Brygger på depresjon

[AnonymBruker]

Merker at jeg begynner å brygge på en depresjon nå.

"En følelse av ingenting og ubrukelighet som sniker seg innpå som et blikk du aldri møter, men som du vet har festet seg på deg. Ting gir meg sjeldent glede lengre, ei heller sorg og smerte. Det er tomt. Alle følelser er brukt opp."

 Dette er langt fra ukjent da jeg har opplevd at det kommer og går. Noen ganger varer det bare i et par dager, mens andre ganger kan det vare i flere mndr. Det verste var vel da det varte i litt over 3 år. Har heldigvis aldri vært så ille at jeg har forsøkt selvmord, men jeg har flere ganger tenkt på måter jeg bare kunne forsvinne på. Har aldri snakket med noen om dette da jeg har veldig problemer med å åpne meg opp om sånt med andre. Jeg skal snart på evaluering hos en psykiatrer for å få medisinert ADHDn min, og regner med at det er en sannsynlighet for at jeg tar dette opp, men vet ikke helt om det er vits.

Generelt sett snakker jeg så og si nesten aldri om mine problemer med andre personer. Jeg sliter veldig med å innrømme det fordi jeg er flau over dette. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kjenner en sånn intens flause over at jeg sliter med dette. De gangene jeg har prøvd å snakke om dette, har det resultert i hyperventilering, tårer og svette hender når jeg har kommet meg hjem og er alene. Jeg er 20 år gammel. Har tilbragt 8 år med dette som kommer og går.

Jeg vet ærlig talt ikke helt hvor jeg vil hen med dette. Det er nok mest bare for å få luftet tankene mine litt. Takk for at du leste, og ha en god dag videre.

Anonymkode: 9bee4...b3d

[FjellOgDalar]

Det er leit å lese at du har det så tungt, og opplever det så vanskelig å oppsøke hjelp. Men jeg tenker hva er det verste? Gå rundt å være deprimert og ha det forferdelig eller ta en tur til fastlegen din? All søking av hjelp som henvisning til psykolog og psykiater stater der. Har du en fastlege som ikke hører ettter, bytt. Du fortjener å få hjelp. Her sitter du veldig godt ord på hvordan du har det, så kanskje det er en ide å ta med innlegget ditt til legen? Jeg forstår det med at det er vanskelig å søke hjelp, for jeg var der selv. Men til slutt ble fortvilelsen så stor at den drev meg til å gå til legen.

Håper virkelig du klarer å få søkt hjelp!