Forelskelse? Redsel? Følelser? Ekte kjærlighet?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Babette skrev:

Men forstår du ikke at det er du selv som velger å sette på disse bremsklossene? Som Nicklus ganske riktig påpeker, er dette noe som foregår inne i hodet ditt, det er ikke hendelsene fra fortida som bremser deg, det er det at du velger å gi dem så stor plass som er problemet. Du kan selv velge å frigjøre deg fra fortidas spøkelser.

Har du klart det ? Hvis noen har opplevd noe av det samme som meg, er det så lett å bare slutte å sette bremseklossen på ? 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd noe lignende som meg som historie og allikevel klart å ikke tenke på det i det hele tatt i neste forhold? Altså jeg har vært redd fra dag 1 om dette med at erfaringen kunne gjenta seg og at jeg ikke var god nok for annet enn å ha for en periode. Dette låste seg ganske fast i hodet mitt selv om jeg ble stormforelsket og mer lykkelig med nye kjæresten min. Så hvis noen har erfaringer med en lignende bakhistorie som meg så fortell meg gjerne hvordan du klarte å ikke tenke eller frykte at det samme kunne skje på nytt. 

Anonymkode: 448ed...9f7

Her er det mange som har levd lenge og opplevd litt av hvert og ja klarer legge det bak seg. 

De som legger det bak seg har tatt et valg . De ønsker ikke å være et offer. De ønsker å være lykkelige og fokusere på fremtiden. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har venner som faktisk ikke våger seg ut på datearena igjen pga erfaringer. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Her er det mange som har levd lenge og opplevd litt av hvert og ja klarer legge det bak seg. 

De som legger det bak seg har tatt et valg . De ønsker ikke å være et offer. De ønsker å være lykkelige og fokusere på fremtiden. 

 

Noen som kan fortelle at de har opplevd noe som minner litt om mine erfaringer? Jeg har ikke hørt mange av de fortellingene men har hørt mer lykkehistorier

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

Jeg kunne føle meg alene med erfaringen og den føltes ikke akkurat inspirerende.  Men jeg har litt å jobbe med. Jeg må jobbe med å tro bedre på meg selv og våge å være meg selv ovenfor kjæresten. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Babette]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du klart det ? Hvis noen har opplevd noe av det samme som meg, er det så lett å bare slutte å sette bremseklossen på ? 

Anonymkode: 448ed...9f7

Jeg er på alle måter en helt annen type enn deg, det har aldri falt meg inn at jeg ikke skulle være god nok eller interessant nok, heller ikke da jeg ble skilt etter mange år og det var han som gikk. 

Jeg har aldri opplevd å bli tråkket på eller ikke respektert, så jeg er nok ikke noen god sammenligning.

Til deg: Ingen sier at det er lett. Men tanken du bør jobbe med, er at det er du som velger å la fortida bremse deg, ingen andre.

Og poenget er ikke hva som er normalt eller ikke, poenget er at du får det mye bedre hvis du klarer å hive bremseklossene.

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som kan fortelle at de har opplevd noe som minner litt om mine erfaringer? Jeg har ikke hørt mange av de fortellingene men har hørt mer lykkehistorier

Anonymkode: 448ed...9f7

Beklager å måtte si det, men jeg synes ikke historien din er så ille. 

Du ble dumpet og det kom overraskende på deg. Sånt skjer . 

Han ville ha sex, men ikke et forhold. 

Ja ja, pytt pytt, sånt skjer. 

Slutt og dramatiser. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Babette skrev:

Jeg er på alle måter en helt annen type enn deg, det har aldri falt meg inn at jeg ikke skulle være god nok eller interessant nok, heller ikke da jeg ble skilt etter mange år og det var han som gikk. 

Jeg har aldri opplevd å bli tråkket på eller ikke respektert, så jeg er nok ikke noen god sammenligning.

Til deg: Ingen sier at det er lett. Men tanken du bør jobbe med, er at det er du som velger å la fortida bremse deg, ingen andre.

Og poenget er ikke hva som er normalt eller ikke, poenget er at du får det mye bedre hvis du klarer å hive bremseklossene.

Jeg følte meg dårlig behandlet og direkte tråkket på. Det er det som også ble vanskelig. Men jeg må fokusere på å klare å kaste bremseklossene. For de skaper mye hinder for meg. 

Takk for at andre deler sine historier og om hvordan de klarte å være seg selv i nytt forhold uten å bli minnet om det som gikk galt i det forrige. Bare å slippe angsten for det ville være lettere. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Beklager å måtte si det, men jeg synes ikke historien din er så ille. 

Du ble dumpet og det kom overraskende på deg. Sånt skjer . 

Han ville ha sex, men ikke et forhold. 

Ja ja, pytt pytt, sånt skjer. 

Slutt og dramatiser. 

Jepp og trøsten er jo at han ikke er min type mann på samme måte som han nye er. Forstår ikke hvordan jeg klarte å ha sex med han engang. Men men sånn er det. Angsten er det som må bort. Det samme behøves ikke skje igjen. Jeg må klare å være meg selv i nye forholdet. Jeg skal forsøke å skyve det gamle bak. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[laban]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd noe lignende som meg som historie og allikevel klart å ikke tenke på det i det hele tatt i neste forhold?

Jeg tviler på at det er noen som har opplevd noe såpass ekstremt som de mest spesielle tingene i det forholdet.

Erfaringer har man alltid med seg, men jeg synes det er litt rart at du ikke klarer å la fenomenet "ny / annerledes mann" overskygge fenomenet "nytt forhold der det samme kan skje igjen".

Du er ikke nøyaktig den samme som den gangen med eksen (fordi du er eldre og mer erfaren), han er absolutt ikke den samme som eksen - så forutsetningene for at du skal komme deg videre, burde være tilstede.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, laban skrev:

Jeg tviler på at det er noen som har opplevd noe såpass ekstremt som de mest spesielle tingene i det forholdet.

Erfaringer har man alltid med seg, men jeg synes det er litt rart at du ikke klarer å la fenomenet "ny / annerledes mann" overskygge fenomenet "nytt forhold der det samme kan skje igjen".

Du er ikke nøyaktig den samme som den gangen med eksen (fordi du er eldre og mer erfaren), han er absolutt ikke den samme som eksen - så forutsetningene for at du skal komme deg videre, burde være tilstede.

Angsten blir bare verre når jeg føler at jeg er unormal med å ha den typen angst som jeg bærer med meg. 

Jeg føler at jeg var en bra dame den gangen. Tiden har gått og jeg føler at mye er annerledes fordi jeg tenker litt annerledes om ting enn jeg gjorde. Jeg har nye interesser. Ja mye er forandret. Men allikevel så tror jeg at litt av det jeg opplevde psyket meg veldig ned. Jeg vet at det kan jeg mulig takke min egen reaksjon og tankemønster for. Men det har vært vanskelig i ettertid. Men det viktigste er å forsøke å ikke tenke på det jeg opplevde når jeg har kjæresten rundt meg. Og fokusere på å være meg selv. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

21 minutter siden, laban skrev:

Jeg tviler på at det er noen som har opplevd noe såpass ekstremt som de mest spesielle tingene i det forholdet.

Erfaringer har man alltid med seg, men jeg synes det er litt rart at du ikke klarer å la fenomenet "ny / annerledes mann" overskygge fenomenet "nytt forhold der det samme kan skje igjen".

Du er ikke nøyaktig den samme som den gangen med eksen (fordi du er eldre og mer erfaren), han er absolutt ikke den samme som eksen - så forutsetningene for at du skal komme deg videre, burde være tilstede.

Jeg er uansett glad for at jeg er kvitt eksen. Kommer for alltid til å ignorere han som luft. Ser jeg han så blir det bare å ignorere han. Tar han kontakt så kommer han til å bli ignorert. Jeg vil late som om han aldri har vært i mitt liv om jeg møter på han. Jeg er ikke redd for å møte på han lenger. Jeg har en kjæreste som jeg liker bedre og eneste fokus for meg nå er å kaste bort angsten pga erfaringene. Jeg sitter ikke her å legger skyld på eksen min for alt. Jeg skriver helt anonymt også. Men jeg sliter med den redselen for at det samme skal gjenta seg.  Men skal forsøke å kaste den angsten ifra meg. Og våge mer. Jeg ønsker å våge å være og si ting uten å frykte dumping hele tiden. Og det er noe jeg skal jobbe med. 

Takk for råd. Men det har ikke vært lett. Jeg er litt sånn at jeg tror at når noen sier eller gjør visse ting så må det gjelde alle menn men det er jo ikke sånn. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, laban skrev:

Jeg tviler på at det er noen som har opplevd noe såpass ekstremt som de mest spesielle tingene i det forholdet.

Erfaringer har man alltid med seg, men jeg synes det er litt rart at du ikke klarer å la fenomenet "ny / annerledes mann" overskygge fenomenet "nytt forhold der det samme kan skje igjen".

Du er ikke nøyaktig den samme som den gangen med eksen (fordi du er eldre og mer erfaren), han er absolutt ikke den samme som eksen - så forutsetningene for at du skal komme deg videre, burde være tilstede.

Jeg har kommet meg videre på en måte. Jeg er forelsket i en ny. Jeg er ikke forelsket i eksen. Synes at han overhodet ikke er min type mann. Men det er som sagt den konstante angsten som jeg må kaste bort. Skal klare det. Så jeg begynner å forsøke herfra:) 

Anonymkode: 448ed...9f7

[laban]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å våge å være og si ting uten å frykte dumping hele tiden.

Du fører jo mannen bak lyset hvis du spiller en "perfekt kjæreste"-rolle i stedet for å være deg selv. De færreste klarer å undertrykke sin naturlige personlighet og væremåte over lengre tid, uten å bli sliten og irritert. Det finnes mange utmerkede mennesker som ikke passer som kjæreste for deg eller meg - folk er forskjellige, og du blir ikke definert bare ut fra om du har en partner eller ikke. Du er voksen nok til å forstå at hvis et forhold tar slutt, er det ikke fordi én eller begge er dårlige personer, det funket bare ikke med de to sammen.

Slapp av og hold fokus på å hverdagen deres til å fungere, ikke tenk i store dramaversjoner hele tiden, det er litt tenåringsaktig. Det er normalt å være uenige om enkelte ting, du blir ikke dumpet om du sier hva du mener. Det kan bli mye verre hvis du føyer deg i alt og venter til det før eller senere oppstår en større konflikt (for det vil skje for de fleste som lever sammen i årevis) og da "tilstår" at du egentlig har vært uenig i mange situasjoner og avgjørelser.

[AnonymBruker]

Og å være kaste ifra seg en angst er jo lettere sagt enn gjort.  Jeg har angst for at jeg skal oppleve noe lignende som tidligere igjen. 

Kan en med vannskrekk/ sterk flyskrekk/ edderkoppskrekk,  bare riste av seg angsten med en gang? 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

Skulle stå : å bare kaste ifra seg angsten er ikke så lett som man kan tro. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, laban skrev:

Du fører jo mannen bak lyset hvis du spiller en "perfekt kjæreste"-rolle i stedet for å være deg selv. De færreste klarer å undertrykke sin naturlige personlighet og væremåte over lengre tid, uten å bli sliten og irritert. Det finnes mange utmerkede mennesker som ikke passer som kjæreste for deg eller meg - folk er forskjellige, og du blir ikke definert bare ut fra om du har en partner eller ikke. Du er voksen nok til å forstå at hvis et forhold tar slutt, er det ikke fordi én eller begge er dårlige personer, det funket bare ikke med de to sammen.

Slapp av og hold fokus på å hverdagen deres til å fungere, ikke tenk i store dramaversjoner hele tiden, det er litt tenåringsaktig. Det er normalt å være uenige om enkelte ting, du blir ikke dumpet om du sier hva du mener. Det kan bli mye verre hvis du føyer deg i alt og venter til det før eller senere oppstår en større konflikt (for det vil skje for de fleste som lever sammen i årevis) og da "tilstår" at du egentlig har vært uenig i mange situasjoner og avgjørelser.

Jeg er meg selv i forholdet men jeg sliter med angst og er veldig å lete etter signaler og trekker meg fort tilbake om jeg får et bittelite signal som minner meg om tidligere hendelser. Altså hva angsten dreier seg om. Og å kaste den angsten ifra seg er ikke enkelt. Handler ikke om å være umoden. Det føles som om man har holdt på å drukne mange ganger og allikevel så kaster man seg i sjøen på nytt. Ja for andre er det gjerne uforståelig at jeg kan føle angst for det men jeg har det. Men jeg må jobbe med å forsøke å få den bort. Men det hjelper ikke å benekte deg selv at man har den. Det hjelper heller ikke å kalle seg selv umoden fordi man har den angsten. Det forsterker den. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Kayia]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og å være kaste ifra seg en angst er jo lettere sagt enn gjort.  Jeg har angst for at jeg skal oppleve noe lignende som tidligere igjen. 

Kan en med vannskrekk/ sterk flyskrekk/ edderkoppskrekk,  bare riste av seg angsten med en gang? 

Jeg har sagt det mange ganger - du bør gå til psykolog. Du strever ikke «bare» med angst, hovedproblemet ditt er svak selvhevdelse og selvtillit. Jeg tror det er derfor du så lett blir mistenksom og sjalu også. 

Også de med fobiene du nevner har god hjelp av terapi, og opplever å kunne bade, svømme, holde en edderkopp etc etter riktig terapi. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, laban skrev:

Du fører jo mannen bak lyset hvis du spiller en "perfekt kjæreste"-rolle i stedet for å være deg selv. De færreste klarer å undertrykke sin naturlige personlighet og væremåte over lengre tid, uten å bli sliten og irritert. Det finnes mange utmerkede mennesker som ikke passer som kjæreste for deg eller meg - folk er forskjellige, og du blir ikke definert bare ut fra om du har en partner eller ikke. Du er voksen nok til å forstå at hvis et forhold tar slutt, er det ikke fordi én eller begge er dårlige personer, det funket bare ikke med de to sammen.

Slapp av og hold fokus på å hverdagen deres til å fungere, ikke tenk i store dramaversjoner hele tiden, det er litt tenåringsaktig. Det er normalt å være uenige om enkelte ting, du blir ikke dumpet om du sier hva du mener. Det kan bli mye verre hvis du føyer deg i alt og venter til det før eller senere oppstår en større konflikt (for det vil skje for de fleste som lever sammen i årevis) og da "tilstår" at du egentlig har vært uenig i mange situasjoner og avgjørelser.

Vi må få lov å være uenige. De som vil må få mene at jeg et dramatiserende umoden dame fordi jeg opplever å ha denne angsten. Men det hjelper ikke meg selv å fortelle til meg selv: du dramatiserer og du er umoden. Skjerp deg og bare slutt å tenk på det eller engste deg. Det hjelper meg ikke noe som helst. Jeg har denne angsten. Den minner om en slags sosial angst/ annen angstplage hvor jeg trekker erfaringer med meg som igjen fører til at jeg får angst for at det samme skal oppstå. Jeg har forsøkt å forklare hvordan det føles. Men forstår det slik at mange mener at jeg bare driver med å dramatisere og at den angsten er lett å kvitte seg med. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Jeg har sagt det mange ganger - du bør gå til psykolog. Du strever ikke «bare» med angst, hovedproblemet ditt er svak selvhevdelse og selvtillit. Jeg tror det er derfor du så lett blir mistenksom og sjalu også. 

Også de med fobiene du nevner har god hjelp av terapi, og opplever å kunne bade, svømme, holde en edderkopp etc etter riktig terapi. 

Jeg vil ikke tro at det er stor forskjell på edderkoppfobi / vannfobi/ flyfobi/ og sosialfobi i forhold til det ubehag jeg føler i en setting i et forhold. 

Jeg vil heller forsøke å jobbe med meg selv. Er ikke akkurat noe inspirerende å få høre hvor umoden man er fordi man føler det sånn. Så jeg velger å heller forsøke å enten leve med angsten eller forsøke å glemme den så hardt jeg kan klare. 

Anonymkode: 448ed...9f7