Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[Gjest Mina1]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble litt skuffet jeg nå. Var veldig på ditt lag i denne laaange diskusjonen. Nesten 300 svar og nesten 3000 stk som har lest denne tråen. Trengte du bare å få lufte tankene dine eller ønsker du hjelp?. Jeg hadde en forakt for svakhet og ville aldri at noen som kjente meg skulle tro at jeg trengte psykolog. Jeg mente at jeg var for god til det og at det bare var å ta seg sammen og tenke positivt. Men de vanskelige følelsene kom tilbake igjen og igjen og igjen. Noen ganger lurer jeg på om jeg likte å fortelle de rundt meg om mine vonde opplevelser og få oppmerksomhet for det. Som det hadde blitt en del av min identitet og jeg ville egentlig innerst inne ikke helt gi slipp på det. Ikke før jeg etter hvert ble så plaget at jeg oppsøkte en psykolog. Da forstod jeg at det er mange ressurssterke og fornuftige mennesker som går i terapi og at de fleste har behov for å snakke med noen i blant. Det er ikke verre enn at man kan prøve og så avslutte når man vil. Jeg fikk i hvertfall god hjelp da jeg endelig svelgte min stolthet og trosset min frykt og ba om hjelp. Da jeg snakket om overgrep jeg hadde opplevd måtte jeg hele tiden unnskylde meg selv for å bry psykologen med « småting». Men psykologen sa at hun hadde mennesker i terapi for mye mindre alvorlige ting enn det jeg hadde opplevd. Og hun tok det jeg sa på alvor og hjalp meg til å få klarhet i det jeg hadde opplevd. Håper du ikke lar sjansen gå i fra deg på fredag. Spør om henvisning. 

Anonymkode: 57e26...388

Jeg vet ikke hva som feiler meg. Jeg vet bare at det bobler og koker i hodet, og iblant så eksploderer hodet i tanker, og de bare må ut. Er et eller annet inni hodet som ikke er bra. 

Men jeg er nå i et humør der jeg sier til meg selv: jeg kunne ønske at meg og min eks hadde avsluttet på vennlig plan. Og at det ikke ble som dette. Men slik er det ikke.. Ro deg ned med det Mina  . Slik tenker jeg akkurat nå. Altså en bedre dag!. 

Tror jeg var skadeskutt da jeg møtte på han fra tidligere opplevelser, men jeg kom meg videre fra de, og så blir jeg skadeskutt på nytt igjen og kontakten var lengre enn med de andre, og derfor satte det sine spor inni meg. Så jeg var vel en skadeskutt fugl fra før av. 

 

Endret 7. februar 2018 av Mina1

[Kayia]

5 timer siden, Mina1 skrev:

1. Jeg vet ikke helt hva jeg lider av selv, og hvorfor jeg får iblant de dagene der jeg ikke klarer annet enn å tenke på alt det triste som er skjedd. Sitter liksom der å tenker: Er det kjærlighetssorg? Eller er det noe annet som gjør at det hele stopper seg opp i meg, og låser seg helt. 

2. Det som jeg har kommet frem til er at jeg ser at jeg er mer opptatt av måten jeg ble forlatt på, enn å ha mistet han som partner. Jeg følte at han aldri var min. Men det som var leit var måten vi skilles på. Den fikk meg ikke til å få fred i sjelen. Jeg kom meg ikke videre, men forsøkte uten å føle at jeg var "tilstede". Jeg ble ganske bitter for alle anmeldelsene til poltiiet som han kom med. Han anmeldte meg for det samme før, og tok kontakt for å møtes igjen for sex etter at politiet var ferdig med å behandle saken. Den ble henlagt.  Jeg var jo så dum og blind at jeg løp ut å hadde sex med han flere ganger etter den anmeldesen,  og så blir jeg anmeldt på nytt mange ganger igjen etter det igjen. Så det var så mye. Og så satt jeg igjen med den bitterheten og sinne etter alt dette her. Og samtidig så føler jeg det som om han har vunnet over meg siden det er han som anmeldte. Han skrev om meg som om han hadde vunnet. Men politiet sa at det har han ikke. Jeg er ikke dømt for noe som helst av de. Så det må jeg ikke tenke på. Jeg er veldig opptatt av å føle på de følelsene, og så tenker jeg nederlag at jeg liksom er en kriminell idiot ... men det foreligger ingen dom. 

3. Jeg tror også at det er flere følelser som stikker meg. Det er ikke bare denne erfaringen men erfaringer gjennom livets løp. Og at det er noe som jeg bør ta opp med en psykolog. Men selv om jeg skriver om dette her inne så synes jeg det er ganske vanskelig når jeg går ut med full identitet og skal fortelle dette til noen i virkeligheten. 

1. Dersom du hører podcasten FØR du kommenterer mer vil du oppdage at to av de fire klientene hos Peder ikke har en lidelse/diagnose. Hvordan det er med deg vet ingen her inner, ei heller du, men det vil du få svar på i terapi. Kanskje er du som en av de to som ikke har en lidelse/diagnose, men som likevel har surret deg inn i en dårlig sirkel?

2. Bla-bla-bla i dag også, er det mulig?? Jeg må nesten spørre deg, tror du jeg har tungt for det? At jeg har hukommelsessvikt eller ganske enkelt ikke forstår det jeg leser? Jeg kan forsikre deg, jeg både husker og forstår og DETTE HAR DU SAGT 150 GANGER BARE I DENNE TRÅDEN, DROPP Å GJENTA DEG SELV!!!!  

3. Det tror jeg også. Igjen, lytt til podcasten. 

Endret 7. februar 2018 av Kayia

[Gjest Mina1]

1 time siden, Kayia skrev:

1. Dersom du hører podcasten FØR du kommenterer mer vil du oppdage at to av de fire klientene hos Peder ikke har en lidelse/diagnose. Hvordan det er med deg vet ingen her inner, ei heller du, men det vil du få svar på i terapi. Kanskje er du som en av de to som ikke har en lidelse/diagnose, men som likevel har surret deg inn i en dårlig sirkel?

2. Bla-bla-bla i dag også, er det mulig?? Jeg må nesten spørre deg, tror du jeg har tungt for det? At jeg har hukommelsessvikt eller ganske enkelt ikke forstår det jeg leser? Jeg kan forsikre deg, jeg både husker og forstår og DETTE HAR DU SAGT 150 GANGER BARE I DENNE TRÅDEN, DROPP Å GJENTA DEG SELV!!!!  

3. Det tror jeg også. Igjen, lytt til podcasten. 

Det er vel det at jeg følte at det er vanskelig å få med seg alt, og det å huske andres situasjoner på et forum .. det har jeg problemer med. Så sorry repeaten. 

Jeg klarer sjelden å huske andres situasjoner her inne. Veldig lite jeg husker.. Men det er vel fordi at alt blir så fjernt på et forum. Men noen sine situasjoner husker jeg litt av og bedre enn andre. Jeg vet ikke om du sliter med noe eller om du bare er her inne for å være på et forum for å skrive foreks...  Har ingen anelse om hva du skriver om her inne... 

Det er nok også sånn at er at har man opplevd å bli ignorert i visse situasjoner så begynner jeg igjen å gjenta meg selv og gjenta og gjenta... Altså at man tror at folk ikke forstår hva en mener osv. Men jeg gidder ikke å uttdype nærmere om det. 

Jeg tror at jeg egentlig er ganske frisk. Men at jeg sliter litt med negative erfaringer innen sosiale ting og tang som jeg har opplevd. 

Endret 7. februar 2018 av Mina1

[XbellaX]

11 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er vel det at jeg følte at det er vanskelig å få med seg alt, og det å huske andres situasjoner på et forum .. det har jeg problemer med. Så sorry repeaten. 

Jeg klarer sjelden å huske andres situasjoner her inne. Veldig lite jeg husker.. Men det er vel fordi at alt blir så fjernt på et forum. Men noen sine situasjoner husker jeg litt av og bedre enn andre. Jeg vet ikke om du sliter med noe eller om du bare er her inne for å være på et forum for å skrive foreks...  Har ingen anelse om hva du skriver om her inne... 

Det er nok også sånn at er at har man opplevd å bli ignorert i visse situasjoner så begynner jeg igjen å gjenta meg selv og gjenta og gjenta... Altså at man tror at folk ikke forstår hva en mener osv. Men jeg gidder ikke å uttdype nærmere om det. 

Jeg tror at jeg egentlig er ganske frisk. Men at jeg sliter litt med negative erfaringer innen sosiale ting og tang som jeg har opplevd. 

Sliter litt er vel en kolossal underdrivelse med tanke på de 4 siste døgnene?

Endret 7. februar 2018 av XbellaX

[påskelilje]

12 minutter siden, Mina1 skrev:

 

Jeg tror at jeg egentlig er ganske frisk. Men at jeg sliter litt med negative erfaringer innen sosiale ting og tang som jeg har opplevd. 

Det er ikke særlig friskt å være så opphengt som du er. Om det innbefatter en diagnose, aner jeg ikke.

Har du lyttet til podcasten nå?

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Sliter litt er vel en kolossal underdrivelse med tanke på de 4 siste døgnene?

Såklart, men jeg sliter mulig jo bare med noe som er helt unormalt å slite med og skulle være lett å fikse sies det i tråden lenger oppe. Altså dersom det er kjærlighetssorg så skulle jo det vært fikset lett. Men jeg føler ikke at det er helt det. Føler det er mer tapet av meg selv på en måte. Nei jeg vet ikke. Men trenger ikke å forstørre dette til å være et så stort problem heller. Da blir det bare verre. Jeg tror at dette er noe som lett kan fikses. 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, påskelilje skrev:

Det er ikke særlig friskt å være så opphengt som du er. Om det innbefatter en diagnose, aner jeg ikke.

Har du lyttet til podcasten nå?

Jeg tror at mange kan slite i visse situasjoner, og bli opphengt i noe om de opplever mye vanskelig rundt noe som er viktig for de i livet. Har dere vært der jeg er ? På et slikt ståsted? Noen som føler de har? Altså med tanke på opplevelser gjennom livet? 

Men nå gjør jeg som en lege sa en gang til meg tidligere. Det dummeste man kan gjøre om en situasjon er å skrive om det på et forum på nettet, for da blir det bare slik at man får kommentarer som får en til å føle seg mer unormal og sykere enn man faktisk er. Og det er vel sant. 

Endret 7. februar 2018 av Mina1

[XbellaX]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Såklart, men jeg sliter mulig jo bare med noe som er helt unormalt å slite med og skulle være lett å fikse sies det i tråden lenger oppe. Altså dersom det er kjærlighetssorg så skulle jo det vært fikset lett. Men jeg føler ikke at det er helt det. Føler det er mer tapet av meg selv på en måte. Nei jeg vet ikke. Men trenger ikke å forstørre dette til å være et så stort problem heller. Da blir det bare verre. Jeg tror at dette er noe som lett kan fikses. 

Du strever med mer enn en vanlig kjærlighetssorg (jeg mener for all del ikke at du er gal om du er redd for det, det er normalt å trenge hjelp i blant). Å oppsøke en behandler burde være høyt oppe på prioriteringslisten din om jeg skal ta dine innlegg på ramme alvor, noe jeg naturligvis gjør. 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Du strever med mer enn en vanlig kjærlighetssorg (jeg mener for all del ikke at du er gal om du er redd for det, det er normalt å trenge hjelp i blant). Å oppsøke en behandler burde være høyt oppe på prioriteringslisten din om jeg skal ta dine innlegg på ramme alvor, noe jeg naturligvis gjør. 

Jeg tror ikke legen vil si at jeg er helt unormal med at jeg satte meg fast i dette. Jeg tror at han vil ha forståelse for at slikt kan skje med tanke på alt som jeg har opplevd og gjennomgått, og at pga det så blir alt tynge for meg når jeg tenker å bevege meg ut på områder som minner om det som jeg har opplevd.  Det er min personlige tro. 

[Kayia]

22 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er vel det at jeg følte at det er vanskelig å få med seg alt, og det å huske andres situasjoner på et forum .. det har jeg problemer med. Så sorry repeaten. 

Jeg klarer sjelden å huske andres situasjoner her inne. Veldig lite jeg husker.. Men det er vel fordi at alt blir så fjernt på et forum. Men noen sine situasjoner husker jeg litt av og bedre enn andre. Jeg vet ikke om du sliter med noe eller om du bare er her inne for å være på et forum for å skrive foreks...  Har ingen anelse om hva du skriver om her inne... 

Det er nok også sånn at er at har man opplevd å bli ignorert i visse situasjoner så begynner jeg igjen å gjenta meg selv og gjenta og gjenta... Altså at man tror at folk ikke forstår hva en mener osv. Men jeg gidder ikke å uttdype nærmere om det. 

Jeg tror at jeg egentlig er ganske frisk. Men at jeg sliter litt med negative erfaringer innen sosiale ting og tang som jeg har opplevd. 

XbellaX og Påskelilje har allerede poengtert at du ikke sliter litt, så det trenger jeg ikke gjenta. 

Igjen: Logg av her og hør på podcasten - den er virkelig god  Jeg tror den kan dempe noen av redslene dine før du skal til legen på fredag, og den legetimen vil kunne være svært viktig for framtiden din. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Kayia skrev:

XbellaX og Påskelilje har allerede poengtert at du ikke sliter litt, så det trenger jeg ikke gjenta. 

Igjen: Logg av her og hør på podcasten - den er virkelig god  Jeg tror den kan dempe noen av redslene dine før du skal til legen på fredag, og den legetimen vil kunne være svært viktig for framtiden din. 

Jeg skal spørre legen om det er helt unormalt å slite med tanke innen dette som følge av det jeg har vært igjennom av opplevelser. Det blir jo interessant om det er unormalt eller ikke. Jeg har hørt om andre som ikke tør eller våger å gå på date igjen etter opplevelser de sitter inne med. De velger å være alene fordi de gir det opp fordi de har blitt så såret så mange ganger. Mens jeg gjør noe i motsetning til de: Jeg forsøker å tenke meg ut igjen på date tiltross for at jeg har hatt litt vel drøye og mange negative erfaringer og det er da jeg kjenner plagene mine kommer, fordi jeg har negative erfaringer med det. Det er ikke verre enn som så. 

Endret 7. februar 2018 av Mina1

[cilie]

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg skal spørre legen om det er helt unormalt å slite med tanke innen dette som følge av det jeg har vært igjennom av opplevelser. Det blir jo interessant om det er unormalt eller ikke. 

Svaret på det betinges av hvordan det spørres... 

Jeg mener du kan velge å kverne på dette i det uendelige, eller bestemme deg for at dette er det lite hensiktsmessig og slutte!

Slik du har fremstilt alt her, høres det jo alt annet enn normalt ut. Anmeldelser, kastet ut fra andre forum... osv. Det høres veldig spesielt ut - mildt sagt. 

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, cilie skrev:

Svaret på det betinges av hvordan det spørres... 

Jeg mener du kan velge å kverne på dette i det uendelige, eller bestemme deg for at dette er det lite hensiktsmessig og slutte!

Slik du har fremstilt alt her, høres det jo alt annet enn normalt ut. Anmeldelser, kastet ut fra andre forum... osv. Det høres veldig spesielt ut - mildt sagt. 

Okey så dere mener at jeg er sykelig opphengt i dette og at det er helt unormalt som følge av situasjonene mine. 

Og at normalt sett ville en dame som hadde opplevd det samme som meg løpt gledelig ut å datet og ikke tenkt på dette i det hele tatt? 

 

Endret 7. februar 2018 av Mina1

[cilie]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Okey så dere mener at jeg er sykelig opphengt i dette og at det er helt unormalt som følge av situasjonene mine. 

Og at normalt sett ville en dame som hadde opplevd det samme som meg løpt gledelig ut å datet og ikke tenkt på dette i det hele tatt. 

Hva er det å tenke på da? Du ble anmeldt av han...?!? Er ikke dét nok til å gå videre? Savner du han - har du kjærlighetssorg? 

Å løpe ut å date har vel ikke noe m det å gjøre? De fleste av mine venner som er alene har ikke noe date-maraton.

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, cilie skrev:

Hva er det å tenke på da? Du ble anmeldt av han...?!? Er ikke dét nok til å gå videre? Savner du han - har du kjærlighetssorg? 

Å løpe ut å date har vel ikke noe m det å gjøre? De fleste av mine venner som er alene har ikke noe date-maraton.

Jeg savner ikke det han har bevist meg at han er. Jeg føler bare at jeg forsøker å gå ut å date igjen, også låser deg seg som nå når jeg tenker på det. Jeg tenker på de dårlige erfaringene mine, og blir stresset og det låser seg helt. Men utenom det så har jeg det bra. 

[påskelilje]

Nå blir jeg nesten sint på deg!

Det er da fullstendig irrelevant om dette er normalt eller ikke. Du strever i nåtiden pga noe i fortiden. Det hemmer deg nå. Og du grubler deg syk og fortvilet.

Du skal ikke spør legen om det er unormalt eller ikke. Du skal si til legen at du trenger profesjonell hjelp fordi du ikke takler dette selv.

Nå logger du av og lytter til det Kayia linket til. Og så øver du deg foran speilet på å si til legen at du trenger hjelp.

 

[XbellaX]

24 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tror ikke legen vil si at jeg er helt unormal med at jeg satte meg fast i dette. Jeg tror at han vil ha forståelse for at slikt kan skje med tanke på alt som jeg har opplevd og gjennomgått, og at pga det så blir alt tynge for meg når jeg tenker å bevege meg ut på områder som minner om det som jeg har opplevd.  Det er min personlige tro. 

Du misforstår meg, kanskje jeg ordlegger meg klønete. Nei, det er ikke unormalt det du strever med -men det er ikke normalt å streve så mye som du skriver at du gjør akkurat nå

Endret 7. februar 2018 av XbellaX

[Kayia]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Jeg skal spørre legen om det er helt unormalt å slite med tanke innen dette som følge av det jeg har vært igjennom av opplevelser. 

Hvorfor skal du spørre om det? Dersom legen sier ja, vil du da tenke at det er greit å holde på to år til med disse gnagende tankene?

Dette har jeg hatt lyst til å si til deg lenge, og jeg har indirekte prøvd å utfordre deg på det. Jeg er imidlertid litt i tvil om det er noen vits i å kommentere det, for det virker ikke som du leser og reflekterer over svarene du får her inne, men bare tenker på hva du selv har behov for å si. Det gjør det ganske frustrerende og vanskelig å ha en hjelpende og fruktbar dialog med deg.  

Jeg skal imidlertid gjøre et forsøk til

Av og til virker det som det er viktigere for deg å få anerkjennelse for at du ikke overreagerer eller at du ikke reagerer feil enn å reagere fruktbart og sunt for deg. Når du ikke blir trodd eller får medhold virker det som du går litt i stå, og det blir mer viktig for deg å "bevise" at følelsene eller reaksjonene dine er normale enn å reflektere om hvorvidt de er ødeleggende for livskvaliteten din. Dette blir så viktig at du ikke legger merke til at det ikke er reaksjonene dine folk kommenterer, men hvordan reaksjonene dine påvirker livet og livskvaliteten din. 

I slike tilfeller pleier du å hente inn "vitner", som skal tjene den hensikt å støtte at din oppfatning eller din reaksjon er normal eller riktig. Dette kan være legen, kolleger, noen som er innom butikken, "de" på treningsstudioet, - ja til og med "alle". Ofte begynner det forsiktig, som at noen har sagt "sånn og sånn" og derfor kan ikke du ha vært helt på viddene, men får du motbør blir du bare mer og mer insisterende. Tilslutt insisterer du på at "alle" har bekreftet ditt syn, men siden du ikke husker helt fra tråd til tråd blir det ofte bare krøll. "Alle" kan jo ikke både ha sagt at du baaaare er "solid, sunn og sterk", når "alle" i neste tråd har sagt at du er "naiv, lettlurt og et lett offer" sant, og "alle" kan ikke ha sagt at "du er så vakker" samtidig som "alle" har sagt at "du er tjukk"  

Jeg syns fremdeles det er rart at en lege har vært "sjokkert" uten å gjøre noe når du har fortalt om en fortid med vold og mishandling samtidig som du har beskrevet hangup'en din. Dette må du sørge for å unngå i morgen. Som jeg sa tidligere - dersom det er sånn at legen var (eller blir) sjokkert (også på fredag) er det lite du kan bruke dette til. Det du har behov for er at fastlegen sørger for å få deg til psykolog. Som XbellaX og Påskelilje nettopp har gjentatt: Du sliter ikke litt, du sliter deg ut! 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Du misforstår meg, kanskje jeg ordlegger meg klønete. Nei, det er ikke unormalt det du strever med -men det er ikke normalt å streve så mye som du skriver at du gjør akkurat nå

Jeg sier at det som satte meg fast også var det at han anmeldte meg tidligere, og var som nå. Kom tilbake til meg etterpå, og sa at han ville skvære opp, og ville i tillegg ha camsex. Og så begynner han å skrive til meg at han er sur på meg, og truer med at han skal lage problemer for andre som jeg kjenner om jeg ikke gjør som han sier, og så blir vi venner igjen, og han spør om vi kan treffes for sex. Vi treffes og hadde sex noen ganger, og så ignorert han meg. Jeg tenkte også litt på at han gjerne ville skvære opp igjen og kvernet litt mye på det og..men jeg ville ikke hatt sex denne gangen. 

Men okey .. tenk at det er meg det er noe i veien med dere om dere vil. Jeg bør slutte å tenke på det, og det vet jeg, men jeg sliter litt med tankene i det jeg tenker på å date igjen. Sorry ! sånn er det. Jeg har hørt om mange andre jeg kjenner som sier at de ikke vil gå på date fordi de har bare dårligere erfaringer med det, så jeg er ikke alene om å ha dårlige erfaringer iallefall. 

Bare si hva dere vil  .  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg skal spørre legen om det er helt unormalt å slite med tanke innen dette som følge av det jeg har vært igjennom av opplevelser. 

Det er helt normalt å slite med vanskelige følelser etter de opplevelsene du har hatt. På samme måte som det er helt normalt å slite etter overgrep, vold , psykisk misshandling og andre traumer. Psykologer er trent til å behandle akkurat slike problemer. Psykologer har sine merkelapper som de bruker i sin arbeidshverdag. Ikke vær så bekymret for diagnoser. Jeg vet ikke om kjærlighetssorg er ditt hovedproblem. Jeg mener heller ikke at du er « gal» eller unormal . Men jeg tror at du har blitt utsatt for dårlig behandling. Etter min mening kanskje vold og overgrep. (Uansett om man kan gjemme seg bak en ekstrem form for sex og tenke at det er greit). Gi deg selv denne gaven og oppsøk hjelp. Kanskje du da kan finne fred i denne situasjonen og møte en ny mann på en god og sunn måte. 

Anonymkode: 57e26...388