Har tatt helt av.

[stjernestøv]

11 timer siden, Trine skrev:

Og du ser fortsatt ingen sammenheng. Du sluttet på fluoxetin fordi du mente den ikke hjalp og at depresjonen hadde gått over av seg selv. Få dager senere skriver du dette:

Føler meg deprimert fremdeles, men det svinger litt fra dag til dag. 

[stjernestøv]

10 timer siden, frosken skrev:

Fortell behandleren din om vektoppgangen. Det er viktig at du får hjelp til å begrense vektoppgang. Du trenger medisinene, så inntil du har fått snakket med psykiater om vektoppgangen, så bør du ta medisinene. 

Dumt at så mange får vektproblemer når de går på medisiner. 

Har fortalt om det til sykepleieren, han bare sa jeg ikke måtte spise så mye og heller spise sunnere. Ikke lett, men skal prøve å skjerpe meg nå. Det virker som de ikke bryr seg så lenge jeg ikke er psykotisk. 

[stjernestøv]

1 time siden, Fionys skrev:

Hvis det bare er 4 år siden du var tynn burde legen din klare å forstå at noe av det kanskje skyldes medisiner å ta deg på alvor, men du må også selv sørge for å ta dette alvorlig.

Ja de burde ta det på alvor, har jo sagt det til dem og i sommer var jeg fornøyd. Det er de medisinene, men hva kan en psykiater gjøre? Det er jo opp til meg, men det er vanskelig. Det er det jeg mener. 

[stjernestøv]

1 time siden, bibben skrev:

Så veldig kjipt å slite med dette så ofte og så voldsomt. Jeg skjønner at det kan virke nytteløst med trening som jo også er mer krevende å få til når man går på visse APer.

Jeg vet at du har forsøkt det meste og kjenner opp og nedturene dine ut og inn. Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg tenkte jeg skulle dele et lite tips som jeg selv har hatt nytte av i den senere tid. Jeg har fått hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog. Vedkommende har lært meg en hel del om hvilke næringsmidler jeg kan spise «ubegrenset» av når sulten melder seg uten at dette gir vektøkning. Likeledes hva som regulerer blodsukker som jo også påvirker sultfølelse og at man tyr til usunne løsninger i ren «desperasjon». Jeg har også slitt en del med sultfølelse og til dels feilspising etter at jeg begynte med Zyprexa. I tillegg nattspising i ørksa. Mitt inntrykk er at AP legger seg som et isolasjonslag omkring viljestyrke og det er vanskelig å avstå fra fristelser såvel som det å kjenne når man faktisk ikke trenger mer mat. Nå som jeg har endret kostholdet er disse tingene mindre påfallende fordi jeg jevnt over er mett. 

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, men jeg må avslutte med å si at jeg forstår at dette er et stort problem for deg og at det slett ikke er lett. Jeg synes det er imponerende at du trener slik du gjør og du fortjener uttelling for innsatsen. Dette med ernæringsfysiolog kan kanskje være et supplement som gir resultater i riktig retning.

Lykke til 😉

Takk for tips  

Men tror ikke de har ernæringsfysiolog her. Men jeg vet jo hva som er sunt og ikke,får bare lyst å ete alt som er usunt. Ikke lett det der, men skal prøve å ta meg sammen. Det er så trist å se at vekten går oppover. 

[cilie]

Uff, føler med deg😰Sprekker gang på gang her og. Fristelser overalt og liksom snart nytt år likevel. 

Jeg tror jeg skal begynne på treningssenter igjen nå. Vet d kun er småtteri mtp kalorier, men mulig d kan ha en mental effekt....

[bibben]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Takk for tips  

Men tror ikke de har ernæringsfysiolog her. Men jeg vet jo hva som er sunt og ikke,får bare lyst å ete alt som er usunt. Ikke lett det der, men skal prøve å ta meg sammen. Det er så trist å se at vekten går oppover. 

Jeg er ikke et sekund i tvil om at du vet hva som er sunt og ikke. Mennesker som har slitt mye med overvekt vet stort sett _mye_ om nettopp det! Jeg har også alltid følt meg rimelig godt orientert når det kommer til kosthold. Jeg har til og med følt det provoserende når andre har nevnt ordet ernæringsfysiolog for meg. Derfor er jeg blitt så overrasket over hva jeg har fått lære av gode triks og smarte idéer nå etter at jeg er blitt satt (litt motvillig) i kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog. Den kunnskapen jeg har fått har gitt meg et nytt perspektiv og nye tanker, noe som igjen har gjort noe med motivasjonen min. Det jeg har lært om fysiologi og all verdens prosesser gjør at brikkene i større grad har falt på plass. Det som kanskje har overrasket meg mest er at jeg ikke har blitt prakket på gulrøtter og salatblader. Slikt provoserer meg nemlig. Ultra-sunne, bedrevitere gjør meg bare sint og jeg går i vranglås. Nå har jeg derimot møtt et menneske som gir meg opplevelsen av et likeverdig samarbeid med gode marginer i forhold til de utfordringer jeg har. 

Men dette er som sagt min erfaring, og alle har vi våre preferanser og grenser😀

[stjernestøv]

58 minutter siden, bibben skrev:

Jeg er ikke et sekund i tvil om at du vet hva som er sunt og ikke. Mennesker som har slitt mye med overvekt vet stort sett _mye_ om nettopp det! Jeg har også alltid følt meg rimelig godt orientert når det kommer til kosthold. Jeg har til og med følt det provoserende når andre har nevnt ordet ernæringsfysiolog for meg. Derfor er jeg blitt så overrasket over hva jeg har fått lære av gode triks og smarte idéer nå etter at jeg er blitt satt (litt motvillig) i kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog. Den kunnskapen jeg har fått har gitt meg et nytt perspektiv og nye tanker, noe som igjen har gjort noe med motivasjonen min. Det jeg har lært om fysiologi og all verdens prosesser gjør at brikkene i større grad har falt på plass. Det som kanskje har overrasket meg mest er at jeg ikke har blitt prakket på gulrøtter og salatblader. Slikt provoserer meg nemlig. Ultra-sunne, bedrevitere gjør meg bare sint og jeg går i vranglås. Nå har jeg derimot møtt et menneske som gir meg opplevelsen av et likeverdig samarbeid med gode marginer i forhold til de utfordringer jeg har. 

Men dette er som sagt min erfaring, og alle har vi våre preferanser og grenser😀

Å det høres jo positivt ut. Kanskje jeg burde snakke med en da  

[cilie]

22 timer siden, Xtra skrev:

Tar man medisiner, ønsker å gå ned i vekt, og har lite å ta seg til, er det ikke underlig at tankene kretser mye omkring mat og at man spiser for mye.

I tillegg til å finne rett medisinering (selvsagt) er det sikkert lurt å ikke ha usunne ting hjemme, heller ikke ting på grensen, som lyst brød. Ikke like fristende å fråtse i blomkål og havrekli.

Det er ikke like enkelt som det høres ut. Jeg har aldri usunt hjemme, men er ytterst mobil, så det er lett å bestemme seg for å skeie ut mens jeg er ute. Tror det gjelder mange. 

[emilie321]

1 time siden, cilie skrev:

Uff, føler med deg😰Sprekker gang på gang her og. Fristelser overalt og liksom snart nytt år likevel. 

Jeg tror jeg skal begynne på treningssenter igjen nå. Vet d kun er småtteri mtp kalorier, men mulig d kan ha en mental effekt....

Det å gå i butikken nå er jo helt håpløst. Det er snop og kaker hvor enn en snur seg.🤔 

For meg så hjelper det å være i aktivitet, får mer lyst til å spise sunt da

 

 

[emilie321]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Å det høres jo positivt ut. Kanskje jeg burde snakke med en da  

Ja, gjør det. Jeg har også gått til ernæringsfysiolog og jeg lært veldig mye av henne

 

[stjernestøv]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Ja, gjør det. Jeg har også gått til ernæringsfysiolog og jeg lært veldig mye av henne

 

Ok . Må finne ut om de har noe sånt her. Tok nå xeplion i dag,men sykepleieren som satt den sa jeg hadde klart meg fint uten medisiner før. Så det er det delte meninger om. 

[Gjest elina777]

Jeg har ikke rett til å gå til ernæringsfysiolog lenger så ikke alle som får gå til en

[Gjest Xtra]

31 minutter siden, cilie skrev:

Det er ikke like enkelt som det høres ut. Jeg har aldri usunt hjemme, men er ytterst mobil, så det er lett å bestemme seg for å skeie ut mens jeg er ute. Tror det gjelder mange. 

Jada, jeg er jo rette til å snakke . Men det kan vel hjelpe ørlite, særlig om man tilbringer mye tid hjemme.

[Trine]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Føler meg deprimert fremdeles, men det svinger litt fra dag til dag. 

Men her om dagen skrev du at du ikke var deprimert lenger og at det hadde gått over av seg selv. Så skrev du at den dosen du tok, uansett ikke kunne ha noen virkning. Og nå skriver du at du er deprimert. Hadde ikke da vært bedre å øke dosen framfor å kutte ut medisinen? Jeg klarer ikke helt se logikken i valgene dine.

[stjernestøv]

25 minutter siden, Trine skrev:

Men her om dagen skrev du at du ikke var deprimert lenger og at det hadde gått over av seg selv. Så skrev du at den dosen du tok, uansett ikke kunne ha noen virkning. Og nå skriver du at du er deprimert. Hadde ikke da vært bedre å øke dosen framfor å kutte ut medisinen? Jeg klarer ikke helt se logikken i valgene dine.

Men fikk ikke øke dosen pga at jeg tok xeplion, da kunne jeg få bivirkninger sa han. Går ikke på medisin som ikke har effekt, det er bortkastet gift. Er vel ikke så deprimert som jeg var heller, det går litt opp og ned det. 

[Trine]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Men fikk ikke øke dosen pga at jeg tok xeplion, da kunne jeg få bivirkninger sa han. Går ikke på medisin som ikke har effekt, det er bortkastet gift. Er vel ikke så deprimert som jeg var heller, det går litt opp og ned det. 

Hvor lenge gikk du på fluoxetin?

[stjernestøv]

Akkurat nå, Trine skrev:

Hvor lenge gikk du på fluoxetin?

Tror det var litt over to måneder. Nei jeg klarer meg med xeplion og seroquel jeg  

[Trine]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Tror det var litt over to måneder. Nei jeg klarer meg med xeplion og seroquel jeg  

Ok, nei, om de ikke har effekt er det jo ikke vits i å ta dem. Det var bare at du her om dagen ikke var deprimert, men at du var det nå. Men hvis det kommer og går, så skjønner jeg jo det.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ok, nei, om de ikke har effekt er det jo ikke vits i å ta dem. Det var bare at du her om dagen ikke var deprimert, men at du var det nå. Men hvis det kommer og går, så skjønner jeg jo det.

Ja det kommer og går, noen dager er ganske greie mens noen er vonde. Men det er vel og livets gang. 

[Fionys]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok . Må finne ut om de har noe sånt her. Tok nå xeplion i dag,men sykepleieren som satt den sa jeg hadde klart meg fint uten medisiner før. Så det er det delte meninger om. 

Gikk engang til legen for å få ordnet meg respekt på p-piller, legen mente at hvis jeg ikke trengte det og at jeg bare måtte passe på å ikke ha sex i usikre perioder, gikk der i fra uten resept og måtte dra til en annen lege. Det jeg mener er at du kanskje ikke bør høre på hva en random sykepleier mener om hva du skal og ikke skal. Det virker som disse sykepleierne dine sier veldig mye rart, eller så er det du som hører det du ønsker å høre. Når det gjelder medisin bør du følge rådene du får fra psykiater.