Å ta beslutninger

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen eupf, og sliter veldig med å ta beslutninger i forhold til valg av karriere akkurat nå. Selvsagt er det mange lignende situasjoner som oppstår i livet mitt, bare det å velge ut varer på matbutikken tar 100 år. Det blir fort mer slitsomt enn det behøver å være når flere slike ting dukker opp i løpet av en dag og får en slags 'snøball-effekt'. Jeg forstår at dette kanskje dreier seg om en slags frykt for å bli gjort narr av, forlatt eller lignende hvis valget er "feil" samt dette problemet vi ofte har med å forme en identitet. Det jeg lurer på er hvordan jeg kan tenke litt rundt akkurat dette med valg av karriere først og fremst? Finnes det en snarvei inntil videre? Jeg går til behandling, men ønsker å fokusere på grunnstrukturen min i løpet av de timene. 

Anonymkode: c1493...5a9

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått diagnosen eupf, og sliter veldig med å ta beslutninger i forhold til valg av karriere akkurat nå. Selvsagt er det mange lignende situasjoner som oppstår i livet mitt, bare det å velge ut varer på matbutikken tar 100 år. Det blir fort mer slitsomt enn det behøver å være når flere slike ting dukker opp i løpet av en dag og får en slags 'snøball-effekt'. Jeg forstår at dette kanskje dreier seg om en slags frykt for å bli gjort narr av, forlatt eller lignende hvis valget er "feil" samt dette problemet vi ofte har med å forme en identitet. Det jeg lurer på er hvordan jeg kan tenke litt rundt akkurat dette med valg av karriere først og fremst? Finnes det en snarvei inntil videre? Jeg går til behandling, men ønsker å fokusere på grunnstrukturen min i løpet av de timene. 

Anonymkode: c1493...5a9

Hva som er fornuftig å gjøre mht utdanning eller jobb akkurat nå, avhenger jo at hva som er de aktuelle valgene. Er du i gang med utdanning? Det kan godt hende det finnes "en snarvei inntil videre", dvs. fornuftige løsninger som ikke stenger mye for fremtidige karrierevalg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har holdt meg på samme arbeidsplass i 7 år og har en blandet følelse av trygghet og kjedsomhet, jobben er ikke relevant ift utdanningen jeg tar, og bachelorgraden min gjør på en måte vondt verre ved at den åpner for _veldig_ mange muligheter. Slik jeg ser det akkurat nå blir det for mye å velge i. Jeg vurderer å ta en mastergrad som spesialiserer litt mer samt å prøve meg litt mer frem på arbeidsmarkedet uten å være innom alt mulig rart først. Det som skjer er at jeg bare sitter hjemme og er apatisk til hele situasjonen.. og samtidig fra tid til annen føler at jeg har tatt helt feil valg og vil begynne fra scratch. Det avhenger veldig av dagsformen ser det ut til, men jeg er veldig usikker på hva som skjer og fortsatt i en enormt kompleks læringsprosess med selve diagnosen. Det jeg tenkte på ift en snarvei ville være f.eks praktiske løsninger som gjør at jeg blir mer komfortabel med valgene jeg tar 

Anonymkode: c1493...5a9