ungdom med asperger som nekter helsehjelp

[AnonymBruker]

Vi har en voksen ungdom hjemme som i flere måneder nå har ligget hjemme tilnærmet hele dager, det startet med en influensa, men vedkommende blir ikke frisk.

Vedkommende har diagnosen asperger, noe som gjør at vedkommende er svært avvisende, og i perioder stenger seg inne, og ønsker lite/ingen kontakt og innblanding.

Har i tillegg uttalt skrekk for helsevesen, dvs sælig sprøyter. Nå kan vi ikke se på dette lengre, at ungdommen bare ligger slik, så prøver få ungdommen til fastlegen, vi har greid dette ved ett tilfelle, for å få en sykemelding. Men videre behandling, er umulig, dvs vi får ikke overtalt til blodprøver, for å finne ut om det er noe som kan evdekkes der. Fastlegen vet heller ikke hva vi skal gjøre.

Er det mulig få henvist for å få tatt prøver under narkose? 

Og evt, hvor kan vi henvende oss for å få hjelp?

Anonymkode: 26d1c...6cb

[kupton]

Jeg betviler at dere får dette til foreløpig. Han kan ikke tvangsinnlegges med mindre han har en alvorlig sinnslidelse/psykose.

Tvang utenom dette kan vanskelig gjennomføres med mindre det står om livet/evt svært alvorlig helseskade. Det har blitt så politisk korrekt med pasientens selvbestemmelse nesten uansett hvor syk en er.

Den som kan gi dere helt sikre svar på hva som er lov og ikke, er det som før het Fylkeslegen. Denne finner dere hos Fylkesmannen.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, kupton skrev:

Jeg betviler at dere får dette til foreløpig. Han kan ikke tvangsinnlegges med mindre han har en alvorlig sinnslidelse/psykose.

Tvang utenom dette kan vanskelig gjennomføres med mindre det står om livet/evt svært alvorlig helseskade. Det har blitt så politisk korrekt med pasientens selvbestemmelse nesten uansett hvor syk en er.

Den som kan gi dere helt sikre svar på hva som er lov og ikke, er det som før het Fylkeslegen. Denne finner dere hos Fylkesmannen.

 

Anonymkode: 26d1c...6cb

[AnonymBruker]

Har dere gjort noe for å finne ut hva for interesser denne ungdommen har. Kanskje en interesserer via nav og kanskje et år på folkehøyskole etter ungdommens eget valg om det kan være realistisk.

Det går også kanskje an å spørre fastlege om en henvisning til en psykiater noen timer og tilby seg å bli med til første time kanskje.

Anonymkode: 351f8...f4e

[yellow ledbetter]

Har du prøvd å forklare i detalj hva de skal gjøre og hvorfor det er nødvendig? Jeg har hatt lignende problemer selv, men moren min klarte å snakke meg til fornuft etter hvert, og det klarte jeg med et par av mine egne barn også. For dem var det ikke så dramatisk som det høres ut at det er her da, men mye av skrekken kom av at de ikke helt visste hva de gikk til.