Jobben ødelegger livsgnisten min

[AnonymBruker]

For to uker siden fikk jeg en jobb i vanlig dagligvarebutikk. Ble veldig glad og tenkte at det ville være bra for meg å komme meg litt ut blandt folk. Nå føler jeg at jobben har tatt fra meg det lille jeg hadde igjen av håp og livsglede. Depresjonen føles mye sterkere, og de gangene jeg ikke jobber ligger jeg bare i sengen og klarer så vidt å gjøre noe. Jeg klarer ikke å gjøre noe av det jeg vil og som gir meg litt glede i hverdagen. Jeg har utrolig lyst til å slutte, men sliter med en stor frykt av hva alle andre vil tenke om meg. Jeg bor på en liten plass, og er derfor redd for at jeg ikke skal tørre å gå ut fordi nesten alle da vil vite at jeg ikke klarer å jobbe. Er så usikker på hva jeg burde gjøre 

Anonymkode: 2271d...b3f

[kupton]

Du bør gi det mye lengre tid før du konkluderer. Nesten alle som begynner i en ny jobb er helt ferdige ved arbeidsdagens slutt de første ukene.

[cilie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For to uker siden fikk jeg en jobb i vanlig dagligvarebutikk. Ble veldig glad og tenkte at det ville være bra for meg å komme meg litt ut blandt folk. Nå føler jeg at jobben har tatt fra meg det lille jeg hadde igjen av håp og livsglede. Depresjonen føles mye sterkere, og de gangene jeg ikke jobber ligger jeg bare i sengen og klarer så vidt å gjøre noe. Jeg klarer ikke å gjøre noe av det jeg vil og som gir meg litt glede i hverdagen. Jeg har utrolig lyst til å slutte, men sliter med en stor frykt av hva alle andre vil tenke om meg. Jeg bor på en liten plass, og er derfor redd for at jeg ikke skal tørre å gå ut fordi nesten alle da vil vite at jeg ikke klarer å jobbe. Er så usikker på hva jeg burde gjøre 

Anonymkode: 2271d...b3f

Det høres veldig tøft ut, og jeg føler med deg. Jeg skal ikke vurdere helsesituasjonen din, det må en lege evt. gjøre, men vil bare minne om at det ofte er knalltøft å begynne i ny jobb. Det tar lang tid å bli komfortabel med arbeidsoppgaver, kolleger osv. 

[Gjest]

Støtter de andre. Bruk lenger tid. Hold ut. Jeg vet det er tøft i starten, men når du har holdt ut en stund kommer mestringsfølelsen, og da føler du deg bedre og sterkere  

Jeg har vært i disse skoene selv. 

Endret 20. februar 2018 av Gjest

[Fionys]

Bruker lengere tid og bli vant med den nye hverdagen. Jobber du i stor stilling? Vet ikke hva du har brukt å gjøre på dagene før du fikk deg jobb, men det tar litt tid å omstille kroppen til nytt arbeid. Det er også helt vanlig å ikke ha tid eller ork til å gjøre så mye annet etter arbeid.  

[Mari Y]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For to uker siden fikk jeg en jobb i vanlig dagligvarebutikk. Ble veldig glad og tenkte at det ville være bra for meg å komme meg litt ut blandt folk. Nå føler jeg at jobben har tatt fra meg det lille jeg hadde igjen av håp og livsglede. Depresjonen føles mye sterkere, og de gangene jeg ikke jobber ligger jeg bare i sengen og klarer så vidt å gjøre noe. Jeg klarer ikke å gjøre noe av det jeg vil og som gir meg litt glede i hverdagen. Jeg har utrolig lyst til å slutte, men sliter med en stor frykt av hva alle andre vil tenke om meg. Jeg bor på en liten plass, og er derfor redd for at jeg ikke skal tørre å gå ut fordi nesten alle da vil vite at jeg ikke klarer å jobbe. Er så usikker på hva jeg burde gjøre 

Anonymkode: 2271d...b3f

Hvordan er arbeidsmiljoet der? 

[Nicklusheletida]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For to uker siden fikk jeg en jobb i vanlig dagligvarebutikk. Ble veldig glad og tenkte at det ville være bra for meg å komme meg litt ut blandt folk. Nå føler jeg at jobben har tatt fra meg det lille jeg hadde igjen av håp og livsglede. Depresjonen føles mye sterkere, og de gangene jeg ikke jobber ligger jeg bare i sengen og klarer så vidt å gjøre noe. Jeg klarer ikke å gjøre noe av det jeg vil og som gir meg litt glede i hverdagen. Jeg har utrolig lyst til å slutte, men sliter med en stor frykt av hva alle andre vil tenke om meg. Jeg bor på en liten plass, og er derfor redd for at jeg ikke skal tørre å gå ut fordi nesten alle da vil vite at jeg ikke klarer å jobbe. Er så usikker på hva jeg burde gjøre 

Anonymkode: 2271d...b3f

Du bør ikke slutte nå etter 14 dager. Da jeg skiftet jobb etter 13 år i samme jobb, var jeg helt utslitt da jeg kom hjem om dagene. Mye lenger enn 14 dager. Det er helt vanlig. 

Det blir bedre etter hvert. 

[MMT123]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For to uker siden fikk jeg en jobb i vanlig dagligvarebutikk. Ble veldig glad og tenkte at det ville være bra for meg å komme meg litt ut blandt folk. Nå føler jeg at jobben har tatt fra meg det lille jeg hadde igjen av håp og livsglede. Depresjonen føles mye sterkere, og de gangene jeg ikke jobber ligger jeg bare i sengen og klarer så vidt å gjøre noe. Jeg klarer ikke å gjøre noe av det jeg vil og som gir meg litt glede i hverdagen. Jeg har utrolig lyst til å slutte, men sliter med en stor frykt av hva alle andre vil tenke om meg. Jeg bor på en liten plass, og er derfor redd for at jeg ikke skal tørre å gå ut fordi nesten alle da vil vite at jeg ikke klarer å jobbe. Er så usikker på hva jeg burde gjøre 

Anonymkode: 2271d...b3f

Det er tøft å begynne i ny jobb og ord kan ikke beskrive hvor tøft det kan være for oss som sliter med angst/depresjon e.l det er nesten ikke til å holde ut den første tiden, vet alt om det så føler med deg <3 Du sier at jobben har tatt fra deg det lille du hadde igjen av håp og livsglede, hva er grunnen til det? 

[AnonymBruker]

Det er absolutt en jobb jeg kunne like. Folkene og arbeidsmiljøet er veldig bra, og jobben i seg selv har jeg ingen probøemer med. Jeg er i en fase nå hvor jeg etter mange mange år med alvorlig depresjon har søkt om hjelp og jeg venter på å få svar fra sykehuset. Problemet er at jeg har problemer med å kombinere jobb og depresjonen, og jeg føler det tar bort fokuset mitt på å bli frisk fordi jeg ikke har mulighet til å gi 100%. Jeg er en arbeidsom person og hadde jeg hatt jobb som fokus ville det ikke vært noe problem. Jeg er bare redd for st det tar bort fokuset mitt om å bli frisk og at jeg havner i gamle vaner igjen hvor jeg setter alt og alle andre framfor meg selv.

Anonymkode: 2271d...b3f

[InnlagtPåDOL]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Det er absolutt en jobb jeg kunne like. Folkene og arbeidsmiljøet er veldig bra, og jobben i seg selv har jeg ingen probøemer med. Jeg er i en fase nå hvor jeg etter mange mange år med alvorlig depresjon har søkt om hjelp og jeg venter på å få svar fra sykehuset. Problemet er at jeg har problemer med å kombinere jobb og depresjonen, og jeg føler det tar bort fokuset mitt på å bli frisk fordi jeg ikke har mulighet til å gi 100%. Jeg er en arbeidsom person og hadde jeg hatt jobb som fokus ville det ikke vært noe problem. Jeg er bare redd for st det tar bort fokuset mitt om å bli frisk og at jeg havner i gamle vaner igjen hvor jeg setter alt og alle andre framfor meg selv.

Anonymkode: 2271d...b3f

Litt voldsomt å gå rett i 100% jobb med depresjon?

[AnonymBruker]

1 minute ago, InnlagtPåDOL said:

Litt voldsomt å gå rett i 100% jobb med depresjon?

Er ikke en 100% stilling. Føler bare ikke jeg klarer å fokusere 100% på å bli frisk, noe som jeg endelig har et lite håp om å bli.

Anonymkode: 2271d...b3f

[AnonymBruker]

7 minutes ago, MMT123 said:

Det er tøft å begynne i ny jobb og ord kan ikke beskrive hvor tøft det kan være for oss som sliter med angst/depresjon e.l det er nesten ikke til å holde ut den første tiden, vet alt om det så føler med deg <3 Du sier at jobben har tatt fra deg det lille du hadde igjen av håp og livsglede, hva er grunnen til det? 

Jeg flyttet hjem slik at jeg for en gangs skyld skulle kunne fokusere meg og min helse. Men følte et stort press på å få meg en jobb fordi det var liksom en skam å bo hjemme hos mamma uten jobb. Jeg føler meg mer som en robot som bare gjør ting på automatikk for å tilfredstille alle andre. Jeg har mistet håpet fordi jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal bli frisk når jeg ikke klarer å fokusere på megselv og mine behov. Livsgleden er borte fordi jeg føler hver dag er bare et slit, og jeg har ikke kapasitet igjen å gjøre ting jeg liker.

Anonymkode: 2271d...b3f

[Fionys]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt en jobb jeg kunne like. Folkene og arbeidsmiljøet er veldig bra, og jobben i seg selv har jeg ingen probøemer med. Jeg er i en fase nå hvor jeg etter mange mange år med alvorlig depresjon har søkt om hjelp og jeg venter på å få svar fra sykehuset. Problemet er at jeg har problemer med å kombinere jobb og depresjonen, og jeg føler det tar bort fokuset mitt på å bli frisk fordi jeg ikke har mulighet til å gi 100%. Jeg er en arbeidsom person og hadde jeg hatt jobb som fokus ville det ikke vært noe problem. Jeg er bare redd for st det tar bort fokuset mitt om å bli frisk og at jeg havner i gamle vaner igjen hvor jeg setter alt og alle andre framfor meg selv.

Anonymkode: 2271d...b3f

Det er greit at man skal ha fokus på å bli frisk, men det er greit å kunne ta litt pause fra det også. Hvis jeg hele tiden skulle hatt fokus på meg selv så tror jeg at jeg ville blitt syk av det. 

[MMT123]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet hjem slik at jeg for en gangs skyld skulle kunne fokusere meg og min helse. Men følte et stort press på å få meg en jobb fordi det var liksom en skam å bo hjemme hos mamma uten jobb. Jeg føler meg mer som en robot som bare gjør ting på automatikk for å tilfredstille alle andre. Jeg har mistet håpet fordi jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal bli frisk når jeg ikke klarer å fokusere på megselv og mine behov. Livsgleden er borte fordi jeg føler hver dag er bare et slit, og jeg har ikke kapasitet igjen å gjøre ting jeg liker.

Anonymkode: 2271d...b3f

Utifra det du skrevet her så får jeg inntrykk av at du ikke jobber kun for å tilfredsstille alle andre, men at du ble glad og tenkte det kunne være bra for deg å komme ut blant folk. Også at det er en jobb du kunne like, men pga depresjonen og når man føler seg så sliten at det bare blir ett ork og man bli bekymret så er det lett å føle at man ikke gjør det for segselv likevell, men for alle andre.

Som du sier så er du arbeidsom. Du stiller kanskje høye krav til degselv ift jobb og hva andre tenker legger ett ekstra press. Så kanskje det er delt? Og at jobb er positivt for deg, men pga depresjonen så er du redd jobben skal ta for mye av fokuset når du trenger tid til å bli frisk igjen? Og at det er det som sliter deg ut og får deg til å se på hele jobbsituasjonen som bare en byrde? Jeg kjenner meg litt igjen, for er i en lignende situasjon. Foreløpig har jeg løst det med å jobbe redusert i den grad at jobben ikke sliter meg helt ut. Kanskje det kan være en løsning? Og at du da vil ha overskudd til å gjøre de tingene du liker også?

Jeg har også nettopp begynt i behandling etter mange år uten og føler også at jeg kanskje burde fokusere fult og helt på det. Samtidig tror jeg det positive med jobben er at jeg blir «tvunget» til å komme meg ut av mitt eget hode der, til en viss grad og at jeg har troen på at det er positivt for meg psykisk, selv om det til tider kan være veldig slitsomt. Ang det med å sette alt og alle  foran segselv, jeg har begynt å tenke over situasjoner jeg må håndtere annerledes for å unngå det.For jeg også kan fort bli sånn i jobb, men det er en menneskerett å si nei, og helsen først. Og si ja der man kan uten at det går utover liv og helse. Det ble mye og litt rotete dette svaret mitt, men jeg føler med deg og håper du finner en løsning som blir bra for deg, jeg ville uansett tatt det opp med behandler og rådført meg med han/henne.

Endret 20. februar 2018 av MMT123

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For to uker siden fikk jeg en jobb i vanlig dagligvarebutikk. Ble veldig glad og tenkte at det ville være bra for meg å komme meg litt ut blandt folk. Nå føler jeg at jobben har tatt fra meg det lille jeg hadde igjen av håp og livsglede. Depresjonen føles mye sterkere, og de gangene jeg ikke jobber ligger jeg bare i sengen og klarer så vidt å gjøre noe. Jeg klarer ikke å gjøre noe av det jeg vil og som gir meg litt glede i hverdagen. Jeg har utrolig lyst til å slutte, men sliter med en stor frykt av hva alle andre vil tenke om meg. Jeg bor på en liten plass, og er derfor redd for at jeg ikke skal tørre å gå ut fordi nesten alle da vil vite at jeg ikke klarer å jobbe. Er så usikker på hva jeg burde gjøre 

Anonymkode: 2271d...b3f

Er det ikke egentlig omvendt? At den manglende livsgnisten ødelegger for jobben (du vet kan gjøre)?  

Ellers må jeg bare si som de andre som har byttet jobb i det siste - DUSTOREALLVERDEN så sliten man er i starten! For min del handlet det heller ikke om jobbens vanskelighetsgrad, men om det å sette seg inn i alle disse formelle, uformelle, små og store "hvordan gjør vi det her"-reglene, alle nye systemer og alle de nye folkene. Sliten-perioden varte i ca fire måneder, og jeg overlevde ved hjelp av daglige middagslurer hehe... anbefales! 

Hold ut - det går over  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke en 100% stilling. Føler bare ikke jeg klarer å fokusere 100% på å bli frisk, noe som jeg endelig har et lite håp om å bli.

Anonymkode: 2271d...b3f

Å ha 100% fokus på å bli frisk og å jobbe trenger ikke utelukke hverandre. Snarere tvert i mot.

Du nevner selv at det å slutte vil kunne føre til skamfølelse og isolasjon. Prøv å hold ut, og se om det ikke blir bedre etter hvert. Ha fokus på det positive med å være i jobb. Er sannelig ikke en drømmetilværelse å ikke jobbe heller, verken når det gjelder helse, selvfølelse eller økonomi. 

Anonymkode: 0a400...f0c

[AnonymBruker]

 

7 minutter siden, Kayia skrev:

Er det ikke egentlig omvendt? At den manglende livsgnisten ødelegger for jobben (du vet kan gjøre)?  

Ellers må jeg bare si som de andre som har byttet jobb i det siste - DUSTOREALLVERDEN så sliten man er i starten! For min del handlet det heller ikke om jobbens vanskelighetsgrad, men om det å sette seg inn i alle disse formelle, uformelle, små og store "hvordan gjør vi det her"-reglene, alle nye systemer og alle de nye folkene. Sliten-perioden varte i ca fire måneder, og jeg overlevde ved hjelp av daglige middagslurer hehe... anbefales! 

Tenk på oss med asperger som aldri kommer over denne "intro-perioden". Det er et helvete å ha det slik hele tiden.

Anonymkode: 2db7f...4e7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet hjem slik at jeg for en gangs skyld skulle kunne fokusere meg og min helse. Men følte et stort press på å få meg en jobb fordi det var liksom en skam å bo hjemme hos mamma uten jobb. Jeg føler meg mer som en robot som bare gjør ting på automatikk for å tilfredstille alle andre. Jeg har mistet håpet fordi jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal bli frisk når jeg ikke klarer å fokusere på megselv og mine behov. Livsgleden er borte fordi jeg føler hver dag er bare et slit, og jeg har ikke kapasitet igjen å gjøre ting jeg liker.

Anonymkode: 2271d...b3f

Er det så lurt å ha 100% fokus på å bli frisk? Er det ikke bedre å prøve å leve normalt, og ha noe hverdagslig og meningsfylt å fylle dagene med?

Anonymkode: 2db7f...4e7

[Mari Y]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt en jobb jeg kunne like. Folkene og arbeidsmiljøet er veldig bra, og jobben i seg selv har jeg ingen probøemer med. Jeg er i en fase nå hvor jeg etter mange mange år med alvorlig depresjon har søkt om hjelp og jeg venter på å få svar fra sykehuset. Problemet er at jeg har problemer med å kombinere jobb og depresjonen, og jeg føler det tar bort fokuset mitt på å bli frisk fordi jeg ikke har mulighet til å gi 100%. Jeg er en arbeidsom person og hadde jeg hatt jobb som fokus ville det ikke vært noe problem. Jeg er bare redd for st det tar bort fokuset mitt om å bli frisk og at jeg havner i gamle vaner igjen hvor jeg setter alt og alle andre framfor meg selv.

Anonymkode: 2271d...b3f

Jeg jobber i VTA, saa det er litt annerledes for meg, da. Men jeg kjenner meg litt igjen. Forsoeker aa starte opp i det smaa

[cilie]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt en jobb jeg kunne like. Folkene og arbeidsmiljøet er veldig bra, og jobben i seg selv har jeg ingen probøemer med. Jeg er i en fase nå hvor jeg etter mange mange år med alvorlig depresjon har søkt om hjelp og jeg venter på å få svar fra sykehuset. Problemet er at jeg har problemer med å kombinere jobb og depresjonen, og jeg føler det tar bort fokuset mitt på å bli frisk fordi jeg ikke har mulighet til å gi 100%. Jeg er en arbeidsom person og hadde jeg hatt jobb som fokus ville det ikke vært noe problem. Jeg er bare redd for st det tar bort fokuset mitt om å bli frisk og at jeg havner i gamle vaner igjen hvor jeg setter alt og alle andre framfor meg selv.

Anonymkode: 2271d...b3f

Nå er det dessuten veldig vanskelig å være 100% sykmeldt utover noen uker. Kan du ikke prøve å se på jobbtimene som en del av det å bli frisk? At til tross for at du er syk, så klarer du å jobbe noen timer og da holde kontakten med arbeidslivet. - Tenke på hvor flink du er som holder ut og greier å stå i ny jobb, samtidig som du må jobbe med å bli frisk. 

Endret 21. februar 2018 av cilie