Forskere konkluderer: «Lykkepiller» virker ikke mot depresjon

[AnonymBruker]

https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar-og-debatt/hjelper-antidepressiver-mot-depresjon

Vi er i økende grad blitt klar over antidepressivenes manglende effekt ved depresjon. Likevel forskrives de stadig hyppigere. Bør jeg som snart nyutdannet lege videreføre denne tradisjonen, eller er det på tide å endre klinisk praksis?

Mange studier viser at antidepressiver av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har effekt mot depresjon. Siden de fleste av disse studiene er helt eller delvis sponset av produsenten er det imidlertid potensial for overestimering av behandlingseffekten (1). Det er også kjent at positive studier publiseres i langt større grad enn negative (2). Jeg mener derfor at det er på høy tid å evaluere bruken av SSRI-preparater på nytt.

 

Anonymkode: 7f7c8...08a

[AnonymBruker]

https://forskning.no/2017/02/ny-studie-lykkepiller-har-ingen-effekt-pa-depresjon-0

– Disse medisinene påvirker viktige signalstoffer i hjernen og har alvorlige bivirkninger. For å forsvare å gi det til folk må vi være sikre på at de motvirker depresjon. Men det gjør de ikke. 

Det sier overlege Janus Christian Jakobsen som tar doktorgrad ved Copenhagen Trial Unit. Han er en av forskerne bak en ny forskningsgjennomgang som nettopp er publisert i BMC Psychiatry.

Gjennomgangen viser at antidepressive medisiner av typen SSRI ikke har større effekt enn placebo på depresjon.

– Ifølge studien er det ingen effekt, heller ikke på alvorlig depresjon, sier Jensen.

Anonymkode: 7f7c8...08a

[AnonymBruker]

Det er lenge siden denne påstanden er tilbakevist.

Anonymkode: f53eb...0a7

[Caprioli]

Ja, dette er virkelig å spre vranglære, særlig etter at det motsatte har blitt grundig bevist i den største metastudien utført på området, http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(17)32802-7/abstract

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar-og-debatt/hjelper-antidepressiver-mot-depresjon

Vi er i økende grad blitt klar over antidepressivenes manglende effekt ved depresjon. Likevel forskrives de stadig hyppigere. Bør jeg som snart nyutdannet lege videreføre denne tradisjonen, eller er det på tide å endre klinisk praksis?

Mange studier viser at antidepressiver av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har effekt mot depresjon. Siden de fleste av disse studiene er helt eller delvis sponset av produsenten er det imidlertid potensial for overestimering av behandlingseffekten (1). Det er også kjent at positive studier publiseres i langt større grad enn negative (2). Jeg mener derfor at det er på høy tid å evaluere bruken av SSRI-preparater på nytt.

 

Anonymkode: 7f7c8...08a

Uff, jeg synes synd på de kommende pasienten dine.

Anonymkode: 7d9df...5d2

[Gjest Maggie55]

Jeg vet ikke men om jeg skulle foreta " kvantespranget" å tenke meg inn i legestolen ville jeg ikke sagt enten eller men mer både og. Jeg ville lagt mest vekt på omstendighetene rundt pasienten. Har denne pasienten trygge og gode venner eller familie rundt seg som har noe overskudd på litt lenger sikt. For her må ofte tenkes lengere sikt oog masse tid for å reparere hva som er tapt av tillit til " et trøstende og bærende verden"En umulig oppgave med andre ord for noen overhodet vil jeg tippe.  Må vel være slik det er å ha barn om man skulle ha dette. Medisinen kan være den krykken folk trenger for å humpe videre i en for pasienten traumatisk og vond virkelighet. Medisinen kan ta de nødvendige toppene som gjør en for i arbeidslivet mulig og kan gjøre at pasienten kan la være å "face "alle menneskene som mener ditt og datt om vedkommendes ynkelige liv. Pasienten må forklare for seg selv hvorfor han eller hun ikke kan klage til noen eller kanskje oppleve å bare bli " annerledesbehandlet" resten av livet. Hele livet bli konfrontert med utsagn sagt i helt andre sammenhenger og alt vris og vendes på og mistrodd. Et lett bytte for det meste uten at man kan ta igjenfordi man da kanskje havner som grønnsak på en eller annen institusjon og iverstefall umyndiggjort uten at noen regler eller dokumentasjon kreves. Slik ser jeg dette spørsmål iallefall nå " fra innsiden"

Å jobbe for å trygge pasientens situasjon i forhold til trygg og forsvarlig boforhold og evt syketrygd ved for eksempel avtale tid hos en bolignsulent i kommunen som kan hjelpe med  å fylle ut skjemaer om det trengs.

Jeg ville gitt et tilbud om medisiner og vist til at det kan være være eller ikke være for mange. Av stor betydning bør det være synes jeg om det nylig er hent noe i pasientens liv som kanskje en lang sykemelding alene kan hjelpe på. 

Ønsker veldig lykke til i ditt virke.😊

[Gjest Maggie55]

Men jeg vil tro de fleste som føler seg veldig plager vil ønske seg henvisning til spesialist for å få rask avklaring. Det kan ha stor betydning for yrkesvalg tror jeg for mange. Kanskje tilogmed for dette med å starte familie for noen. 

[Gjest Maggie55]

Mange pasienter er kanskje i aktiv psykose og så omtåket at de lite forstår. Ofte er det omsorg som skal til tror jeg ,men man må tenke selv som alltid. Jeg ser godt hvor vanskelig det må være men dette er menneskene som har det som vondest tror jeg.Tåler knapt lys i rommet kanskje. I forferdelige smerter og uten håp.

Vil så gjerne leve og fungere men klarer ikke sette ord på hvorfor det er umulig. Ofte så tror jeg dette er mennesker som for å " få hjulene til å gå rundt" har tatt altfor mye hensyn og vært stilt i umulige valgsituasjoner. Pasienten føler seg kanskje som i en " Gjøkeredet" lignende situasjon eller en " Kafka" situasjon og familien er kanskje mer enn økonomisk ruin. Det er så mye å tenke på at det er umulig å gi noen gode råd. Men mange pasienter har jo skrevet bøker og malt bilder.😊

Jeg har også inntrykk av at behandlingen av pasientene er så opptrukket av tvang og regler at det er stort potensiale for risiko for alle i store institusjoner. Det er jo stordriftsfordeler som nå ligger i tiden og da blir det lett for liten individuell tilnærming til alt. Lurt kan det det også kanskje være å huske at selv om man sitter på noe av pasientens historikk behøver det på langt nær være alt. Folk har ofte så mange sider ogman treffer kanskje ikke dette mennesket på sitt friskeste. Tvert om så smertelig klar over at helsa er i ferd med å svikte. Noen ganger lurer jeg på om psykosen er individets forsøk på å " holde seg på bena" . Andre tror kanskje vedkommende er ufølsom men vedkommende har kanskje ikke bare lyst til å gi opp heller.

Men det er grader av paykdom selvsagt. Enkelte er jo nesten bare sengeliggende da de ikke orker andre mennesker lenger.

Godt at noen leger ikke synes at noen selv har ønsket seg i sånn elendighet. De fleste har nok fortjent noe bedre.