Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[Lillemus]

22 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg skal gå innom politiet og si at jeg er skyldig i morgen. 

Ærlig talt - skjerp deg og ta frem den Mina du er når du er i bedre perioder. Dette er bare tøys og det vet du godt. Det er ingen som har sagt at han er svigermors drøm, men "it takes two to tango", hvem som har mest og minst skyld i bruddet er det ingen her som kan si noe om, men at dere begge to nok var delaktige i det er det lite tvil om, tror nå jeg.

Du har ingenting på politistasjonen å gjøre, men gå til den avtalte legetimen, forklar for legen din at du har prøvd siden du var hos ham sist, men at du ikke klarer dette på egenhånd, men trenger å bli henvist til noen å snakke med. Det er ikke noe svakhetstegn å søke hjelp, tvert i mot.

[Gjest Mina1]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ble du anmeldt for SMS-sjikane til Politiet da?

Anonymkode: ac6d9...601

Dersom politiet mener at jeg er skyldig så bør de dømme meg. De mente at han var del i det selv men jeg får be de dømme meg da. 

[umakenverdt]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Han var perfekt og snill. Det er meg som en den som skyldes bruddet og anmeldelsene . Så nå kommer jeg til å prate med politiet og be de dømme meg. Det er det rette om dette er min skyld. 

Kjære Mina

Ser du selv at dette er en uhensiktsmessig måte å tenke på? At det ikke fører deg fremover? At det hadde vært bedre om du klarte å forholde deg til fortiden på en ny måte?

Dette er ikke en anklage på at du ikke får det til, vi mennesker er irrasjonelle vesener og det krever mye å klare å endre tankemønster. Vi er mange som må ha hjelp til å utvikle mer hensiktsmessige måter å tenke på.

Jeg mener også det er en vesentlig forskjell mellom selvbebreidelse som du virker å ha rotet det veldig inn i det siste, og å se på en situasjon på en konstruktiv måte for å forsøke å komme seg videre. Alle mennesker gjør både smarte og dumme valg, det er menneskelig og måten man lærer på. Det viktige er hva man trekker ut av det av læring, ikke hvem som har skyld. 

Du har vært utsatt for situasjoner som har vært vanskelige for deg, men ut fra de innleggene jeg har lest fra deg, er det et blindspor å kun fokusere på skyld og hvem som har gjort hva, selv om jeg forstår at det kan føles slik for deg. Jeg er selv av typen som har levd på bekreftelser (på at man er verdt noe, på at man ikke gjør feil, ikke har skyld osv) som livbøyer, og det er ikke en måte å leve på i lengden selv om det virker som der og da. Jeg jobber selv med dette og skjønner det er vanskelig, men man kan ikke leve på livbøyer.  Det beste er om man kommer seg på land!

Kanskje du kunne hatt nytte av å lese litt om metakognitiv terapi?

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Lillemus skrev:

Ærlig talt - skjerp deg og ta frem den Mina du er når du er i bedre perioder. Dette er bare tøys og det vet du godt. Det er ingen som har sagt at han er svigermors drøm, men "it takes two to tango", hvem som har mest og minst skyld i bruddet er det ingen her som kan si noe om, men at dere begge to nok var delaktige i det er det lite tvil om, tror nå jeg.

Du har ingenting på politistasjonen å gjøre, men gå til den avtalte legetimen, forklar for legen din at du har prøvd siden du var hos ham sist, men at du ikke klarer dette på egenhånd, men trenger å bli henvist til noen å snakke med. Det er ikke noe svakhetstegn å søke hjelp, tvert i mot.

Jeg mener at det ikke var et forhold engang. For hadde det vært det så ville han ikke sagt at eksen var nummer 1 fremfor meg. 

[laban]

41 minutter siden, Mina1 skrev:

Så mulig det rette er å tenke at jeg mistet en bra ordentlig mann og at bruddet er min skyld. Og at han handlet perfekt i situasjonen. Og så gå ned på politistasjonen å be dem arrestere meg fordi min adferd kan ikke ha vært bra?

Nei, det er ikke det rette å tenke og heller ikke det rette å gjøre. Du skal ha bra negativ innstilling for å trekke de konklusjonene der, ut fra svarene du har fått her.

[Gjest Mina1]

23 minutter siden, laban skrev:

Nei, det er ikke det rette å tenke og heller ikke det rette å gjøre. Du skal ha bra negativ innstilling for å trekke de konklusjonene der, ut fra svarene du har fått her.

Innerst inne så mener jeg at det rette å tenke er at dette forholdet var ikke bra for meg med tanke på hans ord og situasjon. 

Og at jeg ikke må dømme meg selv ned og nord over selve bruddet for forholdet var feil fra starten. 

Jeg tenker også at jeg burde ikke ha gått inn i denne relasjonen og burde heller ikke hatt sex med han etter at han dumpet meg

Jeg var snill og hyggelig med han under treffene. Jeg maste ikke på han selv om han gikk kl 3 på natten fordi han ville sove hjemme hos seg. Jeg aksepterte mye. Men når han ignorerte meg så skrev jeg for mye mailer om å slutte av på en verdi måte istedet for måten det skjedde på. Og så gikk jeg i sirkel slik som her inne. Det var en feil reaksjon av meg. Punktum. Men jeg reagerte tungt etter bruddet. 

Ferdig med det. Jeg kan ikke hate meg selv lenger. Det blir jeg bare syk av. Og uansett hele situasjonen med personen var feil for meg. Og jeg kunne anmeldt han også men jeg var ikke ute etter noe konflikt og ønsket bare en verdigere slutt. Punktum. Dere får mene hva dere vil om meg. 

 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[ISW]

Ååå, steng denne tråden! Øynene mine blør snart!!!!

[Gjest Mina1]

11 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Ååå, steng denne tråden! Øynene mine blør snart!!!!

Jeg følte bare å beskytte meg selv mot at jeg føler meg sett på som kriminell. Så jeg slutter heretter å skrive på forumet. 

[ISW]

11 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg følte bare å beskytte meg selv mot at jeg føler meg sett på som kriminell. Så jeg slutter heretter å skrive på forumet. 

Ok

[AnonymBruker]

Jeg prøver å forstå alle dere som svarer innpå her. HELT ÆRLIG. Dere ser at hun har et problem og klarer bare ikke å la være å gni det inn igjen og igjen hva dere mener om henne. Det er faktisk også opp til alle som svarer å stoppe. Men dere klarer det ikke , dere bare måååå fortelle hva dere mener. Dere er ufine og nedlatende i kommentarene. Jeg mister bare respekten for dere innpå her. 

Anonymkode: 57e26...388

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å forstå alle dere som svarer innpå her. HELT ÆRLIG. Dere ser at hun har et problem og klarer bare ikke å la være å gni det inn igjen og igjen hva dere mener om henne. Det er faktisk også opp til alle som svarer å stoppe. Men dere klarer det ikke , dere bare måååå fortelle hva dere mener. Dere er ufine og nedlatende i kommentarene. Jeg mister bare respekten for dere innpå her. 

Anonymkode: 57e26...388

Må bare svare deg fordi du fikk meg på positive tanker. Enig med deg. Det er derfor jeg fortsatte å skrive. Du har helt rett i alt du skriver. Takk for forståelsen. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

Hei Mina. Du er et fargerikt og hyggelig innslag på DOL. Du startet mange hyggelige tråder og er flink til å følge opp når du får svar. Ville være trist om du slutter. Jeg tror også at du vil klare å komme ut av  dette vanskelige du strir med hvis du får god hjelp. Den måten du har blitt møtt på innpå her er er ikke representativt for hvordan en psykolog vil møte deg. Du fortjener skikkelig hjelp av en profesjonell og trygg person . Jeg oppfordrer deg til å be om en henvisning i morgen. Jeg har selv gått gjennom tøffe ting og jeg forstår at du føler behov for å forsvare deg når du føler deg angrepet. Ønsker deg bare godt. 

Anonymkode: 57e26...388

[emilie321]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Dersom politiet mener at jeg er skyldig så bør de dømme meg. De mente at han var del i det selv men jeg får be de dømme meg da. 

Har snart ikke flere ord til dette jeg.

Mina, vær så snill å gå til legen imorgen å be om en henvisning til psykolog. Ikke for å finne ut hvem som hadde skyld i hva, men for at du skal bli hel igjen å få det bra.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Ååå, steng denne tråden! Øynene mine blør snart!!!!

Hvorfor lar du ikke bare være å lese? 

Anonymkode: 7d0e5...fbe

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Dersom politiet mener at jeg er skyldig så bør de dømme meg. De mente at han var del i det selv men jeg får be de dømme meg da. 

Politiet dømmer ingen.

Anonymkode: ac6d9...601

[Nicklusheletida]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette er mer underlig tankegang enn Mina. De fleste kan ikke slå av og på følelser etter når det er praktisk og upraktisk. 

Anonymkode: 0773a...d39

Skrev jeg det, at følelser kan slås av og på ? 

 

[Gjest Gargamel]

3 timer siden, Mina1 skrev:

Ja men er det riktig av meg å skylde på meg selv for bruddet? Altså ta skyld i at hele bruddet er min skyld alene?

Nei. Jeg synes de tankene tyder på et fenomenalt lavt selvbilde med tanke på hva slags forhold det var.

[Trine]

4 timer siden, Mina1 skrev:

Ja men er det riktig av meg å skylde på meg selv for bruddet? Altså ta skyld i at hele bruddet er min skyld alene?

Nå skal jeg lære deg et nytt ord. Skylddeling! Det betyr at det ikke kun er den ene eller kun den andre, som har skylden. I ditt tilfelle har det overhode ingenting å si hvem som har skyld i hva. Fyren var ikke bra for deg. Du har selv sagt at du ikke burde inngått et forhold med han. Nå er du kvitt han og trenger ikke bruke mer energi på han. Uansett, det var sikkert ikke bare hans eller bare din skyld, det som skjedde.

4 timer siden, Mina1 skrev:

Så mulig det rette er å tenke at jeg mistet en bra ordentlig mann og at bruddet er min skyld. Og at han handlet perfekt i situasjonen. Og så gå ned på politistasjonen å be dem arrestere meg fordi min adferd kan ikke ha vært bra?

Syns du han var en bra og ordentlig mann? Har noen sagt til deg at han var en bra og ordentlig mann? Syns du han handlet perfekt i situasjonen? Har noen sagt til deg at han handlet perfekt? Tror du man blir arrestert for en adferd som ikke er helt bra? I så fall kjenner jeg ingen som ikke burde sitte inne nå.

[Gjest Mina1]

1 time siden, Gargamel skrev:

Nei. Jeg synes de tankene tyder på et fenomenalt lavt selvbilde med tanke på hva slags forhold det var.

Tror du forstår meg. Jeg ser det selv. Jeg ser at årsaken til at jeg rotet meg inn i en situasjon som gikk under kravene til hva jeg var ute etter, var at jeg hadde ganske lavt selvbilde. Pga dette så skulle han vært dumpet før han dumpet meg, så forholdet var egentlig ikke et forhold. Og tilslutt så var det bare et sexforhold - noe som ikke er verdt en tanke lenger egentlig. 

Jeg hadde en veldig hard oppvekst på skolen, men skjulte det for familien min fordi jeg var redd fordi at jeg ville skåne de fra å vite hvordan jeg hadde det. Jeg husker at jeg gruet meg til hver dag på skolen. Forsøkte til og med å skade meg selv for å få slippe å gå på skolen. Jeg forsøkte å få innpass, og da fikk jeg vite at ingen i klassen ville ha noe som helst med meg å gjøre. Det sto flokker på hver side av meg og de visket og slengte stygge kommentarer til meg i friminuttene. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom oppveksten med å stå alene ensomt hver dag i friminuttene og samtidig bli kastet pinner på, stener, og så ble jeg mobbet osv. Jeg var innpå tanken om det å ta sitt liv for det, men jeg ville ikke, for jeg var for glad i min mor, far og familie. Dette kan ha preget meg for det er et minne som alltid lever i meg. Minne om den ensomheten jeg følte... og det å føle seg anderledes og ganske så utenfor.. Årsaken til mobbingen var at jeg var beskjeden og sjenert, og i motsetning til her inne så våget jeg ikke å si et ord omtrent på skolen.. Jeg var utrolig sjenert. Jeg fikk høre mye at andre barn synes det var rart at jeg ble satt utenfor fordi jeg så pen ut. Men jeg var som sagt beskjeden og sjenert. Jeg var veldig omtenksom og veslevoksen. I voksen alder så kjenner jeg på de følelsene om utryggheten på andre, og jeg føler at jeg lett forsøker å gjøre alle tilfreds og glade så godt jeg kan, og jeg kan gå over mine egne grenser og finne meg i ting som jeg ikke burde fordi jeg stolte lite på meg selv sosialmessig i voksen alder. Mulig derfor jeg reagerer så dårlig etter at eksen min ønsket meg til helvete, og ignorerte. Jeg vet at jeg burde aldri sendt han mailer hvor jeg ba om å snakke ut om noe, og jeg burde som sagt aldri skrevet om dette her og spinnet sånn på det som jeg har gjort. Jeg spinnet på det fordi han ikke ville ta en eneste samtale om det. Og det er beklagelig at jeg gjorde. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Tror du forstår meg. Jeg ser det selv. Jeg ser at årsaken til at jeg rotet meg inn i en situasjon som gikk under kravene til hva jeg var ute etter, var at jeg hadde ganske lavt selvbilde. Pga dette så skulle han vært dumpet før han dumpet meg, så forholdet var egentlig ikke et forhold. Og tilslutt så var det bare et sexforhold - noe som ikke er verdt en tanke lenger egentlig. 

Jeg hadde en veldig hard oppvekst på skolen, men skjulte det for familien min fordi jeg var redd fordi at jeg ville skåne de fra å vite hvordan jeg hadde det. Jeg husker at jeg gruet meg til hver dag på skolen. Forsøkte til og med å skade meg selv for å få slippe å gå på skolen. Jeg forsøkte å få innpass, og da fikk jeg vite at ingen i klassen ville ha noe som helst med meg å gjøre. Det sto flokker på hver side av meg og de visket og slengte stygge kommentarer til meg i friminuttene. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom oppveksten med å stå alene ensomt hver dag i friminuttene og samtidig bli kastet pinner på, stener, og så ble jeg mobbet osv. Jeg var innpå tanken om det å ta sitt liv for det, men jeg ville ikke, for jeg var for glad i min mor, far og familie. Dette kan ha preget meg for det er et minne som alltid lever i meg. Minne om den ensomheten jeg følte... og det å føle seg anderledes og ganske så utenfor.. Årsaken til mobbingen var at jeg var beskjeden og sjenert, og i motsetning til her inne så våget jeg ikke å si et ord omtrent på skolen.. Jeg var utrolig sjenert. Jeg fikk høre mye at andre barn synes det var rart at jeg ble satt utenfor fordi jeg så pen ut. Men jeg var som sagt beskjeden og sjenert. Jeg var veldig omtenksom og veslevoksen. I voksen alder så kjenner jeg på de følelsene om utryggheten på andre, og jeg føler at jeg lett forsøker å gjøre alle tilfreds og glade så godt jeg kan, og jeg kan gå over mine egne grenser og finne meg i ting som jeg ikke burde fordi jeg stolte lite på meg selv sosialmessig i voksen alder. Mulig derfor jeg reagerer så dårlig etter at eksen min ønsket meg til helvete, og ignorerte. Jeg vet at jeg burde aldri sendt han mailer hvor jeg ba om å snakke ut om noe, og jeg burde som sagt aldri skrevet om dette her og spinnet sånn på det som jeg har gjort. Jeg spinnet på det fordi han ikke ville ta en eneste samtale om det. Og det er beklagelig at jeg gjorde. 

Legger du selv merke til at du gjentar det samme du har skrevet uttallige ganger? Vi som har fulgt deg lenge kjenner historien. 

Anonymkode: 7d0e5...fbe