Anbefalt terapi

[Gjest Anbr42]

Har sittet og hørt på P7 klem noen timer, og jeg må si at det har vært terapi for sjelen og hjertet i kveld/natt.

Det er lenge siden jeg har grått så mye, men likevel har det vært godt på en kanskje syk måte. All denne fantastiske, rolige, behagelige og nydelige musikken har virkelig fått følelsene til å strømme fritt. Jeg har fått ut så mye innestengt og oppdemmet sorg, spenninger, og smerte! Jeg har helt inn til hjerteroten og i dypet av min sjel kjent på fortvilelse over knuste drømmer og håp, over urettferdig sykdom og livets skuffelser, men også på kjærligheten jeg føler til de nærmeste, takknemligheten for nye bekjentskaper og venner, litt glede og lettelse over å være der jeg er i livet akkurat nå, og en smule håp for fremtiden. (Jeg griner av det også).

Jeg trengte det.

 

[Mëmëso]

1 time siden, Anbr42 skrev:

Har sittet og hørt på P7 klem noen timer, og jeg må si at det har vært terapi for sjelen og hjertet i kveld/natt.

Det er lenge siden jeg har grått så mye, men likevel har det vært godt på en kanskje syk måte. All denne fantastiske, rolige, behagelige og nydelige musikken har virkelig fått følelsene til å strømme fritt. Jeg har fått ut så mye innestengt og oppdemmet sorg, spenninger, og smerte! Jeg har helt inn til hjerteroten og i dypet av min sjel kjent på fortvilelse over knuste drømmer og håp, over urettferdig sykdom og livets skuffelser, men også på kjærligheten jeg føler til de nærmeste, takknemligheten for nye bekjentskaper og venner, litt glede og lettelse over å være der jeg er i livet akkurat nå, og en smule håp for fremtiden. (Jeg griner av det også).

Jeg trengte det.

 

Så pussig at du skulle oppleve og skrive dette i natt.

Jeg er også gjennom en lang gråtetokt i natt. Skikkelig hulking og uling og hiksting og snørr og tårer i evigheter. Det var fint å ligge i armene på min mann og bli holdt godt rundt. Ironisk nok gråt jeg mest for det jeg utsetter han for med dette psykdomsgreiene, men gråt også ut oppdemmet raseri og frustrasjon over meg selv, og for året som har gått, og året som skal komme. Gråt over hvor lost jeg føler meg, og hvor redd og skamfull jeg er for behandlerne, og redd for prosessen med å skulle jobbe med meg selv.

Det er roligere i hodet og mindre trykk i brystet nå enn det har vært på lenge. Føles forløsende. Husker ikke sist jeg gråt sånn, kanskje da jeg var barn.

Jeg føler meg litt dristig, og sender deg en klem. 

[Betti 11]

6 timer siden, Anbr42 skrev:

Har sittet og hørt på P7 klem noen timer, og jeg må si at det har vært terapi for sjelen og hjertet i kveld/natt.

Det er lenge siden jeg har grått så mye, men likevel har det vært godt på en kanskje syk måte. All denne fantastiske, rolige, behagelige og nydelige musikken har virkelig fått følelsene til å strømme fritt. Jeg har fått ut så mye innestengt og oppdemmet sorg, spenninger, og smerte! Jeg har helt inn til hjerteroten og i dypet av min sjel kjent på fortvilelse over knuste drømmer og håp, over urettferdig sykdom og livets skuffelser, men også på kjærligheten jeg føler til de nærmeste, takknemligheten for nye bekjentskaper og venner, litt glede og lettelse over å være der jeg er i livet akkurat nå, og en smule håp for fremtiden. (Jeg griner av det også).

Jeg trengte det.

 

 

4 timer siden, Mëmëso skrev:

Så pussig at du skulle oppleve og skrive dette i natt.

Jeg er også gjennom en lang gråtetokt i natt. Skikkelig hulking og uling og hiksting og snørr og tårer i evigheter. Det var fint å ligge i armene på min mann og bli holdt godt rundt. Ironisk nok gråt jeg mest for det jeg utsetter han for med dette psykdomsgreiene, men gråt også ut oppdemmet raseri og frustrasjon over meg selv, og for året som har gått, og året som skal komme. Gråt over hvor lost jeg føler meg, og hvor redd og skamfull jeg er for behandlerne, og redd for prosessen med å skulle jobbe med meg selv.

Det er roligere i hodet og mindre trykk i brystet nå enn det har vært på lenge. Føles forløsende. Husker ikke sist jeg gråt sånn, kanskje da jeg var barn.

Jeg føler meg litt dristig, og sender deg en klem. 

Det var veldig godt å lese det. Jeg ble rørt og føler meg nå litt bedre. Da blir dagen min ikke så verst.Tusen takk dere begge to 😊

[Gjest Anbr42]

7 timer siden, Mëmëso skrev:

Så pussig at du skulle oppleve og skrive dette i natt.

Jeg er også gjennom en lang gråtetokt i natt. Skikkelig hulking og uling og hiksting og snørr og tårer i evigheter. Det var fint å ligge i armene på min mann og bli holdt godt rundt. Ironisk nok gråt jeg mest for det jeg utsetter han for med dette psykdomsgreiene, men gråt også ut oppdemmet raseri og frustrasjon over meg selv, og for året som har gått, og året som skal komme. Gråt over hvor lost jeg føler meg, og hvor redd og skamfull jeg er for behandlerne, og redd for prosessen med å skulle jobbe med meg selv.

Det er roligere i hodet og mindre trykk i brystet nå enn det har vært på lenge. Føles forløsende. Husker ikke sist jeg gråt sånn, kanskje da jeg var barn.

Jeg føler meg litt dristig, og sender deg en klem. 

Takk for klemmen! Sender en i retur

Ja, gråt er forløsende. En kvitter seg med masser av stresshormoner, synes jeg å ha hørt. En føler seg jo litt lettere og bedre etterpå. 

Så heldig du er som har en trygg mann å ligge inntil. Godt å bli holdt rundt når det er sånn. Jeg gråt også over å ikke ha den muligheten i livet mitt. Ja, det var nok en del selvmedlidenhet også i tårene mine i natt Men også selvforakt for at jeg er som jeg er, og mye annet. Følelser er rare greier, men godt å få dem ut. Det letter litt på trykket Ha en fin dag! 

[stjernestøv]

Det kan være godt å gråte, få det ut. Jeg har ikke grått på mange år, før var jeg veldig følsom og gråt veldig mye. Savner det å kunne gråte,men det ble jo litt for mye hos meg til tider. 

[FjellOgDalar]

Musikken skal trøste og berolige menneskets sjel. (Sitat Martin Luther). 

Kan bare skrive under på det. Musikken er viktig for sjelen. Den kan trøste, få oss til å slappe av, hjelpe med å få ut sinne, rense en for vonde følelser. Den kan få tankene bort fra det som er tungt... and the list goes on.  

[Betti 11]

Hadde jeg krefter for å gråte, burde det være lettere, kanskje. Det hjelper litt å være i dette forumet. Det gir meg trøst. Tusen takk!