for å mislykkes ligger vil trolig høyt på lista som årsak til at folk ikke våger seg ut i noe, satse. Tenk så livsbegrensende det faktisk er. Og det er vi selv som velger å begrense oss. Du har mest trolig gjort et god og fornuftig valg og må tåle usikkerheten som ligger i det. Jeg ønsker deg lykke til og er sikker på at uansett utfall som finner du din vei i det også.

Anonymkode: de921...aab

[Gjest Mina1]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikker på at du vurderte valget i alle “himmelretninger” før du tok det også 😀 Og nå er valget tatt og du redd for å mislykkes. Du er ikke alene om dette, vi er mange som er slik når ikke utfallet  står klart. Redsel for å mislykkes ligger vil trolig høyt på lista som årsak til at folk ikke våger seg ut i noe, satse. Tenk så livsbegrensende det faktisk er. Og det er vi selv som velger å begrense oss. Du har mest trolig gjort et god og fornuftig valg og må tåle usikkerheten som ligger i det. Jeg ønsker deg lykke til og er sikker på at uansett utfall som finner du din vei i det også.

Anonymkode: de921...aab

Enig i dette. Uansett utfall av en situasjon, så forsøkte man så godt man kunne der og da. Og man finner en vei tilslutt uansett. 

Endret 27. januar 2018 av Mina1

[umakenverdt]

13 timer siden, Mina1 skrev:

Du sier noe der. Jeg så et pogram på tv som heter: "hver gang vi møtes", og du verden så jeg kjenner meg igjen i historiene til noen av disse deltakerne. Kjærligheten som ikke er så lett, og som man blir helt fortvilt av. Redselen som slår inn. 

Ja, godt du forstår hvor vondt i magen man får etter slike relasjoner på en måte. Man ønsker å lykkes men misslykkes, og det tunge med å tenke på å begynne på nytt igjen med noe "nytt" atter en gang....

Jeg satte meg inn på tinder igjen, og så fikk jeg tilbud om dates, og kjente at det frøs inni meg.. jeg ble iskald og fikk vondt i magen, og måtte bare legge det bort, for jeg føler at jeg ikke våger og blir syk av det. Siden har jeg ikke logget meg på for helsens del. Jeg kunne tvunget meg, men jeg kjenner at sårene etter det som var stikker i meg. Minnene, alt det såre, all usikkerheten, redselen for at jeg skal gjøre feil eller si noe feil eller opptre feil pga usikkerheten slår inn... og det å forstå andre.. takle det, osv. 

Jeg er redd relasjoner nå. Jeg holder meg derfor alene, og det er jo litt trist at det er sånn. For å si det slik: jeg kjente meg veldig igjen i dagens pogram i "hver gang vi møtes"... dette med å misslykkes i kjærligheten... og hatet på menn etterpå - altså når det gjelder kjærligheten.  Samtidig så har jeg ikke slått meg helt til ro med forståelsen av hvordan han siste oppførte seg på slutten. Det stikker dypt i meg ennå, men jeg fungerer ellers og gjør så godt jeg kan. 

 

Synes ikke det høres bra ut å begynne med dating når du får det slik av å melde deg inn på tinder. Det er bra gjort å fokusere på å klare å stabilisere seg selv før man starter nye relasjoner med andre. Lykke til

[umakenverdt]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikker på at du vurderte valget i alle “himmelretninger” før du tok det også 😀 Og nå er valget tatt og du redd for å mislykkes. Du er ikke alene om dette, vi er mange som er slik når ikke utfallet  står klart. Redsel for å mislykkes ligger vil trolig høyt på lista som årsak til at folk ikke våger seg ut i noe, satse. Tenk så livsbegrensende det faktisk er. Og det er vi selv som velger å begrense oss. Du har mest trolig gjort et god og fornuftig valg og må tåle usikkerheten som ligger i det. Jeg ønsker deg lykke til og er sikker på at uansett utfall som finner du din vei i det også.

Anonymkode: de921...aab

Ja, det er jo sant. Hvis jeg bare hadde holdt meg inni hulen min, så hadde jeg jo ikke opplevd noe i livet i det hele tatt. Må finne en måte å klare å leve med risiko. Tusen takk

[Gjest Mina1]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Synes ikke det høres bra ut å begynne med dating når du får det slik av å melde deg inn på tinder. Det er bra gjort å fokusere på å klare å stabilisere seg selv før man starter nye relasjoner med andre. Lykke til

Takk   <3

Jeg kjente det som et stikk i magen min... så jeg måtte nødt å bare logge meg ut av tinder. Følte jeg skulle bare knekke sammen for det kom minner opp som gjør så vondt. Minnene kommer når jeg oppsøker situasjoner som minner meg om det jeg tidligere har opplevd. Jeg tenkte at jeg burde presse meg selv forbi angsten og at minnene da gjerne ville svinne, men nei... Jeg klarte det ikke. Så jeg valgte å logge meg ut, og ta en pause.  Og jeg har det bedre med å holde meg unna tinder enn å oppleve de tøffe følelsene igjen. 

Det er noe som heter at man må våge å leve etter sine drømmer, men i dette tilfellet så skader det meg mer enn det gjør godt akkurat nå. Jeg behøver mer tid før jeg kan begi meg ut på det. 

Endret 28. januar 2018 av Mina1

[umakenverdt]

Takk for råd dere  Jeg får prøve å puste og tenke at jeg vil være en modig reddhare

[Gjest Mina1]

30 minutter siden, umakenverdt skrev:

Takk for råd dere  Jeg får prøve å puste og tenke at jeg vil være en modig reddhare

Vi er alle litt reddhare i oss  . Sånn er livet!. Du er flink! 

[AnonymBruker]

Hvis det har noe med ansvar og jus å gjøre så hvorfor ikke søke råd hos en jurist. Jeg mener for å få oversikt over eventuelt risikoen og om der er annet valg?

Anonymkode: c187e...b02