Dessverre kan man ikke måle psykisk lidelse

[AnonymBruker]

For noen år siden fikk jeg psykiske plager som for meg  opplevdes akkutte og alvorlige. Helt uutholdelig. DPSen jeg kom til nærmest bagatelliserte plagene mine og ville raskt avslutte behandlingen. Men fordi jeg ikke fungerte på jobb var NAV opptatt av fortsatt beh. I løpet av tiden jeg gikk til psykologen ble ble jeg bare psykere og psykere, timene var få og lite effektive. Jeg følte meg fullstendig overgitt til meg selv i en håpløs situasjon. Etter noen år grep NAV inn og lurte på hvorfor legen min og psykologen ikke gjorde mer. Tilbakemeldinger fra steder jeg hadde tiltak gjennom NAV var nedslående. Da først reagerte legen min. Heldigvis fikk jeg komme til hos en dyktig psykiater. Etter noen år med store doser AD og traumeterapi begynner jeg nå å komme meg. Jeg sitter igjen nå med vanskelige følelser og spørsmål til hvordan psykologen kunne behandle meg slik hun gjorde. Hvorfor jeg måtte gå så psyk så lenge uten at hun eller legen min tok tak i det. Det har forandret meg som menneske. Men man kan ikke snakke om det uten at de går i forsvar og legger skylden på pasienten eller noe annet. Hadde psykologen eller legen vært i mine sko og følt det jeg følte, hadde de kanskje handlet annerledes ?. Dessverre kan man ikke måle psykisk lidelse. 

Anonymkode: affbd...632

[AnonymBruker]

Jeg har også opplecvet å få så dårlig informasjon at jeg bare har fremstått som dum når jeg har tatt kontakt for om mulig å få henvisning videre. Det har slått meg så mange ganger at jeg vet altfor lite om pasientrettigheter. Men også terapauter slutter eller går over i noe annet. Og det går kanskje lang tid siden man var der. Synes mest det bare var flause. Enkelte mennesker er bare uerstattelige , men har nå falt til ro hos en fastlege som jeg har gått hos før da jeg var inne i en bedre periode med jobb. Håper ennå å komme tilbake i noe igjen.

Men om du har vært utsatt for feilbehandling så kan man sende inn klageskjema til NPE ( norsk pasientskadeerstatnin) så skal det være uavhengige instanser som ser på din sak.

Psykisk lidelse kan man tenke seg målt i tapte menneskeår og utgifter i kroner og øre i stønadsmidler og sykepenger og aebeidsledighetspenger og uføretrygd osv. Det kan tenkes på som motposteringene til sykeutgiftene i kommunebudsjettet. Så her er mange gulrøtter å tjene inn ved å hjelpe alle menneskene som trenger det.

Men noe langt fra noe godt nok  bilde på all den  menneskelige lidelse og tragedie som ofte ligger bak.

Anonymkode: 4a841...e56

[AnonymBruker]

Mange steder er det psykiske helsevern for dårlig utbygget tror jeg.

Anonymkode: 4a841...e56

[FjellOgDalar]

De bygger ned i tredjelinja (sykehusnivå), med den tanken at kommunen skal overta en del av de oppgavene. Men tanke for at en del kommuner rett og slett ikke har flust med penger eller vet å prioritere fornuftig virker det ikke til å. eksistere mye av. Sånt er så tragisk, fordi det medfører en helt uholdbar forskjellsbehandling igjennom vårt langstrakte land. 

[Soletti]

Jeg har også opplevd å bli dårligere av behandling og bestemte meg da for å bytte. Det var ikke så enkelt som man skulle tro. Legen skrev en glatt henvisning som ble avslått. Psykologen skulle skrive henvisning, det ble jeg lovet i siste timen når jeg sa at jeg ville bytte. Han henviste ikke. Jeg ventet og ventet på svar fra dps, etter 6 uker ringte jeg og de hadde ikke fått henvisning. Gikk tilbake til legen og ba om en ny henvisning men det kunne jeg ikke få fordi psykologen hadde skrevet at han ikke ville henvise...samtidig sa han i siste time at jeg ALDRI måtte jobbe med mennesker og at jeg var i ett usunt ekteskap. Jeg fikk til slutt komme inn til en sosionom som hørte på meg. Sammen hadde vi møte med legen ang dette men legen gikk rett i forsvar. 

Man mister litt troa da. Jeg har bearbeidet noe men noe sitter, jeg stolte på de. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Soletti skrev:

Jeg har også opplevd å bli dårligere av behandling og bestemte meg da for å bytte. Det var ikke så enkelt som man skulle tro. Legen skrev en glatt henvisning som ble avslått. Psykologen skulle skrive henvisning, det ble jeg lovet i siste timen når jeg sa at jeg ville bytte. Han henviste ikke. Jeg ventet og ventet på svar fra dps, etter 6 uker ringte jeg og de hadde ikke fått henvisning. Gikk tilbake til legen og ba om en ny henvisning men det kunne jeg ikke få fordi psykologen hadde skrevet at han ikke ville henvise...samtidig sa han i siste time at jeg ALDRI måtte jobbe med mennesker og at jeg var i ett usunt ekteskap. Jeg fikk til slutt komme inn til en sosionom som hørte på meg. Sammen hadde vi møte med legen ang dette men legen gikk rett i forsvar. 

Man mister litt troa da. Jeg har bearbeidet noe men noe sitter, jeg stolte på de. 

Jeg ble rådet fra flere hold til å bytte behandler. Da jeg endelig motet meg opp til å si dette opplevde jeg det samme som deg. De mnd var svært vanskelig. Jeg gav liksom opp alt, Etter lang tid ( ca 1 år) og hjelp fra NAV  fikk jeg heldigvis time hos en psykiater som gav meg rett medisin og beh.  Det har tatt mange år å bli bedre psykisk, jeg var en aktiv yrkeskvinne som nå er uføretrygdet. Men likevel ser jeg nå at jeg til slutt fikk bedre hjelp en mange andre. 

Anonymkode: affbd...632

[Soletti]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble rådet fra flere hold til å bytte behandler. Da jeg endelig motet meg opp til å si dette opplevde jeg det samme som deg. De mnd var svært vanskelig. Jeg gav liksom opp alt, Etter lang tid ( ca 1 år) og hjelp fra NAV  fikk jeg heldigvis time hos en psykiater som gav meg rett medisin og beh.  Det har tatt mange år å bli bedre psykisk, jeg var en aktiv yrkeskvinne som nå er uføretrygdet. Men likevel ser jeg nå at jeg til slutt fikk bedre hjelp en mange andre. 

Anonymkode: affbd...632

Hvordan fikk du hjelp av nav? Satte de krav til at fastlegen skulle henvise deg på nytt eller? Jeg ønsker fortsatt psykolog selv om jeg har en dyktig dame i kommunen å snakke med.