Helsepersonell med pf

[AnonymBruker]

Hei. Jeg jobber på et sykehjem, da jeg ikke er klar for studier enda. Jeg trives på jobben, men samtidig så misliker jeg jobben min. Det jeg misliker med jobben er mindre hyggelige pasienter som er klare i hodet, demente osv er jo en helt annen sak. Jeg har opplevd å bli kjeftet huden full (inkl kritikk av meg som person) av en pasient. Jeg har eupf så jeg har jo et ustabilt humør og blir fort ufattelig lei meg, så å bli kjeftet huden full fører ofte til selvmordstanker osv. Jeg reagerer dog aldri på kiritikk fra pasienter, men smiler og beklager.  Ellers sliter jeg også med at jeg føler meg fort avvist ifht kollegaene mine, føler at enkelte ikke liker meg, og tidvis føler jeg at alle hater meg. I tillegg har jeg et par kjipe kollegaer, disse kollegaene har andre kollegaer klaget over til meg, så jeg vet at jeg ikke er alene om å tenke dette.

Men ellers trives jeg godt i jobben, får masse hyggelige tilbakemeldinger fra pasientene som bl.a sier "jeg er glad i deg", "det er en ekstra stjerne for deg i himmelen", kaller meg behagelig, flott, fantastisk osv. Noe som selvsagt er hyggelig. Jeg synes mye av jobben er givende og trives i grunn med å hjelpe disse pasientene. Selv om det selvsagt også er trist å se pasienter bli dårligere og dårligere, men det er givende å støtte pasienten til å få det best mulig i en slik situasjon. Jeg jobber omtrent 60% stilling og avd.sykepleier ønsker at jeg skal jobbe mer, men det klarer jeg ikke. På privaten sliter jeg veldig med min borderline, men har kun hatt en dag fravær fra jobb. dette grunnet selvmordsforøsk og innleggelse på sykehus.

Jeg har i det siste tenkt at jeg ikke burde jobbe på sykehjem grunnet min borderline, føler meg ikke skikket til den jobben og at ingen vil at jeg skal passe på deres mor/mormor/oldemor/far/farfar/oldefarhvis de hadde visst. Selv om min borderline er utydelig i jobbsammenheng. Er kun smilende, glad og positiv hele tiden selv om jeg egentlig står der og vil dø. Det er veldig anstrengende, selv om jobben er givende. Så det jeg lurer på er om dere hadde hatt et problem med at noen med borderline hadde jobbet på sykehjemmet derrs deres familiemedlem lå? Kan man være passe til å jobbe i helsevesenet på tross av eupf?

Anonymkode: 656d9...855

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du gjør en fin jobb på sykehjemmet. Jeg ser ingen grunn til at folk ikke skulle ønske at du hjalp deres familiemedlemmer, da det ikke høres ut som om dine personlighetsrelaterte vansker kommer til uttrykk i måten du gjør jobben din på. 

Jeg synes du skal være stolt av jobben du gjør, inklusive det lave sykefraværet!

Anonymkode: 9ffe9...01c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som om du gjør en fin jobb på sykehjemmet. Jeg ser ingen grunn til at folk ikke skulle ønske at du hjalp deres familiemedlemmer, da det ikke høres ut som om dine personlighetsrelaterte vansker kommer til uttrykk i måten du gjør jobben din på. 

Jeg synes du skal være stolt av jobben du gjør, inklusive det lave sykefraværet!

Anonymkode: 9ffe9...01c

Helt enig 👍

Anonymkode: aae07...9e4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som om du gjør en fin jobb på sykehjemmet. Jeg ser ingen grunn til at folk ikke skulle ønske at du hjalp deres familiemedlemmer, da det ikke høres ut som om dine personlighetsrelaterte vansker kommer til uttrykk i måten du gjør jobben din på. 

Jeg synes du skal være stolt av jobben du gjør, inklusive det lave sykefraværet!

Anonymkode: 9ffe9...01c

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig 👍

Anonymkode: aae07...9e4

Godt å høre, men jeg er redd for at jeg en dag ikke klarer å holde lidelsen i sjakk på jobb lenger. Per i dag klarer jeg å smile og snakke engarsjert om hyggelige ting mens jeg egentlig ikke orker å leve lenger. Jeg er redd for at det en dag ikke går lenger. Selv om jeg for det meste klarer å blokkere negative følelser på jobb, prøver så godt jeg kan å legge fra meg problemene mine i garderoben, men det er ikke alltid det fungerer. Frem til nå har jeg dog skjult det godt. Jeg går likevel med en angst for å "klikke" på jobb. Jeg er også redd for at min lidelse uansett påvirker pasientene negativt. Jeg bryr meg om dem og synes det er givende å jobbe med dem. Å jobbe med mennesker er for det meste kjekt og givende, men jeg er redd for å påvirke dem negativt. Er det virkelig lurt at noen som tar en overdose 4 timer etter de kommer hjem fra jobb (ikke på grunn av jobben, men jeg var jo like dårlig på jobb) jobber med mennesker i sårbare situasjoner? 

Anonymkode: 656d9...855

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Godt å høre, men jeg er redd for at jeg en dag ikke klarer å holde lidelsen i sjakk på jobb lenger. Per i dag klarer jeg å smile og snakke engarsjert om hyggelige ting mens jeg egentlig ikke orker å leve lenger. Jeg er redd for at det en dag ikke går lenger. Selv om jeg for det meste klarer å blokkere negative følelser på jobb, prøver så godt jeg kan å legge fra meg problemene mine i garderoben, men det er ikke alltid det fungerer. Frem til nå har jeg dog skjult det godt. Jeg går likevel med en angst for å "klikke" på jobb. Jeg er også redd for at min lidelse uansett påvirker pasientene negativt. Jeg bryr meg om dem og synes det er givende å jobbe med dem. Å jobbe med mennesker er for det meste kjekt og givende, men jeg er redd for å påvirke dem negativt. Er det virkelig lurt at noen som tar en overdose 4 timer etter de kommer hjem fra jobb (ikke på grunn av jobben, men jeg var jo like dårlig på jobb) jobber med mennesker i sårbare situasjoner? 

Anonymkode: 656d9...855

Mye av dette høres ut som en frykt mer enn reell sjans for at det skal skje. Kanskje har du dårlige tanker om deg selv som gjør at du tenker du ikke burde jobbe der. Jeg ser ikke problemet i å jobbe der selv om du har tatt ovedose én gang fire timer etter jobb. Vær stolt av deg selg og jobben du gjør. På sikt vil du vokse på å ha en jobb du mestrer og trives i. Og alle spiller vi mer eller mindre en rolle når vi er på jobb. Jeg synes det er flott at du klarer å legge vekk problemene dine så godt du kan i en jobbsituasjon. 

Anonymkode: 871db...8a6

[Gjest Maggie55]

Jeg synes du er i god driv på jobben din og mestrer bedre enn bra nok og vil kunne fortsette å gjøre det så lenge du ønsker. Men jeg synes du også skal tenke litt på deg selv. Et selvmordsforsøk er en alvorlig ting og kanskje tegn på at du selv ikke har det bra nok.Kanskje er du ikke godt nok i kontakt med egne følelser eller føler du ikke er " god nok" i deg selv som personen du er uavhengig av alt annet( inklusive jobb og utdanning og statusting) og trenger å prate litt med en profesjonell.

 Er det relasjoner til dine nærmeste du strever med? Eller kanskje bosituasjonen eller tanker om hvordan ting skal ordne seg i fremtiden med kanskje ønske om partner og familie. Eller et studielån som ikke går så bra sammen med boligutgifter. Eller engstelse for å selv bli alvorlig syk. Får dere de vaksiner dere trenger gjennom jobben? 

Jeg tror  man bør ta seg selv på alvor også. Kanskje du burde jobbe bare halvjobb og gå til en terapeut eller fastlegen en periode. 

Mye ungdom i dag er såå perfeksjonister føler jeg. Ingen  mennesker på jord  er feilfrie tror jeg. Det kan glippe i livet for oss alle tror jeg. Man har også fortjent å ha det godt inne i seg og ikke behøve å forstrekke seg så man blir syk. 

Spurte ingen om du trengte en sykemelding?

Jeg skal legge til at jeg har aldri jobbet i bransjen annet enn som pårørende som dukker opp fra tid til annen.

Håper alt går videre bra med deg og ønsker god bedring😊

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er en vesentlig forskjell på å jobbe som behandler og være omsorgsperson. Du behandler ikke mennesker om du skjønner. 

Anonymkode: aae07...9e4

[emilie321]

Hvis min gamle mor kommer på sykehjem så vil jeg ikke ha noe problem med at du er en omsorgsperson for henne (utifra det du forteller)

Synes du skal være stolt over den jobben du gjør. Dessuten så hadde vel ikke avdelingsleder bedt deg om å jobbe mer hvis hun ikke var fornøyd

 

[Soletti]

Stol på lederen din, flere vakter betyr at du gjør en god jobb (de er ellers flinke til å fjerne de som ikke duger). Jobb det du mestrer. Min gamle svigermor ligger på det siste nå, du er hjertelig velkommen dersom du jobber det hun er. Ett positivt trekk er gjerne ydmykhet og det er det ikke alle som har selv om de jobber med døende pasienter. Jeg savner mere ydmykhet (det har du) og litt bestemthet hos pleierne.