Traumeterapi

[AnonymBruker]

Var hos psykologen min i går. En traumeterapeut. Han ville gå inn i traumet og hjelpe meg til å få kontakt med følelsene mine. Jeg klarer det ikke . Som om jeg ikke er til stede i meg selv og snakker om en annen person.Sitter å forteller helt følelsesløst hva jeg opplevde. Men etter timen kan jeg være helt utslått og plutselig begynne å grine. Kjenner det helt ned i magen , nesten som om magen vrenger seg. Så klarer jeg ikke å gjøre noe fornuftig på mange dager. Er helt lammet.  Er det noen som går i traumeterapi som har opplevd lignende ting?. Blir det bedre etter hvert?

Anonymkode: 041e1...f0f

[ColaZero]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var hos psykologen min i går. En traumeterapeut. Han ville gå inn i traumet og hjelpe meg til å få kontakt med følelsene mine. Jeg klarer det ikke . Som om jeg ikke er til stede i meg selv og snakker om en annen person.Sitter å forteller helt følelsesløst hva jeg opplevde. Men etter timen kan jeg være helt utslått og plutselig begynne å grine. Kjenner det helt ned i magen , nesten som om magen vrenger seg. Så klarer jeg ikke å gjøre noe fornuftig på mange dager. Er helt lammet.  Er det noen som går i traumeterapi som har opplevd lignende ting?. Blir det bedre etter hvert?

Anonymkode: 041e1...f0f

Har du snakket med behandler om dette? Hvis ikke så bør du det. Det er tøft med traumebehandling og det blir bedre etterhvert (kan ta litt tid). Men du bør absolutt fortelle behandler om at du er utslått i dagesvis etter hver time. Og om følelsen du sitter med i timene.

[Gjest franklyscarlet]

Ja, jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg og min behandler snakker om "hun lille jenta" som opplevde traumet, og ikke meg, hvis du skjønner. Det hender at jeg "spacer ut" under timene, men i blant kommer masse følelser. Ofte prøver jeg å holde følelsene borte under timene, fordi jeg frykter å bli helt hysterisk eller å gå helt i oppløsning. Etter timene må jeg ofte gå innom et offentlig toalett å grine eller få "anfall" der jeg gråter hysterisk, hyperventilerer, er sint og ditt og datt på en gang. Blir også helt utmatta etter timene. Jeg synes ikke det har blitt bedre etter hvert. -MEN jeg har fått litt mer kontakt med følelsene mine. Og i tillegg er det litt godt å ha en alliert (psykologen). Men smerten er like stor etter et års tid. Sikkert veldig individuelt hvordan bedringen arter seg, og type traume er jo også viktig. Uansett. Lykke til  

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var hos psykologen min i går. En traumeterapeut. Han ville gå inn i traumet og hjelpe meg til å få kontakt med følelsene mine. Jeg klarer det ikke . Som om jeg ikke er til stede i meg selv og snakker om en annen person.Sitter å forteller helt følelsesløst hva jeg opplevde. Men etter timen kan jeg være helt utslått og plutselig begynne å grine. Kjenner det helt ned i magen , nesten som om magen vrenger seg. Så klarer jeg ikke å gjøre noe fornuftig på mange dager. Er helt lammet.  Er det noen som går i traumeterapi som har opplevd lignende ting?. Blir det bedre etter hvert?

Anonymkode: 041e1...f0f

Jeg går til traumeterapi, men har gått på stabiliseringskurs først. I tillegg så har terapeuten vente på at jeg skal være klar for det, tok ca. 2 år før jeg følte at jeg kunne takle det.

Anonymkode: 7f16a...79c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, ColaZero skrev:

Har du snakket med behandler om dette? Hvis ikke så bør du det. Det er tøft med traumebehandling og det blir bedre etterhvert (kan ta litt tid). Men du bør absolutt fortelle behandler om at du er utslått i dagesvis etter hver time. Og om følelsen du sitter med i timene.

Skal ta det opp. Tror det er så mye skyldfølelse ved å utlever noen man egentlig er glad i. At behandleren forsterker alvoret i noe man ikke helt vil tro på. At incest ikke er greit. At det er galt å utlevere sin far liksom. Føler en voldsom frykt , skyldfølelse, skam og anger over å snakke om det. 

Anonymkode: 041e1...f0f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Ja, jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg og min behandler snakker om "hun lille jenta" som opplevde traumet, og ikke meg, hvis du skjønner. Det hender at jeg "spacer ut" under timene, men i blant kommer masse følelser. Ofte prøver jeg å holde følelsene borte under timene, fordi jeg frykter å bli helt hysterisk eller å gå helt i oppløsning. Etter timene må jeg ofte gå innom et offentlig toalett å grine eller få "anfall" der jeg gråter hysterisk, hyperventilerer, er sint og ditt og datt på en gang. Blir også helt utmatta etter timene. Jeg synes ikke det har blitt bedre etter hvert. -MEN jeg har fått litt mer kontakt med følelsene mine. Og i tillegg er det litt godt å ha en alliert (psykologen). Men smerten er like stor etter et års tid. Sikkert veldig individuelt hvordan bedringen arter seg, og type traume er jo også viktig. Uansett. Lykke til  

Takk for svar. Håper at det blir bedre etter hvert . 

Anonymkode: 041e1...f0f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går til traumeterapi, men har gått på stabiliseringskurs først. I tillegg så har terapeuten vente på at jeg skal være klar for det, tok ca. 2 år før jeg følte at jeg kunne takle det.

Anonymkode: 7f16a...79c

Hva er stabiliseringskurs?. 

Anonymkode: 041e1...f0f

[ColaZero]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal ta det opp. Tror det er så mye skyldfølelse ved å utlever noen man egentlig er glad i. At behandleren forsterker alvoret i noe man ikke helt vil tro på. At incest ikke er greit. At det er galt å utlevere sin far liksom. Føler en voldsom frykt , skyldfølelse, skam og anger over å snakke om det. 

Anonymkode: 041e1...f0f

Det er normalt og fullt forståelig.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er stabiliseringskurs?. 

Anonymkode: 041e1...f0f

Kort fortalt så lærer du deg om symptomer på PTSD, triggere, flashbacks, mareritt, følelser og regulering av følelser, sette grenser, egenomsorg. Mulig du finner mer informasjon hvis du søker på nett, stabilisering traume.

Anonymkode: 7f16a...79c

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt så lærer du deg om symptomer på PTSD, triggere, flashbacks, mareritt, følelser og regulering av følelser, sette grenser, egenomsorg. Mulig du finner mer informasjon hvis du søker på nett, stabilisering traume.

Anonymkode: 7f16a...79c

Takk for informasjon . 

Anonymkode: 041e1...f0f