Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

19 minutter siden, kupton skrev:

Det er mange ulike årsaker. Noen ganger er det den alvorlige graden av sykdommen. En kan ha brutt behandlingsplanen så mange ganger at medisin ikke virker lenger. Noen har så store og vedvarende sosiale vansker at de ikke kommer videre i psykiatrisk behandling før de sosiale problemene er løst. Noen ganger er kompetansen på det lokale behandlingsstedet for dårlig. Et generelt trekk er at nevrotisisme ofte står i veien for fremgang enten dette er hovedproblemet eller det hindrer behandlingen av andre lidelser.

Nå forstår jeg det bedre. Det må være på grunn av nevrotisisme, for der kjenner jeg med veldig godt igjen i samtlige punkter.  Det er en del av min personlighet og jeg tviler på at det er mulig å gjøre noen store endringer på dette. Er det en spesifik behandling som er rettet mot nevrotisisme?

 

Anonymkode: 2bc6d...6ea

[kupton]

Jeg kjenner ingen spesifikk behandling mot nevrotisisme, og som du sier er det en del av personligheten. Men jeg har den holdning at for den som virkelig vil og får god hjelp, er mye mulig. Merk, mye ikke alt.

Jeg tillater meg å nevne en opplevelse jeg hadde. Jeg var på dykkerkurs ute på kysten. Der var det en dame som skulle fylle 40 år i løpet av det neste halvåret. Hun fortalte at hun hele livet hadde vært slik som det vi her omtaler som nevrotisisme. Etter hvert "hatet" hun å være slik. Var ikke fornøyd med sin personlighet og ville ikke at den skulle fortsette å begrense hennes livsutfoldelse. Hun hadde rett og slett bestemt seg for å leve som unevrotisk. "Fake it till you make it". Kurset kostet nok henne mye mer enn oss andre, men hun gjennomførte og fikk sitt sertifikat. Vi hadde flere samlinger, og hun fortalte at hun i mellomtiden hadde vært på flere tøffe toppturer. I tillegg var det slutt på at mannen tok fisken av kroken og gjorde opp den. Nå var det hun som gjorde dette. Jeg vet ikke hvordan det gikk til slutt, men det forundrer meg ikke om hun gjennomførte, og at de neste 40 år ble langt bedre enn de første.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, kupton skrev:

Jeg kjenner ingen spesifikk behandling mot nevrotisisme, og som du sier er det en del av personligheten. Men jeg har den holdning at for den som virkelig vil og får god hjelp, er mye mulig. Merk, mye ikke alt.

Jeg tillater meg å nevne en opplevelse jeg hadde. Jeg var på dykkerkurs ute på kysten. Der var det en dame som skulle fylle 40 år i løpet av det neste halvåret. Hun fortalte at hun hele livet hadde vært slik som det vi her omtaler som nevrotisisme. Etter hvert "hatet" hun å være slik. Var ikke fornøyd med sin personlighet og ville ikke at den skulle fortsette å begrense hennes livsutfoldelse. Hun hadde rett og slett bestemt seg for å leve som unevrotisk. "Fake it till you make it". Kurset kostet nok henne mye mer enn oss andre, men hun gjennomførte og fikk sitt sertifikat. Vi hadde flere samlinger, og hun fortalte at hun i mellomtiden hadde vært på flere tøffe toppturer. I tillegg var det slutt på at mannen tok fisken av kroken og gjorde opp den. Nå var det hun som gjorde dette. Jeg vet ikke hvordan det gikk til slutt, men det forundrer meg ikke om hun gjennomførte, og at de neste 40 år ble langt bedre enn de første.

Det beviser at det faktisk er mulig. Viljens kraft blandet med å helomvende tanker gjør underverker selv om det er tøffe tak. Noen ganger må man prøve for å erfare at det umulige blir mulig og har man først klart det en gang, så blir det en "sport" i det å utfordre seg videre. Det er uansett en lang vei å gå og det er så mye behageligere å ta den enkleste veien. Du har uansett gitt meg et håp, tusen takk.

Anonymkode: 2bc6d...6ea

[AnonymBruker]

11 timer siden, kupton skrev:

Et generelt trekk er at nevrotisisme ofte står i veien for fremgang enten dette er hovedproblemet eller det hindrer behandlingen av andre lidelser.

Jeg undrer meg over om symptomer på relasjonstraumer ofte kan forveksles med nevrotisisme? Eller om «høy» score på nevnte trekk (medfødt sårbarhet) gjør at man blir ekstra preget og vanskelig å hjelpe av den grunn? 

Jeg er vanskelig å hjelpe, fordi jeg har vansker med tillit, basert på dårlige erfaringer i nære relasjoner. Mye skam, en evig underliggende beredsskapsangst og et psykosomatisk muskelpanser som er vanskelig å trenge igjennom.

Er samtidig åpen, omgjengelig, tillitsfull og nyskjerrig på mange områder i livet, bare ikke når det gjelder det aller innerste sårbare og redde selvet. 

Anonymkode: ab410...3f1

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg undrer meg over om symptomer på relasjonstraumer ofte kan forveksles med nevrotisisme? Eller om «høy» score på nevnte trekk (medfødt sårbarhet) gjør at man blir ekstra preget og vanskelig å hjelpe av den grunn? 

Jeg er vanskelig å hjelpe, fordi jeg har vansker med tillit, basert på dårlige erfaringer i nære relasjoner. Mye skam, en evig underliggende beredsskapsangst og et psykosomatisk muskelpanser som er vanskelig å trenge igjennom.

Er samtidig åpen, omgjengelig, tillitsfull og nyskjerrig på mange områder i livet, bare ikke når det gjelder det aller innerste sårbare og redde selvet. 

Anonymkode: 

Siden jeg er ts så velger jeg å svare så godt jeg kan på spørsmålet ditt. Punktene i fasettene er mer beskrivende om hvordan du er som menneske og fra det ene ytterpunktet til det motsatte. I ditt tilfelle vil jeg tro at sårbarhet er det dominerende trekket sammen med tidligere erfaringer knyttet til relasjoner som påvirker deg negativt. Du har nok en medfødt sårbarhet som skaper problemer for deg og derfor gjør det vanskelig å behandle deg. Hvor dypt relasjonstraumene påvirker akkurat deg må en behandler som kjenner deg godt avgjøre.

Anonymkode: 2bc6d...6ea