Når det gjør så vondt at man vil ta livet av seg

[AnonymBruker]

Å ta livet mitt er ikke et alternativ. Jeg har komtroll. Men det gjør sykt vondt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut dagene fremover. Jeg får heller ikke være alene, fordi jeg har familie og jobb rundt meg hele tiden. Så jeg bruker enormt mye krefter på å holde tllbake tårer og følelser. Ingen vet at jeg lider. Jeg kan ikke snakke med noen. 

Hva gjør man i en slik situasjon? Hvordan holder man ut? 

Jeg har sykt vondt i brystet og hodet. 

Anonymkode: 73f28...6e7

[frosken]

Hvorfor kan du ikke snakke med din samboer? Hvorfor trenger du anonymiteten på nett for å dele hvordan du har det? Hva ville din samboer ha sagt om du fortalte at du har det vanskelig?

[AnonymBruker]

Bade glem det 

Anonymkode: 73f28...6e7

[Drømmeautomat]

Ta egenmeldingsdager så du får være litt i fred. Kom deg til fastlegen.

[ISW]

Jeg blir stadig litt forundret over hvorfor så mange velger å bruke så mye krefter og smerte på å holde en fasade når det egentlig bør være helt unødvendig. Et minstekrav for en samboer er at man stiller opp når den man bor med har det vanskelig. Så dårlig som du er nå, er det ikke naturlig å jobbe. Du trenger en sykmelding en stund. 

Du går feil vei nå, med å holde alt dette inne. Jeg synes du har lov å si at du har det for jævlig og trenger hjelp og støtte. 

Endret 16. mars 2019 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

17 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg blir stadig litt forundret over hvorfor så mange velger å bruke så mye krefter og smerte på å holde en fasade når det egentlig bør være helt unødvendig. Et minstekrav for en samboer er at man stiller opp når den man bor med har det vanskelig. Så dårlig som du er nå, er det ikke naturlig å jobbe. Du trenger en sykmelding en stund. 

Du går feil vei nå, med å holde alt dette inne. Jeg synes du har lov å si at du har det for jævlig og trenger hjelp og støtte. 

Jeg kan ikke si at jeg har det vondt, for da vil han spørre om hva som er vondt, om årsaken. Den kan jeg ikke snakke med noen om. Derfor må jeg komme meg gjennom dette alene. Og jeg lurer på hvordan jeg skal klare det. Nå har jeg ligget et par timer og grått, fått lettet litt på trykket. Jeg fikk ikke ligge lenger. Men det hjalp. 

Jeg trenger også å få være i fred, men det får jeg ikke med mindre jeg sitter på do eller ligger i senga. Når jeg er der prøver jeg å lette på trykket. Jeg får ikke en gang gå tur alene, noen vil alltid være med. 

Ja, jeg vurderer egenmelding på mandag. Jeg begynner å bli utslitt av alle følelsene og smerten som har pågått i over ett døgn. Har tatt paraset for hodepinen og brystet, men det hjelper så lite. 

Jeg hater meg selv så mye at du aner ikke. 

Anonymkode: 73f28...6e7

[Betti 11]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke si at jeg har det vondt, for da vil han spørre om hva som er vondt, om årsaken. Den kan jeg ikke snakke med noen om. Derfor må jeg komme meg gjennom dette alene. Og jeg lurer på hvordan jeg skal klare det. Nå har jeg ligget et par timer og grått, fått lettet litt på trykket. Jeg fikk ikke ligge lenger. Men det hjalp. 

Jeg trenger også å få være i fred, men det får jeg ikke med mindre jeg sitter på do eller ligger i senga. Når jeg er der prøver jeg å lette på trykket. Jeg får ikke en gang gå tur alene, noen vil alltid være med. 

Ja, jeg vurderer egenmelding på mandag. Jeg begynner å bli utslitt av alle følelsene og smerten som har pågått i over ett døgn. Har tatt paraset for hodepinen og brystet, men det hjelper så lite. 

Jeg hater meg selv så mye at du aner ikke. 

Anonymkode: 73f28...6e7

Det gå ikke bra. Dra til fastlegen. Du trenger nå hjelp og det er ingen skam å være på randen. Jeg håper du få det bedre snart.

[frosken]

56 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg blir stadig litt forundret over hvorfor så mange velger å bruke så mye krefter og smerte på å holde en fasade når det egentlig bør være helt unødvendig. Et minstekrav for en samboer er at man stiller opp når den man bor med har det vanskelig. Så dårlig som du er nå, er det ikke naturlig å jobbe. Du trenger en sykmelding en stund. 

Du går feil vei nå, med å holde alt dette inne. Jeg synes du har lov å si at du har det for jævlig og trenger hjelp og støtte. 

Hvorfor antar du at sykemelding er beste løsning? Jeg leser ikke noe som tilsier at det er jobben som er hovedproblemet?

 

[frosken]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke si at jeg har det vondt, for da vil han spørre om hva som er vondt, om årsaken. Den kan jeg ikke snakke med noen om. Derfor må jeg komme meg gjennom dette alene. Og jeg lurer på hvordan jeg skal klare det. Nå har jeg ligget et par timer og grått, fått lettet litt på trykket. Jeg fikk ikke ligge lenger. Men det hjalp. 

Jeg trenger også å få være i fred, men det får jeg ikke med mindre jeg sitter på do eller ligger i senga. Når jeg er der prøver jeg å lette på trykket. Jeg får ikke en gang gå tur alene, noen vil alltid være med. 

Ja, jeg vurderer egenmelding på mandag. Jeg begynner å bli utslitt av alle følelsene og smerten som har pågått i over ett døgn. Har tatt paraset for hodepinen og brystet, men det hjelper så lite. 

Jeg hater meg selv så mye at du aner ikke. 

Anonymkode: 73f28...6e7

Jeg kan ikke forstå annet enn at løsningen ligger i at du begynner å si høyt til de som er rundt deg hvordan du har det og hva du trenger. Dersom du trenger å gå tur alene, så er du i stand til å formidle det til samboer og andre i huset. 

[AnonymBruker]

Takk for råd 

Anonymkode: 73f28...6e7