Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[Babette]

16 minutter siden, Mina1 skrev:

Okey. Jeg forstår. 

Men om jeg tror han var utro, er det galt av meg å tro synes du? Og om jeg tror at han var useriøs med meg hele veien, så må jeg få lov å tro det. Jeg tror at han ikke var ute etter forhold, og lekte med meg. Samme hva folk må mene om det. Jeg vet ikke om troen stemmer, men jeg tror det uten det er å anklage han. Jeg tror det på bakgrunn av oppførselen hans i kontakten. 

Jeg tror også at han aldri mente alvor, ut fra det du har fortalt, blant annet at dere ikke var et offisielt par på facebook.

Og at han var så knyttet til eksen at han ikke klarte å gå helhjertet inn i noe nytt. Akkurat det må vel være en god trøst? Da handler det ikke om  at det var noe galt med deg, han ville heller ikke ha klart det med noen andre så lenge han satte henne som nr. 1. Og det kan godt hende forholdet deres var fysisk platonisk, kjærlighet har mange faser og ansikter.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Du synes at det var rart av meg å reagere på alt dette? Hva ville du selv gjort? Synes det var greit?

Jeg syntes det ville vært flott å bli kvitt fyren, og lagt det bak meg.

Anonymkode: ac6d9...601

[laban]

44 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg er redd for å bli sett på som dusten av en psykiater

Hvis du skal få hjelp av en fagperson (noe jeg håper), er det ikke hvem av dere to som heller burde gjort eller sagt det ene eller det andre for to år siden, som skal være tema.  Det er jo slutt mellom dere, og stort sett er du jo enig med oss i at det er best.  Det som skjedde, har allerede skjedd, og ingen terapeut kan forandre på det.  Så hensikten er ikke å finne ut hvem av dere to som var (den største) dusten / skurken i dramaet. 

Poenget med å få hjelp med dette bør etter min mening være å hindre at disse hendelsene får fortsette å prege deg og selvbildet / selvfølelsen din inntil det maniske, slik det i perioder gjør.  Med all respekt - man skulle jo tro han hadde drept et av barna dine eller noe sånt, så fast som du sitter.  Dette stjeler enormt med energi fra deg, det merker du nok selv - du har teoriene i orden om hvordan du burde fokusere på noe annet og komme videre (i livet, ikke på kjærestefronten), men du faller tilbake hvis du blir minnet om saken.  Jeg tror nok dette kan fikses hvis du får hjelp til å endre tankemønster, men da må du være innstilt på at det ikke kommer til å handle om ham og fortiden, men om deg og framtiden.

Endret 6. februar 2018 av laban

[Caprioli]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Vet at jeg er håpløs.... jeg er nok håpløs... 

...og i stedet for å ta til deg det som skrives, gjør du deg til offer, slik at jeg må si "nei, Mina, du er ikke håpløs, men..."

Og sånn går no dagan 

[Gjest Mina1]

17 minutter siden, Babette skrev:

Jeg tror også at han aldri mente alvor, ut fra det du har fortalt, blant annet at dere ikke var et offisielt par på facebook.

Og at han var så knyttet til eksen at han ikke klarte å gå helhjertet inn i noe nytt. Akkurat det må vel være en god trøst? Da handler det ikke om  at det var noe galt med deg, han ville heller ikke ha klart det med noen andre så lenge han satte henne som nr. 1. Og det kan godt hende forholdet deres var fysisk platonisk, kjærlighet har mange faser og ansikter.

Jeg tror det samme som deg. Han sa at han så på henne som en tvillingsjel, og søster. Og hun gjorde helt tydelig og klart det samme utifra hva hun skrev om han på facebook. Hun postet gjerne 10 innlegg for dagen på siden hans, og jeg følte meg helt utenfor... Han ville aldri erklære oss som par offentlig på facebook, og når hybelkameratene hans var hjemme i leiligheten så fikk jeg ikke komme hjem der. 

Da han dumper meg så holder han meg i hånden og sier til meg: hadde det ikke vært for eksen min så kunne dette funket. Men vi står hveandre litt spesiellt nære, og jeg sa: hva, er du sammen med eksen din? Han sa: hva ehhh hva sa jeg? nei vent... nei nei nei.. Jeg er ikke forelsket lenger sa han etterpå. Og så sa han plutselig: Jeg elsker eksen min. Og jeg må gjøre dette. Jeg må dumpe deg.. og så sa jeg Gåååå! Og han sa : nei det kan du ikke mene.. Jeg sa : jo for faen: Gåååååå!, Han gikk grinende ut i gangen, og sto å gråt i gangen og ba om å komme inn fordi han var så lei seg, og så kom han inn igjen til meg og begynte å kline på meg og hadde sex med meg og løp ut døren, og så etterpå så gir han et forslag om at vi kunne ha sex videre fordi jeg var beste sexen i hans liv, og så sier han at han ville at jeg aldri skulle glemme han og minnes han hver gang jeg ser et sted som minner om han. Aldri glem meg om vi skiller lag for godt sa han. Aldri! Jeg vil at du skal ha meg i tankene for resten av livet ditt. Alt ble et hjernerot for meg. 

Samtidig tilsto han i det han slo opp at han ikke søkte det samme som meg. Han ville ikke bli samboer. Han ville ha noe friere. Jeg ble sjokket fordi der satt han å sier at han hadde vært seriøs med meg hele veien, og så sitter han å sier alt som fikk meg til å tro at han ikke var ferdig med eksen. Men okey,..: jeg tror personlig sett at han ikke var ferdig med eksen og at det er derfor dette endte sånn. Og at han ikke var ute etter forhold. Og den troen må jeg få ha. Jeg tror faktisk at han aldri var ute etter annet enn sex med meg. Jeg må jo få lov å tro det selv om han har sagt noe annet. Uansett : alt dette var det for mye rot i. 

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[Babette]

Jeg tror du fortsatt er forelsket i ham, til tross for alt som har skjedd. og at du forakter deg selv for at du er det. Du ønsker deg nok ikke tilbake til forholdet med ham slik det var, men kanskje har du en drøm om at hvis bare...  så ville alt bli annerledes.

 

[Gjest Mina1]

14 minutter siden, Caprioli skrev:

...og i stedet for å ta til deg det som skrives, gjør du deg til offer, slik at jeg må si "nei, Mina, du er ikke håpløs, men..."

Og sånn går no dagan 

Jeg kan virke håpløs....  

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, Babette skrev:

Jeg tror du fortsatt er forelsket i ham, til tross for alt som har skjedd. og at du forakter deg selv for at du er det. Du ønsker deg nok ikke tilbake til forholdet med ham slik det var, men kanskje har du en drøm om at hvis bare...  så ville alt bli annerledes.

 

Jeg vet ikke hva som skjedde med meg, men jeg fikk ikke helt roen pga alt som skjedde. Og bare det at han sa at han aldri ville at jeg skulle glemme han og at jeg skulle ta vare på minnene om han, og at han gråt ... det skapte inntrykk på meg, og så begynte jo jeg å gruble på hva er dette for noe? hva skjedde? hvorfor? hva? hadde jeg rett i mine tanker om at han var useriøs hele veien og søkte bare sex? hva skjedde? Det var en forvirrelse hele greien. 

Jeg ba jo han til helvete stikke da han dumpet meg, men så gråter han... og så vil han virkelig at jeg skal huske alle minner med han på hvert sted jeg ser som minner om han, og det er jo ikke få steder.. Nei det var rart.. 

Men men jeg kunne ønske at vi aldri hadde kommet i en slik situasjon. Jeg skulle gått mens det var fred og ro mellom oss. Det ble litt intenst for meg . Jeg er vel litt vel emosjonell også da som ble stresset av dette. 

Jeg får sette av tiden til fornuftige gjøremål. Og slutte å gruble sånn. Og konkludere med at uansett hva svaret på dette er så trenger jeg ikke å finne et svar. 

[Kayia]

39 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tror at det er rimelig stor grnn til å anta at han hadde sex med eksen. Jeg vet at de var altfor følelsesmessig knyttet til hveandre, nærmere enn jeg kunne få lov å komme han, og bare det var nok til at jeg burde tatt ansvar å gått. Så det er min feil. Han vet svaret på om de hadde sex. Han sa at de aldri skulle ha sex mer i livet og derfor kunne de ha den kontakten. Han sa også at han aldri var hjemme hos henne en stund, men så ser jeg på facebook at det står at han ligger på sofaen hjemme hos henne og at det er så søtt å se han ligge på sofaen hver gang han er hjemme og ligger der skrev hun. Da konfronterte jeg han med det, og han sa: hva ????? hvordan har du funnet ut av det? Jeg sa : så det på facebooken til din eks.... hun hadde åpen face...Hun skrev veldig mye om han støtt og stadig på facebooken sin.. om hvor glad hun er i han, og at hun savnet han, hvor mye hun gledet seg til å komme å besøke han,  og at han var den bestevennen i hennes liv osv, Jeg følte meg utenfor,  og alt dette var jo grunn til mine antakelser, og at jeg burde gått. Men okey: mulig at dette var uskyldig men for sterkt for meg, og det må jeg få føle  . 

 

Dette har du sagt før. Du trenger ikke gjenta det flere ganger. 

Det du - IGJEN - sier er at du tror, du vet ikke.

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, Kayia skrev:

Dette har du sagt før. Du trenger ikke gjenta det flere ganger. 

Det du - IGJEN - sier er at du tror, du vet ikke.

Jeg vet ikke, men fortsatt en grunn til at jeg har all grunn til å tro at han ikke var seriøs mot meg hele veien. Og det er en trøst å tenke på: for jeg håper på at han bare var useriøs med meg hele veien. Mye lettere å tenke på.  . Han switcher jo i ordene og sier imot seg selv om en annen som du leser.. og dermed så er det årsaken til at jeg ble forvirret. Jeg ble forvirret, og mest av alt pga hans switchende ord, og situasjonen i seg selv. Følte jeg rotet meg inn i noe useriøst helt fra starten. Men jeg vet ikke. Men hadde jeg fått gjort dette om igjen så hadde jeg gått i starten. 

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

Jeg er emosjonell person, men jeg lever, dermed punktum.  . Får slutte å sitte her og klandre og drive selvhat mot meg selv. Og sirkelen må ende ta. Så nå skriver jeg ikke mer i tråden. Punktum. Hilsen en emosjonell Mina1  

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[Kayia]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg vet ikke, men fortsatt en grunn til at jeg har all grunn til å tro at han ikke var seriøs mot meg hele veien. Og det er en trøst å tenke på: for jeg håper på at han bare var useriøs med meg hele veien. Mye lettere å tenke på.  . Han switcher jo i ordene og sier imot seg selv om en annen som du leser.. og dermed så er det årsaken til at jeg ble forvirret. 

Men akkurat det VET du jo. Han sa jo direkte til deg at han elsket en annen enn deg og ikke var seriøs med deg, dersom svaret til Babette lenger oppe her er riktig gjengitt? 

Glem alt dette, fyren ville ikke ha deg og du vil ikke ha han. 

Be om hjelp fra psykolog til å unngå at en tilsvarende fyr får makt over deg i framtiden. 

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, Kayia skrev:

Men akkurat det VET du jo. Han sa jo direkte til deg at han elsket en annen enn deg og ikke var seriøs med deg, dersom svaret til Babette lenger oppe her er riktig gjengitt? 

Glem alt dette, fyren ville ikke ha deg og du vil ikke ha han. 

Be om hjelp fra psykolog til å unngå at en tilsvarende fyr får makt over deg i framtiden. 

Det er sant. Jeg vet at han elsket ekssamboeren hans høyere enn meg. Det sier at da er det nok. Og ingen av oss vil ha hveandre uansett. Jeg ville bare ha selvtilliten og verdigheten tilbake, men jeg vil jo ikke ha han når han hadde en slik situasjon, og pratet slik som han gjorde og oppførte seg slik som han gjorde. Og jeg angrer på all sexen og all kontakten. Men gjort er gjort. Han har ikke sagt at han ikke var seriøs mot meg. Han påstår at han var i starten, men jeg tror han ikke. Men punktum. Vi går ikke på rundspinn om det .. blir for mye sirkel. Punktum punktum...  

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg er redd for at jeg ikke vil bli lyttet til, og at jeg vil møte noen som vil si at jeg er dusten i situasjonen jeg var i. Mens jeg ser på han som en dust uansett hva andre i tråden sier. Jeg synes at han er en stor drittsekk, og skal stå for det. For det hjelper ikke å unnskylde han. Andre her inne hadde nok synes at han var dust hadde de hatt samme erfaring med han, men dersom de møter han som en hyggelig mann ..(folk switcher) så vil de bedømme han som hyggelig såklart, samme hva jeg har erfart med han. Jeg er redd for å bli sett på som dusten av en psykriateren... Sånn har jeg det.. 

Han har ydmyket meg, og nedverdiget meg. Uten tvil!. Jeg er ikke ute etter at folk skal ta side men jeg mener at det jeg skriver er dusteoppførsel fra hans side. Han har sikkert sitt å si om meg og. Garantert: han har skrevet tidligere at jeg er en patetisk jævla løgner, og stalker osv, så vi har vel begge litt å si om hveandre. Altså han har sagt at jeg var veldig hyggelig, snill og en topp jente, helt til vi fortsatte med sex etter at det var slutt. Da begynte han å kalle meg det ene og det andre. Og skrive om meg på nettet . 

Ingen profesjonell terapaut vil ta imot deg slik du er redd for. Din eks har gått over dine grenser og du har følt deg krenket. En terapitime er ikke en rettsak der man må bevise skyld eller ikke. Her er du og dine opplevelser fokuset og målet er å hjelpe deg. 

Anonymkode: 57e26...388

[Kayia]

Jeg er veldig enig med Laban og anonym over her, en god psykolog vil ikke møte deg slik du frykter. Hva om du laster ned «Hos Petter» og hører foreksempel timene til Fredrik? Som du vil høre er psykologen interessert i å få tak i hva som er vanskelig for deg, i hvilke situasjoner du nedvurderer din egen verdi, i hvilke situasjoner det er vanskelig å sette grenser og hva du kan gjøre for å unngå at dine tanker gjør det vanskelig å snu den negative spiralen. 

https://radio.nrk.no/podcast/hos_peder/nrkno-poddkast-25572-129444-10012018015400

Slik Petter møter de fire personene kan du forvente å bli møtt på, altså med forståelse og et ønske fra psykologen om å kunne hjelpe deg. 

 

Endret 6. februar 2018 av Kayia

[Gjest Mina1]

Har kommet på noe positivt. Må bare oppdatere. Kommet på at den som ikke kan elske den verdifulle meg som den jeg er, den er jo ikke et tap  . Og den som ikke kan være vennlig mot meg og ville avslutte fiendtlig bare fordi vi ikke kunne ha sex mer eller forhold, har jo et problem. Jeg har ingen problemer med å være vennlig mot folk selv om jeg ikke skal ha mer sex eller forhold med de.

Ganske så mye mer positiv etter at jeg har roet meg godt ned i sofaen. Jeg har hatt så mye stress å gjøre. Mye arbeid for tiden, og mye å gjøre. Men nå føler jeg meg mer happy igjen  . Ser lysere på livet igjen! Og ser ikke så negativt på dette her lenger. Ser på det med en forståelse på en annen måte nå når jeg er i et bedre humør igjen. 

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[Kayia]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Har kommet på noe positivt. Må bare oppdatere. Kommet på at den som ikke kan elske den verdifulle meg som den jeg er, den er jo ikke et tap  . Og den som ikke kan være vennlig mot meg og ville avslutte fiendtlig bare fordi vi ikke kunne ha sex mer eller forhold, har jo et problem. Jeg har ingen problemer med å være vennlig mot folk selv om jeg ikke skal ha mer sex eller forhold med de.

Ganske så mye mer positiv etter at jeg har roet meg godt ned i sofaen. Jeg har hatt så mye stress å gjøre. Mye arbeid for tiden, og mye å gjøre. Men nå føler jeg meg mer happy igjen  . Ser lysere på livet igjen! Og ser ikke så negativt på dette her lenger. Ser på det med en forståelse på en annen måte nå når jeg er i et bedre humør igjen. 

Så du linken min? Skulle ønske du hørte litt på den før legetimen på fredag, slik at du trygges på at psykologisk behandling ikke er en rettsak, men en terapiform som skal bidra til å styrke deg for framtiden. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Har kommet på noe positivt. Må bare oppdatere. Kommet på at den som ikke kan elske den verdifulle meg som den jeg er, den er jo ikke et tap  . Og den som ikke kan være vennlig mot meg og ville avslutte fiendtlig bare fordi vi ikke kunne ha sex mer eller forhold, har jo et problem. Jeg har ingen problemer med å være vennlig mot folk selv om jeg ikke skal ha mer sex eller forhold med de.

Ganske så mye mer positiv etter at jeg har roet meg godt ned i sofaen. Jeg har hatt så mye stress å gjøre. Mye arbeid for tiden, og mye å gjøre. Men nå føler jeg meg mer happy igjen  . Ser lysere på livet igjen! Og ser ikke så negativt på dette her lenger. Ser på det med en forståelse på en annen måte nå når jeg er i et bedre humør igjen. 

Jeg ble litt skuffet jeg nå. Var veldig på ditt lag i denne laaange diskusjonen. Nesten 300 svar og nesten 3000 stk som har lest denne tråen. Trengte du bare å få lufte tankene dine eller ønsker du hjelp?. Jeg hadde en forakt for svakhet og ville aldri at noen som kjente meg skulle tro at jeg trengte psykolog. Jeg mente at jeg var for god til det og at det bare var å ta seg sammen og tenke positivt. Men de vanskelige følelsene kom tilbake igjen og igjen og igjen. Noen ganger lurer jeg på om jeg likte å fortelle de rundt meg om mine vonde opplevelser og få oppmerksomhet for det. Som det hadde blitt en del av min identitet og jeg ville egentlig innerst inne ikke helt gi slipp på det. Ikke før jeg etter hvert ble så plaget at jeg oppsøkte en psykolog. Da forstod jeg at det er mange ressurssterke og fornuftige mennesker som går i terapi og at de fleste har behov for å snakke med noen i blant. Det er ikke verre enn at man kan prøve og så avslutte når man vil. Jeg fikk i hvertfall god hjelp da jeg endelig svelgte min stolthet og trosset min frykt og ba om hjelp. Da jeg snakket om overgrep jeg hadde opplevd måtte jeg hele tiden unnskylde meg selv for å bry psykologen med « småting». Men psykologen sa at hun hadde mennesker i terapi for mye mindre alvorlige ting enn det jeg hadde opplevd. Og hun tok det jeg sa på alvor og hjalp meg til å få klarhet i det jeg hadde opplevd. Håper du ikke lar sjansen gå i fra deg på fredag. Spør om henvisning. 

Anonymkode: 57e26...388

[Gjest Xtra]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble litt skuffet jeg nå. Var veldig på ditt lag i denne laaange diskusjonen. Nesten 300 svar og nesten 3000 stk som har lest denne tråen. Trengte du bare å få lufte tankene dine eller ønsker du hjelp?.

Spot on, dette har gått i sirkel før. Frykter at Mina også denne gangen kommer til at dette skal hun takle fint alene, fordi hun mener hun burde klare det. Antakelig aller mest fordi hun er livredd for å ta et dypdykk i vanskelige følelser. 

 

Mina, jeg burde kanskje ikke skrive om deg i tredje person, men dette var like mye til deg. Håper virkelig du ber om, og tar i mot, hjelp.

[Gjest Mina1]

17 minutter siden, Kayia skrev:

Så du linken min? Skulle ønske du hørte litt på den før legetimen på fredag, slik at du trygges på at psykologisk behandling ikke er en rettsak, men en terapiform som skal bidra til å styrke deg for framtiden. 

Jeg forstår. 

Jeg vet ikke helt hva jeg lider av selv, og hvorfor jeg får iblant de dagene der jeg ikke klarer annet enn å tenke på alt det triste som er skjedd. Sitter liksom der å tenker: Er det kjærlighetssorg? Eller er det noe annet som gjør at det hele stopper seg opp i meg, og låser seg helt. 

Det som jeg har kommet frem til er at jeg ser at jeg er mer opptatt av måten jeg ble forlatt på, enn å ha mistet han som partner. Jeg følte at han aldri var min. Men det som var leit var måten vi skilles på. Den fikk meg ikke til å få fred i sjelen. Jeg kom meg ikke videre, men forsøkte uten å føle at jeg var "tilstede". 

Jeg ble ganske bitter for alle anmeldelsene til poltiiet som han kom med. Han anmeldte meg for det samme før, og tok kontakt for å møtes igjen for sex etter at politiet var ferdig med å behandle saken. Den ble henlagt.  Jeg var jo så dum og blind at jeg løp ut å hadde sex med han flere ganger etter den anmeldesen,  og så blir jeg anmeldt på nytt mange ganger igjen etter det igjen. Så det var så mye. Og så satt jeg igjen med den bitterheten og sinne etter alt dette her. Og samtidig så føler jeg det som om han har vunnet over meg siden det er han som anmeldte. Han skrev om meg som om han hadde vunnet. Men politiet sa at det har han ikke. Jeg er ikke dømt for noe som helst av de. Så det må jeg ikke tenke på. Jeg er veldig opptatt av å føle på de følelsene, og så tenker jeg nederlag at jeg liksom er en kriminell idiot ... men det foreligger ingen dom. 

Jeg tror også at det er flere følelser som stikker meg. Det er ikke bare denne erfaringen men erfaringer gjennom livets løp. Og at det er noe som jeg bør ta opp med en psykolog. Men selv om jeg skriver om dette her inne så synes jeg det er ganske vanskelig når jeg går ut med full identitet og skal fortelle dette til noen i virkeligheten.