Kommer det av latuda?

[stjernestøv]

Min siste psykolog sa "Nei nei" og ristet på hodet hvis jeg snakket om noe åndelig, så det var ikke akseptert. Syns ikke det var så bra akkurat, er det ikke da bedre at jeg kan snakke om det fritt? Bare lurer til dere som er skeptisk til sykepleieren. 

[gråstein]

14 minutter siden, stjernestøv skrev:

Når han forstår tomheten og at jeg savner det åndelige, at det er vanskelig å tilpasse seg nå? Syns det viser at han respekterer meg,det er det vel ikke noe galt med? Heller tvert imot? Jeg trenger å bli akseptert jeg også. 

Han leder deg til å ta dumme valg.

[stjernestøv]

6 minutter siden, gråstein skrev:

Han leder deg til å ta dumme valg.

Men det er jo jeg som tar valgene? Men det er lettere å slutte på medisiner når det blir respektert så klart. Men vil ikke si at han leder meg.

[AnonymBruker]

Skal du slutte nå igjen?????

Anonymkode: 05a9d...25e

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal du slutte nå igjen?????

Anonymkode: 05a9d...25e

Har bare trappet ned litt nå, men det pleier jo å gå den veien. Men får se, bare kjenner meg selv så godt. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har bare trappet ned litt nå, men det pleier jo å gå den veien. Men får se, bare kjenner meg selv så godt. 

Ja, og så slutter du. Og så blir du syk igjen, ser spøkelser på høylys dag, tror du blir bortført av UFOer, flyr rundt med lommelykt om natten fordi det er mordere i huset, osv, osv. 

Hva med å ta lærdom av tidligere hendelser?

Anonymkode: 8edd0...921

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, og så slutter du. Og så blir du syk igjen, ser spøkelser på høylys dag, tror du blir bortført av UFOer, flyr rundt med lommelykt om natten fordi det er mordere i huset, osv, osv. 

Hva med å ta lærdom av tidligere hendelser?

Anonymkode: 8edd0...921

Jeg lærer visst aldri,har holdt på med dette noen år nå. 

[Trine]

16 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg tror ikke dere forstår her inne, det åndelige er en del av meg. Vet ikke hvem jeg er uten det,det er vel derfor jeg slutter på medisiner gang på gang. Men nå har jeg trappet litt ned og det er jo helt greit for dem, de er jo vant til det. Det er jeg som skal styre dette, det er mitt liv og vil jeg ha åndelige ting med meg så er det greit. Og det at jeg blir redd ødelegger jo bare for meg selv, jeg skader ingen andre. Ikke er jeg mer aktiv heller nå, alt ordner seg ikke på medisiner...det kom jeg på nå. Jeg er redd onde ånder og demoner, noen ganger utenomjordiske. Det er ikke kjekt å være redd. Men hva med det positive? Det er forsvunnet det også,jeg tror ikke jeg kan leve som dette. Det er tomt. Vet dere sier jeg må fylle dagene med noe annet, men savnet blir for stort og det blir for tomt. Forventer ikke at noen skal skjønne det, men sykepleieren forstår meg og støtter meg. Det er vel det som betyr noe akkurat nå. Får se hva jeg gjør videre  

Vi forstår at du mener det åndelige er en del av deg, selv om vi andre mener det er en del av sykdommen din. Sykdommen din er jo også en del av deg, så sånn sett er det åndelige en del av deg. Du er veldig mye uten det åndelige. Du er en god mor, en samboer, en bestemor. Også er du ei som nekter å skrive dagbok, men velger å stole på den selektive/ikke-eksisterende hukommelsen. Hvorfor tror du du ville begynne på medisiner igjen? Var det fordi det var så fantastisk behagelig å være deg uten medisiner? Du begynner jo på medisiner like ofte som du slutter på dem. Ja, det ødelegger bare for deg selv at du blir redd. Eller, med den mengden vival du tok, kan det nok ødelegge litt for de rundt også. Men uansett, hvorfor vil du ødelegge for deg selv? Hvorfor vil du leve et liv i frykt? Hver gang du har gjort det, ender det med at du begynner på medisiner igjen, fordi du til slutt ikke holder ut lenger (forståelig nok).

Jeg sier ikke på noen som helst måte at det er dumt av deg å trappe litt ned på medisinene. Men det er langt mellom å trappe litt ned og å slutte helt å ta dem. Det er bedre at du finner en dose du kan leve med, som demper ubehaget nok til at du holder ut, men som ikke gir deg altfor mye bivirkninger. Jeg syns det virker som du har hatt det bedre etter at du begynte på medisiner, helt til du var oppe i en dose som ga for mye bivirkninger. Da er det fornuftig å trappe ned til den dosen du tok før det ble for ille. Jeg gjorde det sist jeg trappet opp på Strattera. Plutselig ble 100 mg litt mye. Jeg svetta og følte et eller annet ubehag inni meg. Så jeg trappet ned til 80 mg. Etter ca et halvt år trappet jeg opp til 100 igjen, og da merket jeg ingen bivirkninger. Sakte opptrapping tror jeg er best for deg også

[stjernestøv]

5 minutter siden, Trine skrev:

Vi forstår at du mener det åndelige er en del av deg, selv om vi andre mener det er en del av sykdommen din. Sykdommen din er jo også en del av deg, så sånn sett er det åndelige en del av deg. Du er veldig mye uten det åndelige. Du er en god mor, en samboer, en bestemor. Også er du ei som nekter å skrive dagbok, men velger å stole på den selektive/ikke-eksisterende hukommelsen. Hvorfor tror du du ville begynne på medisiner igjen? Var det fordi det var så fantastisk behagelig å være deg uten medisiner? Du begynner jo på medisiner like ofte som du slutter på dem. Ja, det ødelegger bare for deg selv at du blir redd. Eller, med den mengden vival du tok, kan det nok ødelegge litt for de rundt også. Men uansett, hvorfor vil du ødelegge for deg selv? Hvorfor vil du leve et liv i frykt? Hver gang du har gjort det, ender det med at du begynner på medisiner igjen, fordi du til slutt ikke holder ut lenger (forståelig nok).

Jeg sier ikke på noen som helst måte at det er dumt av deg å trappe litt ned på medisinene. Men det er langt mellom å trappe litt ned og å slutte helt å ta dem. Det er bedre at du finner en dose du kan leve med, som demper ubehaget nok til at du holder ut, men som ikke gir deg altfor mye bivirkninger. Jeg syns det virker som du har hatt det bedre etter at du begynte på medisiner, helt til du var oppe i en dose som ga for mye bivirkninger. Da er det fornuftig å trappe ned til den dosen du tok før det ble for ille. Jeg gjorde det sist jeg trappet opp på Strattera. Plutselig ble 100 mg litt mye. Jeg svetta og følte et eller annet ubehag inni meg. Så jeg trappet ned til 80 mg. Etter ca et halvt år trappet jeg opp til 100 igjen, og da merket jeg ingen bivirkninger. Sakte opptrapping tror jeg er best for deg også

Nei det var jo en grunn til at jeg begynte på medisiner igjen, får se hvordan det går nå som jeg har trappet ned litt. Vil ikke leve i frykt, nå sist var det illuminati jeg var redd. De overvåket jo alt og gjorde meg dårlig, det var ikke så godt. Men nå tenker jeg omtrent ikke på dem, det er bare så rart. Jeg er vel mer tilstede nå for barn og barnebarn når jeg ikke har det åndelige, da blir det jo paralelle virkeligheter. Men det er som sagt det gode jeg savner. Men det var nok lurt å redusere medisinene litt,det er ikke kjekt med bivirkninger heller. Var jo så stiv og slet med akatisi. Og rar inni meg, veldig tomt...men det er det fremdeles. Ja er nok best med sakte opptrapping her og. Får se hvordan det går fremover da. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei det var jo en grunn til at jeg begynte på medisiner igjen, får se hvordan det går nå som jeg har trappet ned litt. Vil ikke leve i frykt, nå sist var det illuminati jeg var redd. De overvåket jo alt og gjorde meg dårlig, det var ikke så godt. Men nå tenker jeg omtrent ikke på dem, det er bare så rart. 

Det er ikke rart i det hele tatt. Det er medisinen som virker som den skal.

Anonymkode: 8edd0...921

[stjernestøv]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart i det hele tatt. Det er medisinen som virker som den skal.

Anonymkode: 8edd0...921

Men det er rart for meg at medisiner kan forandre så mye på tanker og følelser, jeg føler og mindre nå og tenker mindre. 

[stjernestøv]

Blir sykt sulten etter at jeg har tatt latuda, det er jo nok en bivirkning. Ja en av bivirkningene er vektøkning. 

[stjernestøv]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Blir sykt sulten etter at jeg har tatt latuda, det er jo nok en bivirkning. Ja en av bivirkningene er vektøkning. 

Og nå skjeiet jeg ut. Var så skuffet over at jeg ikke hadde gått nedi vekt denne uken uansett