Opp og ned innen sekunder

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jarle skrev:

Jo det er helt klart glede jeg føler imellom angsten. Et sånt gledessug i magen og mer energi. Men dette kan også bare vare i noen sekunder. Det samme med angsten. Men det er altså sånn det kan være med angsten altså? Kan komme hardt på og av innen sekunder.

Ja, akkurat slik har jeg hatt det mange ganger også.

Anonymkode: f1d8e...803

[Jarle]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, akkurat slik har jeg hatt det mange ganger også.

Anonymkode: f1d8e...803

Det er så ekkel følelse - har også ofte liksom en sånn svak ubehagelig spent følelse i kroppen og samtidig litt stressa liksom. Er dette angst også tror du? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Jarle skrev:

Det er så ekkel følelse - har også ofte liksom en sånn svak ubehagelig spent følelse i kroppen og samtidig litt stressa liksom. Er dette angst også tror du? 

Ja, uten tvil.

Anonymkode: f1d8e...803

[Jarle]

On 6/17/2018 at 2:56 PM, AnonymBruker said:

Ja, uten tvil.

Anonymkode: f1d8e...803

Hei igjen - jeg lurer på en ting da vet du, eller angsten min lurer da. Nå har jeg siden sist vi "snakket" hatt mange flere stunder uten angstfølelsen/uroen. Igår kveld for eksempel satt jeg å hadde det supert med arbeid og tok meg en øl osv - det hadde nesten vært fint hele dagen. SÅ idag våkner jeg jo opp og begynner å lete etter den samme formen - jo mer jeg leter og ikke finner den så virker det som om det bygger seg opp en kjip følelse. Og jeg tenker hele tiden å nei det blir ikke sånn igjen, eller at siden det var fint igår blir det sikkert verre idag. Liksom en sånn blanding av angst og deprimert. Også skjønner jeg jo fortsatt ikke hvordan jeg kan ha det så fint igår og så dritt akkurat nå??? Men sånn er vel livet kanskje. Når man er deprimert som bipolar - funker man vanlig da? kan man sitte på jobb og i møter og slikt?

[Gjest franklyscarlet]

Jeg har en del angst både under hypomani og mani. Blanding av at alt er helt perfekt og helt jævlig på en gang. Eller om hverandre.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Jarle skrev:

Hei igjen - jeg lurer på en ting da vet du, eller angsten min lurer da. Nå har jeg siden sist vi "snakket" hatt mange flere stunder uten angstfølelsen/uroen. Igår kveld for eksempel satt jeg å hadde det supert med arbeid og tok meg en øl osv - det hadde nesten vært fint hele dagen. SÅ idag våkner jeg jo opp og begynner å lete etter den samme formen - jo mer jeg leter og ikke finner den så virker det som om det bygger seg opp en kjip følelse. Og jeg tenker hele tiden å nei det blir ikke sånn igjen, eller at siden det var fint igår blir det sikkert verre idag. Liksom en sånn blanding av angst og deprimert. Også skjønner jeg jo fortsatt ikke hvordan jeg kan ha det så fint igår og så dritt akkurat nå??? Men sånn er vel livet kanskje. Når man er deprimert som bipolar - funker man vanlig da? kan man sitte på jobb og i møter og slikt?

Hei igjen. Tok du mange øl? Og jobbet du sent? Dersom det er tilfelle, så vil jeg nok "skylde" litt på det uten at det har så alltfor mye å si, for angsten og depresjonene kommer og går. Det er fint at du har hatt et opphold fra de, men de er jo en del av deg og vil fortsatt være der i større eller mindre grad. Da er det viktig at du hviler litt ekstra og tar hensyn til deg selv. Det er fort gjort å glemme når alt tilsynelatende er bra.

Når jeg er deprimert, så er jeg som regel så dypt deprimert at jeg kun ligger i sengen og hverken spiser, orker å kle på meg eller orker meg selv. Til og med å se på telefonen, høre lyder, få lys på meg o.l. er slitsomt, så å i det hele tatt å komme meg på jobb når jeg er som verst, er helt utenkelig.

Anonymkode: f1d8e...803

[AnonymBruker]

11 timer siden, franklyscarlet skrev:

Jeg har en del angst både under hypomani og mani. Blanding av at alt er helt perfekt og helt jævlig på en gang. Eller om hverandre.

Sånn kan jeg også ha det innimellom. Frustrerende og forvirrende.

Anonymkode: f1d8e...803

[Jarle]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hei igjen. Tok du mange øl? Og jobbet du sent? Dersom det er tilfelle, så vil jeg nok "skylde" litt på det uten at det har så alltfor mye å si, for angsten og depresjonene kommer og går. Det er fint at du har hatt et opphold fra de, men de er jo en del av deg og vil fortsatt være der i større eller mindre grad. Da er det viktig at du hviler litt ekstra og tar hensyn til deg selv. Det er fort gjort å glemme når alt tilsynelatende er bra.

Når jeg er deprimert, så er jeg som regel så dypt deprimert at jeg kun ligger i sengen og hverken spiser, orker å kle på meg eller orker meg selv. Til og med å se på telefonen, høre lyder, få lys på meg o.l. er slitsomt, så å i det hele tatt å komme meg på jobb når jeg er som verst, er helt utenkelig.

Anonymkode: f1d8e...803

Hey - huff ja så deppa har ikke jeg vært. Det er mer en sånn - tenke på fæle ting så blir jeg nede en stund. Også redd for å bli det såklart, men det er vel angsten. Men det er sånn altså? At noen dager er jeg helt fin - det er gøy å jobbe, kan ta meg noen pils, ikke noe angst - så dagen etter begynner jg å lete etter den samme gode følelelsen og får angst når den ikke er der. Men så kan den forsvinne igjen. MEN det skal være sagt at jeg har hatt mye værre dager også på jobb enn det jeg har nå, og det at man opplever mer av den gode følelsen betyr vel at man kanskje er på bedringens vei. Igjen bare så jævlig frustrerende når den kommer tilbake. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Jarle skrev:

Hey - huff ja så deppa har ikke jeg vært. Det er mer en sånn - tenke på fæle ting så blir jeg nede en stund. Også redd for å bli det såklart, men det er vel angsten. Men det er sånn altså? At noen dager er jeg helt fin - det er gøy å jobbe, kan ta meg noen pils, ikke noe angst - så dagen etter begynner jg å lete etter den samme gode følelelsen og får angst når den ikke er der. Men så kan den forsvinne igjen. MEN det skal være sagt at jeg har hatt mye værre dager også på jobb enn det jeg har nå, og det at man opplever mer av den gode følelsen betyr vel at man kanskje er på bedringens vei. Igjen bare så jævlig frustrerende når den kommer tilbake. 

Når man har angst, så bruker vi enormt med energi på å prøve å finne noen "snarveier"  for å komme oss unna følelsen og dermed blir vi også veldig slitne og får mer angst. Når vi så har noen gode dager, så blir vi også kjent med den fantastiske følelsen det er å slippe angsten og den tviholder vi på. Det bruker vi også enormt med energi på og dermed bruker vi all energien til å føle etter enten vi har angst eller ei, derfor føles det som det svinger veldig. Dessuten har vi lettere for å tenke tunge tanker når energien er brukt opp og vi havner dermed i en ond sirkel. Prøv å akseptere at sånn er det, så vil du merke at det vil bli litt lettere siden du slipper å "bruke opp" energien på tilstrebelser. Jeg tror også at du er bedre nå som du oftere merker "godfølelsen". Husk å ikke bruk alkohol til å "leve de glade dager" eller i nedeperioder, det gjør ting bare verre. Jeg sier ikke at du ikke skal ta deg en øl, men det holder som regel med en 😉

Anonymkode: f1d8e...803

[Jarle]

On 6/22/2018 at 12:12 AM, AnonymBruker said:

Når man har angst, så bruker vi enormt med energi på å prøve å finne noen "snarveier"  for å komme oss unna følelsen og dermed blir vi også veldig slitne og får mer angst. Når vi så har noen gode dager, så blir vi også kjent med den fantastiske følelsen det er å slippe angsten og den tviholder vi på. Det bruker vi også enormt med energi på og dermed bruker vi all energien til å føle etter enten vi har angst eller ei, derfor føles det som det svinger veldig. Dessuten har vi lettere for å tenke tunge tanker når energien er brukt opp og vi havner dermed i en ond sirkel. Prøv å akseptere at sånn er det, så vil du merke at det vil bli litt lettere siden du slipper å "bruke opp" energien på tilstrebelser. Jeg tror også at du er bedre nå som du oftere merker "godfølelsen". Husk å ikke bruk alkohol til å "leve de glade dager" eller i nedeperioder, det gjør ting bare verre. Jeg sier ikke at du ikke skal ta deg en øl, men det holder som regel med en 😉

Anonymkode: f1d8e...803

Hei igjen - Ja det er jo som du sier - man tenker og tenker og tenker og blir veldig sliten av det. Jeg har nå blitt anbefalt å bruke en veldig lav dose Zyprexa (5mg) for en kort periode. Rett og slett for å få roet ned tankene litt. Er redd for medisiner, men tok 2.5 mg igår før jeg la meg - sovnet fort og våknet til vanlig tid litt mer groggy en vanlig, men ikke noe problem. Føler meg nok også bittelitt roligere idag. Har du noen erfaring med disse medisinene? Vil liksom ikke gå igang med noe som er vanskelig å slutte med heller - dog så sier de at dette ikke er noe problem med så lave doser.

Jarle

[AnonymBruker]

1 time siden, Jarle skrev:

Hei igjen - Ja det er jo som du sier - man tenker og tenker og tenker og blir veldig sliten av det. Jeg har nå blitt anbefalt å bruke en veldig lav dose Zyprexa (5mg) for en kort periode. Rett og slett for å få roet ned tankene litt. Er redd for medisiner, men tok 2.5 mg igår før jeg la meg - sovnet fort og våknet til vanlig tid litt mer groggy en vanlig, men ikke noe problem. Føler meg nok også bittelitt roligere idag. Har du noen erfaring med disse medisinene? Vil liksom ikke gå igang med noe som er vanskelig å slutte med heller - dog så sier de at dette ikke er noe problem med så lave doser.

Jarle

Du burde begynne med 2,5 mg Zyprexa, men det må du i så fall høre med behandler om. Dersom du bruker det ved behov for søvn, så er den ikke vanskelig å slutte med. Hvis du derimot bruker 5 mg fast over lenger tid, så kan den være litt tøff å slutte med. Den er fin i mindre doser for søvn og kan hjelpe deg til bedre døgnrytme og dermed forbedring av angsten. Lykke til!

Anonymkode: f1d8e...803

[Jarle]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Du burde begynne med 2,5 mg Zyprexa, men det må du i så fall høre med behandler om. Dersom du bruker det ved behov for søvn, så er den ikke vanskelig å slutte med. Hvis du derimot bruker 5 mg fast over lenger tid, så kan den være litt tøff å slutte med. Den er fin i mindre doser for søvn og kan hjelpe deg til bedre døgnrytme og dermed forbedring av angsten. Lykke til!

Anonymkode: f1d8e...803

Ok - de skal visst være gode for å roe ned angsten og tankekjøret også sant? For å komme inn i et nytt tankemønster skal jeg visst ikke bruke dem lenge, men er en måneds tid lenge?? Blir det vanskelig å slutte da tror du?

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jarle skrev:

Ok - de skal visst være gode for å roe ned angsten og tankekjøret også sant? For å komme inn i et nytt tankemønster skal jeg visst ikke bruke dem lenge, men er en måneds tid lenge?? Blir det vanskelig å slutte da tror du?

Ja, de virker også på angst og tankekjør. Når det har gått en måned så har kroppen rukket å venne seg til de, men det er nok på grensen til å bli vanskelig å slutte. Det er individuelt hvor godt de virker og hvor vanskelig det blir å slutte med de, så det må du nesten erfare selv. En ting du vil merke er at de vil hjelpe deg i forhold til både angst, tankekjør og søvn.

Anonymkode: f1d8e...803