Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[Gjest Mina1]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei Mina. Du er et fargerikt og hyggelig innslag på DOL. Du startet mange hyggelige tråder og er flink til å følge opp når du får svar. Ville være trist om du slutter. Jeg tror også at du vil klare å komme ut av  dette vanskelige du strir med hvis du får god hjelp. Den måten du har blitt møtt på innpå her er er ikke representativt for hvordan en psykolog vil møte deg. Du fortjener skikkelig hjelp av en profesjonell og trygg person . Jeg oppfordrer deg til å be om en henvisning i morgen. Jeg har selv gått gjennom tøffe ting og jeg forstår at du føler behov for å forsvare deg når du føler deg angrepet. Ønsker deg bare godt. 

Anonymkode: 57e26...388

Takker så mye til deg for de gode ordene dine. Ordene dine styrker meg i troen på meg selv. Du viser til å se meg for den situasjonen jeg er i og åpenheten min om den ( selv om jeg burde holde stille om dette, men hodet har kvernet så forferdelig at jeg ikke fikk fred) . Jeg håper på at en psykolog kan hjelpe meg på den måten som du sier videre om jeg våger å ta dette opp med en psykolog. Slik som du sier: møte meg for den jeg er, møte meg for den situasjonen jeg har kommet i. 

Setter høy pris på dine kommentarer som får meg til å føle meg trygg på å gjerne kunne prate med psykolog og hjelpeapparater om det. Takker så mye. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legger du selv merke til at du gjentar det samme du har skrevet uttallige ganger? Vi som har fulgt deg lenge kjenner historien. 

Anonymkode: 7d0e5...fbe

Det er ikke meningen å gjenta... men det er vel en del av psyken min som er blitt sånn.... Altså noe jeg ikke helt har klart å styre.. pga jeg føler for å forsvare meg hele tiden desverre... Jeg er veldig i forsvar om dagene.. Beklager det. Jeg er dårlig å formulere meg og tror ofte at ingen får alt helt med seg. Men dette hadde ikke noe med forholdet.

Jeg ble slik etter at det ble slutt/ altså når han ignorerte meg. Altså en repeatsirkel hvor jeg ikke forsto noe som helst av situasjonen og alt gikk i sirkel for meg.  Jeg kom i et tankekaos hvor alle tankene om hva som skjedde gikk i repeat. Altså etter bruddet så gikk tankene i repeat.. reaksjonen etter det... Beklager det. Før det da meg og eksen møttes og gikk på kino, turer i byen, ut å spiste osv, så tror jeg ikke at eksen hørte meg fortelle slike ting som dette i repeat hele tiden for vi pratet om helt andre ting..: om filmen vi skulle se, hva vi skulle gjøre på osv. Men ikke om problemene som kom opp etter bruddet. Så noe skjedde med meg etter bruddet. Han sa jo det til meg i det han sa at forelskelsen tok slutt: at jeg er en positiv, snill, hyggelig, fin jente, med helt topp kvaliteter som personlighet og alt det andre. Alt var topp, men forelskelsen tok slutt pga sin usikkerhet på mine følelser for han i starten av forholdet, men at han hadde ventet på å fortelle det i en god del måneder, og at han ville fortsette å ha sex, - noe som er min feil at jeg fortsatte med, og så gikk alt rett på tryne på en måte i det han vil avslutte alt på en måte som jeg oppfattet som sur. Og da ble jeg et tankesurr. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[ColaZero]

8 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er ikke meningen å gjenta... men det er vel en del av psyken min som er blitt sånn.... Altså noe jeg ikke helt har klart å styre.. pga jeg føler for å forsvare meg hele tiden desverre... Jeg er veldig i forsvar om dagene.. Beklager det. Jeg er dårlig å formulere meg og tror ofte at ingen får alt helt med seg. Men dette hadde ikke noe med forholdet.

Jeg ble slik etter at det ble slutt/ altså når han ignorerte meg. Altså en repeatsirkel hvor jeg ikke forsto noe som helst av situasjonen og alt gikk i sirkel for meg.  Jeg kom i et tankekaos hvor alle tankene om hva som skjedde gikk i repeat. Altså etter bruddet så gikk tankene i repeat.. reaksjonen etter det... Beklager det. Før det da meg og eksen møttes og gikk på kino, turer i byen, ut å spiste osv, så tror jeg ikke at eksen hørte meg fortelle slike ting som dette i repeat hele tiden for vi pratet om helt andre ting..: om filmen vi skulle se, hva vi skulle gjøre på osv. Men ikke om problemene som kom opp etter bruddet. Så noe skjedde med meg etter bruddet. Han sa jo det til meg i det han sa at forelskelsen tok slutt: at jeg er en positiv, snill, hyggelig, fin jente, med helt topp kvaliteter som personlighet og alt det andre. Alt var topp, men forelskelsen tok slutt pga sin usikkerhet på mine følelser for han i starten av forholdet, men at han hadde ventet på å fortelle det i en god del måneder. 

Hei.

Jeg har lest hele tråden. En god stund siden jeg har vært her inne så jeg ble litt paff over at dette fremdeles er et tema. Ønsker deg lykke til hos legen i morgen. Håper du greier å formidle ditt behov om hjelp uten at det blir farget av både det ene eller det andre slik at legen ikke forstår alvoret.

Det er veldig forskjell i måten du skriver fra den ene dagen til den andre. Aggressivitet, skrivefeil og ordvalg. Man kan nesten kjenne hvordan følelsene dine endrer seg fra den ene dagen til den andre, det kommer nesten ut av skjermen. Svarene nå er behersket, det er lite skrivefeil, måten du setter sammen ord i setninger er riktigere.

Jeg tenker litt/føler litt. Du har snakket litt om alkoholbruk. Jeg har ikke oppfattet det som misbruk, men du har ved et par anledninger sagt at du bruker øl/sider innimellom for å slappe av og at du har tenkt på at denne bruken ikke må utarte seg. Altså slik jeg har oppfattet det, ikke mengden, men at du på en måte selvmedisinerer deg med alkohol og at du selv er klar over at dette ikke er smart. Bra at du har tenkt disse tankene.

Jeg lurer på om noen av svarene i tråden enkelte ganger er skrevet etter at du har tatt en øl eller to?

[Gjest Mina1]

1 time siden, ColaZero skrev:

Hei.

Jeg har lest hele tråden. En god stund siden jeg har vært her inne så jeg ble litt paff over at dette fremdeles er et tema. Ønsker deg lykke til hos legen i morgen. Håper du greier å formidle ditt behov om hjelp uten at det blir farget av både det ene eller det andre slik at legen ikke forstår alvoret.

Det er veldig forskjell i måten du skriver fra den ene dagen til den andre. Aggressivitet, skrivefeil og ordvalg. Man kan nesten kjenne hvordan følelsene dine endrer seg fra den ene dagen til den andre, det kommer nesten ut av skjermen. Svarene nå er behersket, det er lite skrivefeil, måten du setter sammen ord i setninger er riktigere.

Jeg tenker litt/føler litt. Du har snakket litt om alkoholbruk. Jeg har ikke oppfattet det som misbruk, men du har ved et par anledninger sagt at du bruker øl/sider innimellom for å slappe av og at du har tenkt på at denne bruken ikke må utarte seg. Altså slik jeg har oppfattet det, ikke mengden, men at du på en måte selvmedisinerer deg med alkohol og at du selv er klar over at dette ikke er smart. Bra at du har tenkt disse tankene.

Jeg lurer på om noen av svarene i tråden enkelte ganger er skrevet etter at du har tatt en øl eller to?

Jeg sitter å skriver kjappt på maskinen uten å sitte å tenke over formuleringen av ordene. Jeg er ganske kjapp på tastaturet med touchmetoden. Var en av de kjappeste i klassen i hurtighetsstest. Men jeg skriver her inne uten å sitte å bruke tid på formuleringen. 

Jeg drikker ikke mer enn toppen 4 bokser med alkohol hver uke. Altså 2 om fredagen, og 2 om lørdagen. Og det har ingenting med svarene i tråden å gjøre. 

Svarene er ikke skrevet etter å ha tatt meg en øl eller to. Jeg skriver veldig hurtig. Sluntrer når jeg skriver. Kunne brukt lengre tid med formulering. 

Og som sagt: Noe har satt seg fast psykisk hos meg i etterkant av et brudd. Det er noe der som jeg aldri har klart å få bukt på som har låst seg litt og det er det dere ser i tråden. Men jeg forstår godt at det ikke burde ha låst seg, fordi dette var noe jeg ikke burde brukt et sekund på å tenke på. Det var ikke verdt det. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[ColaZero]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg kan si at jeg sitter å skriver kjappt på maskinen uten å sitte å tenke over formuleringen av ordene. Jeg er ganske kjapp på tastaturet med touchmetoden. Var en av de kjappeste i klassen i hurtighetsstest. Men jeg skriver her inne uten å sitte å bruke tid på formuleringen. 

Jeg drikker ikke mer enn toppen 4 bokser med alkohol hver uke. Altså 2 om fredagen, og 2 om lørdagen. Og det har ingenting med svarene i tråden å gjøre. 

Svarene er ikke skrevet etter å ha tatt meg en øl eller to. Jeg skriver veldig hurtig. Sluntrer når jeg skriver. Kunne brukt lengre tid med formulering. 

Det er vel sinnsstemningen din som påvirker formulering etc. også, tror jeg. Nå er du jo rolig og skriver bra 

 

[Gjest Mina1]

12 minutter siden, ColaZero skrev:

Det er vel sinnsstemningen din som påvirker formulering etc. også, tror jeg. Nå er du jo rolig og skriver bra 

 

Jeg var en gang i kontakt med psykologer pga angst. De sa til meg at de hadde ekstremt mange pasienter som ikke taklet bruddsituasjoner som måtte innlegges. Jeg var ikke i brudd den gangen. Og var samboer. Det var rart sa jeg. Rart?, sa sykepleieren. Ja, rart at de ikke takler et brudd. Det bør man jo kunne takle fint. Da sa sykepleieren til meg: Vet du hva, du har tidligvis ikke opplevd det du. Men det er utrolig mange som har det forferdelig vondt etter et brudd, og må ha hjelp til å takle det, for det sitter de i en dyp krise. Okey, jeg forstår for kjærlighet og å være glad i noen er jo noe av det viktigste for et menneske i livet. Og båndene også. Man knytter bånd. Ja, nettopp sa sykepleieren. . Og nå er det ett eller annet som skjedde med meg i bruddsituasjonen som gjerne gjør at jeg har satt meg fast, men kan være litt opp og ned i tankene pga det. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, og mulig det gjør at folk reagerer på skrivesettet mitt også. 

Men utad: Folk i omgangskretsen, familie, kollegaer, kunder på jobben osv sier at jeg alltid virker så glad og positiv, og at jeg er en hyggelig dame. Det er hva jeg får høre ute i dagliglivet. Så hadde du møtt meg, så tror jeg at du hadde sagt: hva ? Jeg hadde aldri trodd du var den Mina1 som er på forumet. Du virker helt anderledes og du virker så glad og stabil ut. Det inntrykket tror jeg du ville sittet med.. Folk sier at de blir veldig glad når de ser meg, for jeg er av den typen som alltid virker positiv og sprudlende glad. Er du aldri lei deg eller trist og negativ for du ser alltid så veldig glad og positiv ut , sier noen. Jo jeg har mitt, og dager, men jeg viser det ikke sier jeg da. 

 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg var en gang i kontakt med psykologer pga angst. De sa til meg at de hadde ekstremt mange pasienter som ikke taklet bruddsituasjoner som måtte innlegges. Jeg var ikke i brudd den gangen. Og var samboer. Det var rart sa jeg. Rart?, sa sykepleieren. Ja, rart at de ikke takler et brudd. Det bør man jo kunne takle fint. Da sa sykepleieren til meg: Vet du hva, du har tidligvis ikke opplevd det du. Men det er utrolig mange som har det forferdelig vondt etter et brudd, og må ha hjelp til å takle det, for det sitter de i en dyp krise. Okey, jeg forstår for kjærlighet og å være glad i noen er jo noe av det viktigste for et menneske i livet. Og båndene også. Man knytter bånd. Ja, nettopp sa sykepleieren. . Og nå er det ett eller annet som skjedde med meg i bruddsituasjonen som gjerne gjør at jeg har satt meg fast, men kan være litt opp og ned i tankene pga det. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, og mulig det gjør at folk reagerer på skrivesettet mitt også. 

Men utad: Folk i omgangskretsen, familie, kollegaer, kunder på jobben osv sier at jeg alltid virker så glad og positiv, og at jeg er en hyggelig dame. Det er hva jeg får høre ute i dagliglivet. Så hadde du møtt meg, så tror jeg at du hadde sagt: hva ? Jeg hadde aldri trodd du var den Mina1 som er på forumet. Du virker helt anderledes og du virker så glad og stabil ut. Det inntrykket tror jeg du ville sittet med.. Folk sier at de blir veldig glad når de ser meg, for jeg er av den typen som alltid virker positiv og sprudlende glad. Er du aldri lei deg eller trist og negativ for du ser alltid så veldig glad og positiv ut , sier noen. Jo jeg har mitt, og dager, men jeg viser det ikke sier jeg da. 

 

Vi er på side 21, jeg tror det holder nu.

Anonymkode: ac6d9...601

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er på side 21, jeg tror det holder nu.

Anonymkode: ac6d9...601

Jeg svarte bare henne i dialog. Er ikke bare meg som har bidratt til alle disse sidene helt alene.  Du behøver ikke å delta om du synes det er plagsomt. Og synes noen at jeg er plagsom så er det bare å holde seg unna tråden, og ikke delta i den. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg svarte bare henne i dialog. Er ikke bare meg som har bidratt til alle disse sidene helt alene.  Du behøver ikke å delta om du synes det er plagsomt. Og synes noen at jeg er plagsom så er det bare å holde seg unna tråden, og ikke delta i den. 

Det er ikke plagdomt, men dere går jo bare rundt i ring,

Anonymkode: ac6d9...601

[ColaZero]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke plagdomt, men dere går jo bare rundt i ring,

Anonymkode: ac6d9...601

Nå var det jeg som stilte henne et spørsmål. Om et tema som ikke er snakket eller spurt om i tråden tidligere. Men er enig at tråden er svært lang og mye av det samme blir skrevet igjen og igjen.

[ColaZero]

7 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg var en gang i kontakt med psykologer pga angst. De sa til meg at de hadde ekstremt mange pasienter som ikke taklet bruddsituasjoner som måtte innlegges. Jeg var ikke i brudd den gangen. Og var samboer. Det var rart sa jeg. Rart?, sa sykepleieren. Ja, rart at de ikke takler et brudd. Det bør man jo kunne takle fint. Da sa sykepleieren til meg: Vet du hva, du har tidligvis ikke opplevd det du. Men det er utrolig mange som har det forferdelig vondt etter et brudd, og må ha hjelp til å takle det, for det sitter de i en dyp krise. Okey, jeg forstår for kjærlighet og å være glad i noen er jo noe av det viktigste for et menneske i livet. Og båndene også. Man knytter bånd. Ja, nettopp sa sykepleieren. . Og nå er det ett eller annet som skjedde med meg i bruddsituasjonen som gjerne gjør at jeg har satt meg fast, men kan være litt opp og ned i tankene pga det. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, og mulig det gjør at folk reagerer på skrivesettet mitt også. 

Men utad: Folk i omgangskretsen, familie, kollegaer, kunder på jobben osv sier at jeg alltid virker så glad og positiv, og at jeg er en hyggelig dame. Det er hva jeg får høre ute i dagliglivet. Så hadde du møtt meg, så tror jeg at du hadde sagt: hva ? Jeg hadde aldri trodd du var den Mina1 som er på forumet. Du virker helt anderledes og du virker så glad og stabil ut. Det inntrykket tror jeg du ville sittet med.. Folk sier at de blir veldig glad når de ser meg, for jeg er av den typen som alltid virker positiv og sprudlende glad. Er du aldri lei deg eller trist og negativ for du ser alltid så veldig glad og positiv ut , sier noen. Jo jeg har mitt, og dager, men jeg viser det ikke sier jeg da. 

 

Du har skrevet om det som ble sagt til deg under denne innleggelsen tidligere. Da sa du at alle på din avdeling var innlagt pga et brudd. Nå har du moderert det med ekstremt mange totalt sett. Nå er det en sykepleier du har hatt mest av denne dialogen med. Jeg stusset over at dette med brudd var et tema for deg under innleggelsen din på akuttavdeling når det ikke var derfor du var innlagt. Stusser fremdeles over det. 

Jeg tror rett og slett ikke på dette. Enkelte få tilfeller havner på akuttavd pga et brudd. Men det er sjelden. De aller, aller fleste, altså de som trenger litt back up, klarer seg fint med samtaler hos fastlege eller polikliniske samtaler med behandler (i tunge tilfeller).

Jeg "reagerer" ikke negativt på skrivesettet ditt. Jeg har registrert at det svinger en del ifh rettskrivning, ordvalg og aggressivitet. Det er forskjell på hvordan du skriver, f.eks nå, sammenlignet med andre innlegg her og der. Så det virker ikke konsekvent. Så det er nok som du selv skriver, at det kan være litt opp og ned i tankene som påvirker det. Uansett ikke noe du behøver å bry deg om eller tenke på, jeg bare lurte på årsaken 

Mange som har det som deg. Psykiske lidelser/vansker vises ikke alltid utenpå. Og i tillegg setter man opp en fasade. Enten fordi man kanskje føler skam, eller fordi man rett og slett ikke føler for å diskutere helsa med alle man møter. Nå mener jeg ikke at du har en diagnose, derfor skrev jeg også vansker.

Jeg ønsker deg som sagt masse lykke til i dag! Håper du klarer å formidle dine vansker uten at du føler at du må/vil pakke det inn. Legen sa jo sist at om dette ikke ga seg etter nyttår så skulle du komme tilbake. Og det gjør du  Det betyr at du tar deg selv på alvor og selv tar ansvar for endring.

 

 

[ColaZero]

9 minutter siden, ColaZero skrev:

Du har skrevet om det som ble sagt til deg under denne innleggelsen tidligere. Da sa du at alle på din avdeling var innlagt pga et brudd. Nå har du moderert det med ekstremt mange totalt sett. Nå er det en sykepleier du har hatt mest av denne dialogen med. Jeg stusset over at dette med brudd var et tema for deg under innleggelsen din på akuttavdeling når det ikke var derfor du var innlagt. Stusser fremdeles over det. 

Jeg tror rett og slett ikke på dette. Enkelte få tilfeller havner på akuttavd pga et brudd. Men det er sjelden. De aller, aller fleste, altså de som trenger litt back up, klarer seg fint med samtaler hos fastlege eller polikliniske samtaler med behandler (i tunge tilfeller).

Jeg "reagerer" ikke negativt på skrivesettet ditt. Jeg har registrert at det svinger en del ifh rettskrivning, ordvalg og aggressivitet. Det er forskjell på hvordan du skriver, f.eks nå, sammenlignet med andre innlegg her og der. Så det virker ikke konsekvent. Så det er nok som du selv skriver, at det kan være litt opp og ned i tankene som påvirker det. Uansett ikke noe du behøver å bry deg om eller tenke på, jeg bare lurte på årsaken 

Mange som har det som deg. Psykiske lidelser/vansker vises ikke alltid utenpå. Og i tillegg setter man opp en fasade. Enten fordi man kanskje føler skam, eller fordi man rett og slett ikke føler for å diskutere helsa med alle man møter. Nå mener jeg ikke at du har en diagnose, derfor skrev jeg også vansker.

Jeg ønsker deg som sagt masse lykke til i dag! Håper du klarer å formidle dine vansker uten at du føler at du må/vil pakke det inn. Legen sa jo sist at om dette ikke ga seg etter nyttår så skulle du komme tilbake. Og det gjør du  Det betyr at du tar deg selv på alvor og selv tar ansvar for endring.

 

 

PS: Skal selv til behandler i dag (psykiater). Blir hentet kl 10. Flere her inne som i dag skal til behandler har jeg registrert. Så vi er mange som strever med både det ene og det andre 

[Gjest Gargamel]

9 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg var en gang i kontakt med psykologer pga angst. De sa til meg at de hadde ekstremt mange pasienter som ikke taklet bruddsituasjoner som måtte innlegges. Jeg var ikke i brudd den gangen. Og var samboer. Det var rart sa jeg. Rart?, sa sykepleieren. Ja, rart at de ikke takler et brudd. Det bør man jo kunne takle fint. Da sa sykepleieren til meg: Vet du hva, du har tidligvis ikke opplevd det du. Men det er utrolig mange som har det forferdelig vondt etter et brudd, og må ha hjelp til å takle det, for det sitter de i en dyp krise. Okey, jeg forstår for kjærlighet og å være glad i noen er jo noe av det viktigste for et menneske i livet. Og båndene også. Man knytter bånd. Ja, nettopp sa sykepleieren. . Og nå er det ett eller annet som skjedde med meg i bruddsituasjonen som gjerne gjør at jeg har satt meg fast, men kan være litt opp og ned i tankene pga det. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, og mulig det gjør at folk reagerer på skrivesettet mitt også. 

Men utad: Folk i omgangskretsen, familie, kollegaer, kunder på jobben osv sier at jeg alltid virker så glad og positiv, og at jeg er en hyggelig dame. Det er hva jeg får høre ute i dagliglivet. Så hadde du møtt meg, så tror jeg at du hadde sagt: hva ? Jeg hadde aldri trodd du var den Mina1 som er på forumet. Du virker helt anderledes og du virker så glad og stabil ut. Det inntrykket tror jeg du ville sittet med.. Folk sier at de blir veldig glad når de ser meg, for jeg er av den typen som alltid virker positiv og sprudlende glad. Er du aldri lei deg eller trist og negativ for du ser alltid så veldig glad og positiv ut , sier noen. Jo jeg har mitt, og dager, men jeg viser det ikke sier jeg da. 

 

Jeg ville ikke blitt overrasket over at du var glad og positiv i RL. Det er ingen tvil om at du har mange gode egenskaper og sikkert er en behagelig person. Kanskje for snill om noe.

De problemene du har er en plage for deg selv og ingen andre. Det er for din egen del du bør søke hjelp. Ikke for at du er håpløs e.l.

[Nicklusheletida]

9 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg var en gang i kontakt med psykologer pga angst. De sa til meg at de hadde ekstremt mange pasienter som ikke taklet bruddsituasjoner som måtte innlegges. Jeg var ikke i brudd den gangen. Og var samboer. Det var rart sa jeg. Rart?, sa sykepleieren. Ja, rart at de ikke takler et brudd. Det bør man jo kunne takle fint. Da sa sykepleieren til meg: Vet du hva, du har tidligvis ikke opplevd det du. Men det er utrolig mange som har det forferdelig vondt etter et brudd, og må ha hjelp til å takle det, for det sitter de i en dyp krise. Okey, jeg forstår for kjærlighet og å være glad i noen er jo noe av det viktigste for et menneske i livet. Og båndene også. Man knytter bånd. Ja, nettopp sa sykepleieren. . Og nå er det ett eller annet som skjedde med meg i bruddsituasjonen som gjerne gjør at jeg har satt meg fast, men kan være litt opp og ned i tankene pga det. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, og mulig det gjør at folk reagerer på skrivesettet mitt også. 

Men utad: Folk i omgangskretsen, familie, kollegaer, kunder på jobben osv sier at jeg alltid virker så glad og positiv, og at jeg er en hyggelig dame. Det er hva jeg får høre ute i dagliglivet. Så hadde du møtt meg, så tror jeg at du hadde sagt: hva ? Jeg hadde aldri trodd du var den Mina1 som er på forumet. Du virker helt anderledes og du virker så glad og stabil ut. Det inntrykket tror jeg du ville sittet med.. Folk sier at de blir veldig glad når de ser meg, for jeg er av den typen som alltid virker positiv og sprudlende glad. Er du aldri lei deg eller trist og negativ for du ser alltid så veldig glad og positiv ut , sier noen. Jo jeg har mitt, og dager, men jeg viser det ikke sier jeg da. 

 

Sykepleieren snakker nok om brudd etter langvarige forhold. 

Det du beskriver at du hadde var en date. I følge deg selv, så møttes dere for å gå på kino, gå tur, ut å spise og for å ha sex. 

Dette er en date. Da er man fortsatt i en fase hvor man prøver å finne ut om dette er noe å satse på i fremtiden.  

[Gjest Mina1]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Sykepleieren snakker nok om brudd etter langvarige forhold. 

Det du beskriver at du hadde var en date. I følge deg selv, så møttes dere for å gå på kino, gå tur, ut å spise og for å ha sex. 

Dette er en date. Da er man fortsatt i en fase hvor man prøver å finne ut om dette er noe å satse på i fremtiden.  

Det var en som sa til meg : selv om et forhold varte kun et og et halvt år eller en måned ... eller 18 år så fins det ingen fasit på hvor lei man kan bli seg når det blir slutt. Man kan oppleve like stor tristhet for en person etter kort tid som lang tid. Og et og et halvt år er ikke bare en one night eller to. Man får tid til å utvikle bånd og følelser på den tiden. Og slik var det for meg. 

Dersom du hadde en hund i et og et halvt år... rar sammenligning men sant. Så kunne du blitt lei deg hvis hunden forsvant ut av livet ditt og kjent et savn. Det savner måtte du gjerne leve med. 

Det er en årsak til at jeg valgte å kutte å treffe noen av mennene jeg har datet relativt tidlig. Årsaken er at man kan knytte seg til en kontakt ganske lett om man treffer hveandre regelmessig og utvikler følelser. 

Jeg må ærlig talt si deg at jeg var mer lei meg over dette enn bruddet med han som jeg var sammen med i 16 år. Rart ? Kanskje men det sluttet av på en mye bedre måte enn dette der vi pratet sammen på en fin og verdig måte. Og da var det mye enklere for meg. 

Endret 9. februar 2018 av Mina1

[Gjest Xtra]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Det var en som sa til meg : selv om et forhold varte kun et og et halvt år eller en måned ... eller 18 år så fins det ingen fasit på hvor lei man kan bli seg når det blir slutt. Man kan oppleve like stor tristhet for en person etter kort tid som lang tid. Og et og et halvt år er ikke bare en one night eller to. Man får tid til å utvikle bånd og følelser på den tiden. 

Det tror jeg du har rett i.

 

Men jeg tror det var selvbildet ditt som fikk en alvorlig knekk etter ditt siste forhold, jeg tror ikke egentlig det var kjærlighetssorg.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Xtra skrev:

Det tror jeg du har rett i.

 

Men jeg tror det var selvbildet ditt som fikk en alvorlig knekk etter ditt siste forhold, jeg tror ikke egentlig det var kjærlighetssorg.

Enig 

Anonymkode: 7d0e5...fbe

[Gjest Mina1]

25 minutter siden, Xtra skrev:

Det tror jeg du har rett i.

 

Men jeg tror det var selvbildet ditt som fikk en alvorlig knekk etter ditt siste forhold, jeg tror ikke egentlig det var kjærlighetssorg.

Det er sant. Det fins ingen fasit på om relasjonen varer i et og et halvt år eller 20. Dersom man har et barn også så blir man knyttet med en gang til det ofte selv om det ikke kan sammenlignes med dette. Som flere har sagt i tråden: følelser er noe vi ikke kan bare skru av og på når man vil det. De kan komme uten at man ønsker dem. Og som nevnt med en hund: forsvinner hunden ut av livet ditt på en traumatisk måte så gjør det vondere enn om den hadde forsvunnet på en måte som fikk deg til å få en indre ro. Det som skjedde her var måten det skjedde på: det ga meg uro. Som @Gargamel har nevnt tidligere: han tror jeg er mer lei meg for selve måten bruddet skjedde på enn selve forholdet. Og ja det stemmer. Det som jeg spinner på er selve måten bruddet skjedde på, ikke savnet etter et forhold med personen. 

 

 

Endret 9. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

 

3 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg ville ikke blitt overrasket over at du var glad og positiv i RL. Det er ingen tvil om at du har mange gode egenskaper og sikkert er en behagelig person. Kanskje for snill om noe.

De problemene du har er en plage for deg selv og ingen andre. Det er for din egen del du bør søke hjelp. Ikke for at du er håpløs e.l.

Takk for fine kommentarer fra deg. Det er nok for en grunn at kundene mine på jobben sier: "yes... der er du!!! blir så glad av å se deg for du er alltid den glade positive, og vet du hva : jeg blir glad av å bare se deg". Den kommentaren er helt dagligdags for meg. ( men hadde de kunne tatt en tur inn i hjernen min så hadde de sett at det er utrolig at jeg virker sånn med tanke på tankesettet mitt om visse ting som jeg surrer meg fast i) 

Sjefen sa det på kollegamøte også. En ting skal du ha: "Du er alltid positiv, godt humør og smilende". Sjefen og kollegaene kjenner meg egentlig bedre enn de fleste for de omgir seg så mye med meg. Det kunne man ikke trodd etter det som er skrevet om dette. Sånn er det . 

Endret 9. februar 2018 av Mina1

[ISW]

Jeg beklager å være skarp i mine svar til deg, Mina.

Men problemet ditt er at det du holder på med her ikke har noe med kjærlighetssorg å gjøre. Det er tvangstanker, en del av patologien rundt tvangstanker. Å aldri legge  noe bak deg, å hele tiden søke bekreftelser og forsikringer, å gnage på et tema til hele omverdenen går lei. Alt er en del av samme sykdom.

Alle her som gir deg velmente svar er egentlig bare med på å gjøre deg verre. Det vedlikeholder sykdommen din. Det eneste som hjelper, er behandling mot tvangstanker.

Det er av denne grunn jeg håper folk slutter å svare deg og at du heller oppsøker hjelp for det som egentlig er problemet.