Tilgivelse ?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med at det er viktig å tilgi. Blir så overrasket når psykiateren ikke forstår dette. At han mener at det ikke er noe man kan snakke om da jeg har opplevd overgrep. Psykiateren er opptatt av å « svartmale « overgriperen og få meg til å ta avstand fra denne personen. Han viser nesten avsky ovenfor han. Denne personen er min far. Jeg er så forvirret. Skal man ikke få hjelp til å tilgi ? 

Anonymkode: 6b7d4...9e2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vokst opp med at det er viktig å tilgi. Blir så overrasket når psykiateren ikke forstår dette. At han mener at det ikke er noe man kan snakke om da jeg har opplevd overgrep. Psykiateren er opptatt av å « svartmale « overgriperen og få meg til å ta avstand fra denne personen. Han viser nesten avsky ovenfor han. Denne personen er min far. Jeg er så forvirret. Skal man ikke få hjelp til å tilgi ? 

Anonymkode: 6b7d4...9e2

Man skal ikke tilgi overgrep.

Anonymkode: ef7c0...0dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke tilgi overgrep.

Anonymkode: ef7c0...0dd

Men hvis det å ikke tilgi ødelegger en selv da?. Har hørt at det finnes en frihet i å tilgi? 

Anonymkode: 6b7d4...9e2

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis det å ikke tilgi ødelegger en selv da?. Har hørt at det finnes en frihet i å tilgi? 

Anonymkode: 6b7d4...9e2

Jo, "tilgivelse" er vanligvis en bra ting.

Det betyr ikke at du da godtar eller unnskylder det faren din gjorde mot deg, men at du mer tenker at "gjort er gjort", "fortid er fortid", og prøver å legge ting bak deg og gå videre. Selvsagt med god hjelp og støtte fra hjelpeapparatet og gode venner. Ved å prøve å legge det bak deg med nevnte hjelp, kan du få en ny frihet slik at fortiden ikke lenger har det svære, tunge, triste, ekle, klamme, grepet om deg. Da kan du "riste av deg" dritten, løfte øynene og gå videre. Og huske på at dette var aldri din feil. Ikke la andre menneskers ondskap få den makten over deg som gjør at du for alltid går med bøyd nakke, depresjoner, angst, dårlig selvbilde, osv., for da har den onde på en måte vunnet. Ved å ta dette innover deg tror jeg du kan bli fri. 

Så "tilgivelse" er først og fremst for din egen del, i dette tilfellet.

Bare noen tanker fra meg som også har opplevd overgrep fra forelder.

Anonymkode: 96224...9e8