Ekspertsvar Gynekologskrekk

[Pegaso98]

Hvordan takler gynekologen pasienter med angst for avkledning og berøring der nede (om det bunner i traumer f.eks)? Hvordan få en person med total angst til å gjennomføre noe som potensielt kan være traumatisk? Hvordan takler dere pasienten som føler at kroppen deres blir stjålet og ender opp med panikkanfall? 

[Pegaso98]

Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg noen gang skal kunne klare å gjennomføre det. Jeg er redd jeg blacker ut eller blir suicidal. 

Hva skal jeg gjøre?

[Mette Moen, Gynekolog]

Hvor gammel er du? Har du underlivsproblemer? Har du vært utsatt for overgrep? hvor lenge er det siden? Fikk du hjelp den gangen?

Vennlig hilsen Mette

[Pegaso98]

Snart 20 år.

Har ikke underlivsproblemer, men tenker en gang i tiden om jeg får det evt blir gravid og skal føde

Har store mistanker om overgrep, men har ikke fått det bekreftet så jeg vet ikke. Men jeg går i behandling for andre traumer.

[Pegaso98]

Et annet aspekt er at jeg heller ikke har hatt sex eller vært intim med noen (utenom eventuell seksuelt misbrukt som liten). Jeg klarer heller ikke vise meg naken til en sjel... Og det har gått 4-5 år siden noen så kroppen min sist. Det handler nok mye om kontrol men også om en dyp dyp skam som går langt over det kroppslige, men handler om noe dypt og psykologisk vanskelig.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Pegaso98 skrev:

Snart 20 år.

Har ikke underlivsproblemer, men tenker en gang i tiden om jeg får det evt blir gravid og skal føde

Har store mistanker om overgrep, men har ikke fått det bekreftet så jeg vet ikke. Men jeg går i behandling for andre traumer.

Hvorfor har du mistanker om overgrep dersom du ikke har fått "det bekreftet", som du sier? Jeg spør fordi jeg ble bekymret for at du skal tenke at fordi du har sperrer mot nakenhet og ikke kan se for deg å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, så betyr det at du har blitt utsatt for overgrep. 

Når det gjelder frykt for å gjennomføre gynekologisk undersøkelse, så er ikke det så uvanlig blant unge jenter. Heldigvis er det sjelden nødvendig for såpass unge jenter å gjennomføre slik undersøkelse. 

Anonymkode: 7582e...ef0

[Mette Moen, Gynekolog]

Det anbefales at kvinner får tatt celleprøve hvert 3.år fra de er 25 til 70 år. Når du får brev om at du bør bli undersøkt, kan du ta en venninne med, og du kan forklare fastlegen din engstelse for undersøkelsen. Du kan evt henvises til gynekolog, hvis du ønsker det.

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem og er 42 år. Vært utsatt for overgrep og har sterk skamføelse for kroppen min. Jeg klarer ikke en gang at noen tar på magen min. Har også spurt om råd  et par ganger tidllgere men fått beskjed om å ta meg sammen. Det har ikke hjulpet meg, tvert om. Jeg har dessverre ingen råd til deg ts, håper bare at du klarer å gjennomføre det. Lykke til. 

Anonymkode: 48090...798

[Pegaso98]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har samme problem og er 42 år. Vært utsatt for overgrep og har sterk skamføelse for kroppen min. Jeg klarer ikke en gang at noen tar på magen min. Har også spurt om råd  et par ganger tidllgere men fått beskjed om å ta meg sammen. Det har ikke hjulpet meg, tvert om. Jeg har dessverre ingen råd til deg ts, håper bare at du klarer å gjennomføre det. Lykke til. 

Anonymkode: 48090...798

Takk for forståelsen. Klem til deg også

[Pegaso98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du mistanker om overgrep dersom du ikke har fått "det bekreftet", som du sier? Jeg spør fordi jeg ble bekymret for at du skal tenke at fordi du har sperrer mot nakenhet og ikke kan se for deg å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, så betyr det at du har blitt utsatt for overgrep. 

Når det gjelder frykt for å gjennomføre gynekologisk undersøkelse, så er ikke det så uvanlig blant unge jenter. Heldigvis er det sjelden nødvendig for såpass unge jenter å gjennomføre slik undersøkelse. 

Anonymkode: 7582e...ef0

Av veldig mange grunner jeg ikke har nevnt her. Har også hatt flashbacks som ikke kan tolkes på andre måter. Men siden ingen har bekreftet det, fordi jeg ikke har kontakt med den personene det gjelder, så vet jeg ikke om jeg kan stole på det kroppen min prøver å fortelle meg.

[Pegaso98]

2 timer siden, Mette Moen, Gynekolog skrev:

Det anbefales at kvinner får tatt celleprøve hvert 3.år fra de er 25 til 70 år. Når du får brev om at du bør bli undersøkt, kan du ta en venninne med, og du kan forklare fastlegen din engstelse for undersøkelsen. Du kan evt henvises til gynekolog, hvis du ønsker det.

Vennlig hilsen Mette

Det handler ikke kun om engstelse, men ren og skjær angst. Jeg hadde følt det som et overgrep, der kroppen ikke lenger hadde tilhørt meg. Jeg hadde blitt redd, lei meg, desperat og fått lyst til å skade meg selv. 

Det jeg lurer på er hvordan dere som gynekologer takler slike pasienter? Hva er deres metode for å roe dem ned?😊

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er veldig forskjellig avhengig av pasient og gynekolog. Her er mine rutiner.

• Først må det gjennom samtale skapes tillit, gynekologen må vise respekt og forståelse for pasientens problem.
• Gynekologen må forklare hvordan undersøkelsen skal foregå og gi løfte om å stoppe undersøkelsen hvis pasienten ønsker det
• Pasienten har rett til å ha en venn/venninne med ved undersøkelsen
• Legen bør ha assistent til stede, dels for å få pasienten til å slappe av, dels for å hjelpe til ved undersøkelsen. Hvis pasienten nekter dette, må det respekteres.
• Pasienten avkleder seg nedentil. Det er lurt å ha på et skjørt som dekker, ellers kan det utleveres et 'håndkle' til å dekke over underlivet.
• Legen forklarer hvert trin i undersøkelsen, før evt instrumenter (ultralydprobe og spekulum) innføres. Det som innføres i skjeden er innsmurt i en gele så det lettere glir inn.
  • Det innsettes et spekulum og tas evt prøver fra livmorhals (det er ikke vondt)
  • Det utføres ultralyd ved at en plastprobe innføres i skjeden
  • Legen eksplorerer med to fingre i skjeden og den andre hånden på pasientens mage.
• Pasienten kan på ethvert tidspunkt avbryte undersøkelsen, hvis hun ikke orker å fortsette. Det må legen respektere.
• Etter undersøkelsen (når pasienten igjen er påkledd ) forklarer legen hva som ble funnet (også om normale forhold), hvilke prøver som tas og hvordan det skal informeres om resultatene. Evt behandling og kontroll avtales

Det kan være litt ulike rutiner for rekkefølgen, men dette er en standard ved en undersøkelse. En konsultasjon tar som regel ca. 20 minutter. Er pasienten veldig engstelig, kan det ta lenger tid. Det er da lurt å få avsatt ekstra tid, når det bestilles time.

Noen ganger kan det være nødvendig å undersøke med pasienten i narkose, f.eks.  pasienter som har problemer med å forstå undersøkelsen (som ved psykisk utviklingshemning).

For andre foretrekkes av pasienten er våken og selv tar kontroll med undersøkelsen og vet hva som foregår.

Vennlig hilsen Mette

 

[Pegaso98]

3 timer siden, Mette Moen, Gynekolog skrev:

Det er veldig forskjellig avhengig av pasient og gynekolog. Her er mine rutiner.

• Først må det gjennom samtale skapes tillit, gynekologen må vise respekt og forståelse for pasientens problem.
• Gynekologen må forklare hvordan undersøkelsen skal foregå og gi løfte om å stoppe undersøkelsen hvis pasienten ønsker det
• Pasienten har rett til å ha en venn/venninne med ved undersøkelsen
• Legen bør ha assistent til stede, dels for å få pasienten til å slappe av, dels for å hjelpe til ved undersøkelsen. Hvis pasienten nekter dette, må det respekteres.
• Pasienten avkleder seg nedentil. Det er lurt å ha på et skjørt som dekker, ellers kan det utleveres et 'håndkle' til å dekke over underlivet.
• Legen forklarer hvert trin i undersøkelsen, før evt instrumenter (ultralydprobe og spekulum) innføres. Det som innføres i skjeden er innsmurt i en gele så det lettere glir inn.
  • Det innsettes et spekulum og tas evt prøver fra livmorhals (det er ikke vondt)
  • Det utføres ultralyd ved at en plastprobe innføres i skjeden
  • Legen eksplorerer med to fingre i skjeden og den andre hånden på pasientens mage.
• Pasienten kan på ethvert tidspunkt avbryte undersøkelsen, hvis hun ikke orker å fortsette. Det må legen respektere.
• Etter undersøkelsen (når pasienten igjen er påkledd ) forklarer legen hva som ble funnet (også om normale forhold), hvilke prøver som tas og hvordan det skal informeres om resultatene. Evt behandling og kontroll avtales

Det kan være litt ulike rutiner for rekkefølgen, men dette er en standard ved en undersøkelse. En konsultasjon tar som regel ca. 20 minutter. Er pasienten veldig engstelig, kan det ta lenger tid. Det er da lurt å få avsatt ekstra tid, når det bestilles time.

Noen ganger kan det være nødvendig å undersøke med pasienten i narkose, f.eks.  pasienter som har problemer med å forstå undersøkelsen (som ved psykisk utviklingshemning).

For andre foretrekkes av pasienten er våken og selv tar kontroll med undersøkelsen og vet hva som foregår.

Vennlig hilsen Mette

 

Takk

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har samme problem og er 42 år. Vært utsatt for overgrep og har sterk skamføelse for kroppen min. Jeg klarer ikke en gang at noen tar på magen min. Har også spurt om råd  et par ganger tidllgere men fått beskjed om å ta meg sammen. Det har ikke hjulpet meg, tvert om. Jeg har dessverre ingen råd til deg ts, håper bare at du klarer å gjennomføre det. Lykke til. 

Anonymkode: 48090...798

Trist at profesjonelle fagfolk skal si at en med angst og diverse problemer bør skjerpe seg. Det ødelegger bare mer for den som lider. Er ikke profesjonelle slike. På tide å slutte i jobben da ja. Eller finne seg et annet yrke. Søppelkjører kansje?? Kansje de skulle gått over til det yrket heller?? Det er mange som skulle ha skjerpet seg når det gjelder søppel kasting.

Anonymkode: f8abf...7c4

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pegaso98 skrev:

Av veldig mange grunner jeg ikke har nevnt her. Har også hatt flashbacks som ikke kan tolkes på andre måter. Men siden ingen har bekreftet det, fordi jeg ikke har kontakt med den personene det gjelder, så vet jeg ikke om jeg kan stole på det kroppen min prøver å fortelle meg.

Det finnes alltid flere tolkningsalternativer og det finnes alltid flere mulige årsaker til at man har det som man har. 

Anonymkode: 7582e...ef0