Den store tomheten.

[Gondor]

Så er den over meg igjen. Den store tomheten. Stillheten. Intetheten. Jeg er helt desperat etter liv! Jeg er helt desperat etter menneskelig kontakt! Men så vet jeg ikke helt om det er et annet menneske jeg trenger.

Dagens høydepunkt var da jeg gikk meg en liten tur i kveldsmørket. Snøen gjorde det lyst og fint og det var friskt og godt å være ute.  I morgen skal jeg ned til sentrum og kjøpe pensumbøker for jeg har begynt å studere igjen. Jeg skal se på opptak av en nettforelesning og ta notater. Innen tirsdag kveld neste uke må jeg ha sendt inn en innleveringsoppgave. Så nå er jeg i gang med å skape meg et nytt liv. I hvert fall forsøker jeg meg på det. Troen på meg selv har blitt betraktelig svekket med årene, men jeg nekter å gi opp!

Jeg får bare tåle denne tomheten og angsten som murrer i maven. Det er vel ganske menneskelig å føle sånn, er det ikke? Ikke alle dager kan være glade og lykkelige. Nå skal jeg skrive i dagboken min. Har man ingen å snakke med, får man snakke med seg selv.

[AnonymBruker]

Hei.

Vil bare si at jeg heier på deg og det du er i gang med! Så flott du har et driv til forsøk på å skape deg et nytt liv. Kanskje vet du innerst inne at du kan klare det , før eller siden. Jeg fornemmer du har mye å gi og sikkert underyter på grunn av angst , isolasjon og det som høres ut som skiftende energi nivå.

 

Gudene skal vite ( om de eksisterer ) at jeg kjenner meg igjen og også er desperat! Det var ikke dette jeg ville med livet mitt, sitte innesperret i huset mitt og i eget hode og bli drevet fra skanse til skanse i forsøk på forandringer . Ikke ork til kun å pusle med egenaktivtet, tror alle trenger mennesker og inspirasjon utenifra. 

Ensom prosess og oppdra seg selv når tankemessige korstog  ,av lite oppbyggelig art, stadig tar over for virketrang og endringsmot.

 

Vi får grave frem optimisme og kjempe videre  Akternativer til det gitte vil alltid finnes ett eller annet sted!

 

Anonymkode: 31d8d...5bd

[Gondor]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Vil bare si at jeg heier på deg og det du er i gang med! Så flott du har et driv til forsøk på å skape deg et nytt liv. Kanskje vet du innerst inne at du kan klare det , før eller siden. Jeg fornemmer du har mye å gi og sikkert underyter på grunn av angst , isolasjon og det som høres ut som skiftende energi nivå.

 

Gudene skal vite ( om de eksisterer ) at jeg kjenner meg igjen og også er desperat! Det var ikke dette jeg ville med livet mitt, sitte innesperret i huset mitt og i eget hode og bli drevet fra skanse til skanse i forsøk på forandringer . Ikke ork til kun å pusle med egenaktivtet, tror alle trenger mennesker og inspirasjon utenifra. 

Ensom prosess og oppdra seg selv når tankemessige korstog  ,av lite oppbyggelig art, stadig tar over for virketrang og endringsmot.

 

Vi får grave frem optimisme og kjempe videre  Akternativer til det gitte vil alltid finnes ett eller annet sted!

 

Anonymkode: 31d8d...5bd

Jeg har i hvert fall fått lest i dag, men nå er jeg så nervøs og utilpass at jeg ikke får gjort noe. Jeg skjønner ikke hvor disse ubehagelige følelsene kommer fra. Jeg er sliten.

Det er ikke mye morsomt når hodet slår seg helt vrang mens man på et annet plan så inderlig gjerne skulle gjort noe! Ja, det er en ensom prosess. Er det rart man blir desperat? Jeg skal snart legge meg ned på sengen og stirre i taket. Er helt ødelagt..