Skal jeg velge ensomheten?

[AnonymBruker]

Kanskje litt dumt spørsmål fra en sosial person som mistrives med å være for lenge i eget selskap. 

Men jeg sliter også sammen med andre. Jeg har hatt tilbakevendende depresjon i veldig mange år nå. Når jeg er deprimert sliter jeg med å være positiv. I tillegg har det vært mange ytre påkjenninger som har preget meg. Jeg er nå kommet i en spiral der jeg tolker andres oppfatning av meg i negativ retning. 

Når jeg er alene igjen etter sosial kontakt, begynner tankene å kverne. De er lei av meg. Jeg er bare til belastning osv. 

Hver morgen våkner jeg deprimert, med selmordstanker og er kvalmen. Jeg vet at mange konkrete ytre påkjenninger preger meg nå, og er nok årsaken til mye av det. Men det er også nå jeg har spesielt behov for sosial kontakt. 

Jeg synes livet er vanskelig. 

Anonymkode: 5785f...250

[Drømmeautomat]

Jeg trekker meg tilbake i deprimerte perioder og føler ikke samvær med andre som positivt da, tvert imot. Det kan kanskje være greit å trekke seg tilbake for en periode til du er bedre av depresjonen.

[emilie321]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje litt dumt spørsmål fra en sosial person som mistrives med å være for lenge i eget selskap. 

Men jeg sliter også sammen med andre. Jeg har hatt tilbakevendende depresjon i veldig mange år nå. Når jeg er deprimert sliter jeg med å være positiv. I tillegg har det vært mange ytre påkjenninger som har preget meg. Jeg er nå kommet i en spiral der jeg tolker andres oppfatning av meg i negativ retning. 

Når jeg er alene igjen etter sosial kontakt, begynner tankene å kverne. De er lei av meg. Jeg er bare til belastning osv. 

Hver morgen våkner jeg deprimert, med selmordstanker og er kvalmen. Jeg vet at mange konkrete ytre påkjenninger preger meg nå, og er nok årsaken til mye av det. Men det er også nå jeg har spesielt behov for sosial kontakt. 

Jeg synes livet er vanskelig. 

Anonymkode: 5785f...250

Jeg tenkte veldig negativt etter sosial kontakt tidligere, men nå er det bare litt innimellom.  Det går an å bli bedre, også for deg. Du må bare ikke gi opp.

 

[Fionys]

Kanskje du kan velge en mellomting og ikke enten eller. Jeg vet ingenting om hvordan ditt sosiale liv utarter seg og kan derfor ikke si noe om det, men for min del så har det hjulpet meg å redusere det litt uten at jeg har kuttet det helt ut. For eksempel så kan jeg en dag dra innom ei venninne på en kopp te, skravle litt for så å gå hjem etter en halv time, veldig enkelt og ukomplisert.

[AnonymBruker]

Det er nok best å trekke seg bort fra andre, selv om jeg vet at depresjonen får større tak da. Men jeg slipper å slite på andre.

Anonymkode: 5785f...250

[AnonymBruker]

Føler mest for bare å si " Ingen kommentarer fordi jeg føler at det er så mye som ikke er " innafor" i dag". Jeg tror bare vi mennesker er  ofte veldig forskjellige. Vi ønsker gjerne å " stå" for noe men det kan være vanskelig i et storsamfunn som har sitt å tenke på. Dette er vel kanskje psykotisk prat og det beklager jeg dypt. Det handler vel om følelser og angst som ingen av oss har kontroll på. Jeg har selv mye nytte i medisinene og trenger heldigvis ikke så mye.

Anonymkode: 86493...ce9

[Stormwind]

På spørsmål om du skal velge ensomheten , så vil jeg svare nei.Er det kravet du setter til deg selv om hvordan du skal være når du er sammen med andre som ødelegger for deg?

I psykoterapi så jobber man med å senke idealsevet, dvs den personen som vi ønsker å framstå som, til et lavere nivå der vi aksepterer oss selv med våre feil og mangler.

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg er alene igjen etter sosial kontakt, begynner tankene å kverne. De er lei av meg. Jeg er bare til belastning osv. 

Du kan jo da spørre deg selv: Er det virkelig slik? Kan det være et annet alternativ?

[Thebutterfly]

Jeg er vel en litt sånn enstøing.  Liker å være alene iblant. Men trives også i selskap med folk jeg føler meg trygg på og vel sammen med

[Soletti]

Jeg trives best med å treffe mennesker i avklarte situasjoner. Feks organisasjoner. Da vet jeg at vi møtes til faste tider og har ett tema vi jobber med i fellesskap. Da er fokuset på temaet og ikke meg eller de andre. Selvsagt snakker man om ting og tang men aldri så personlig at jeg må grave dypt i meg selv. Da får jeg avbrekk fra sykdom uten å få andres sykdom eller problemer å forholde meg til. Men. Jeg vil gjerne være til hjelp og støtte når andre har det vanskelig når jeg har overskudd til det så det er ikke det at jeg ikke vil men at jeg har dager hvor jeg har nok med å holde meg selv oppe. Sosialt med venner krever st jeg er åpen for godt og vondt uansett egen dagsform. Innen organisasjoner er det rammer som hjelper så jeg kan være sosial uten å bli mere sliten enn jeg har godt av. 

[AnonymBruker]

På 28.3.2019 den 20.30, AnonymBruker skrev:

Det er nok best å trekke seg bort fra andre, selv om jeg vet at depresjonen får større tak da. Men jeg slipper å slite på andre.

Anonymkode: 5785f...250

Er du " lav" på medisiner eller føler du slik hele tiden?

Anonymkode: 86493...ce9

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du " lav" på medisiner eller føler du slik hele tiden?

Anonymkode: 86493...ce9

Jeg søker ut i den nydelige naturen vi har her i Norge og føler mye mye samhørighet med naturen i seg selv. Alt trenger man ikke tror jeg bare. Utover medisiner eventuelt. Enkelte mennesker opplever jo vansker med å få hva de trenger på apotekene i dag dessverre.

Anonymkode: 86493...ce9

[AnonymBruker]

Jeg har også tilbakevendende depresjon, og i tillegg sosial angst. Spesielt i dårlige perioder foretrekker eget selskap, nettopp fordi sosialt samvær bidrar til kvernende negative tanker i etterkant. Men det som kan fungere for meg, er f.eks. å gå på kino eller en konsert/teater-forestilling sammen med noen. Filmen/kulturopplevelsen gir meg en «pause» fra meg selv + blir et naturlig samtaleemne. Kanskje noe du kan prøve? 

Anonymkode: 7fa52...f9e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du " lav" på medisiner eller føler du slik hele tiden?

Anonymkode: 86493...ce9

Jeg føler meg mer vel i eget selskap når jeg er lav på medisiner, men da kommer også den sosiale angsten lettere, så jeg foretrekker ikke dette. Har også en jobb som er sånn at jeg ikke kan trekke meg tilbake, så jeg har kanskje ikke mye valg. Det er litt mer ap jeg tar.

Anonymkode: 3d5db...329

[AnonymBruker]

NHD skrev en gang om emotional reasoning. Kanskje du kan ha litt nytte av dette? 

...

1. Måten vi fortolker andre på. Dette er oftest automatisert, og måte å fortolke på repeteres. Neste gang kan en prøve å stoppe opp og sette et spørsmålstegn ved fortolkningen før en reagerer med å bli såret. Var den andres budskap virkelig slik? Finne det noen annen måte å forstå det på? Kan jeg lage 2-3 fortolkninger og deretter vurdere hvem av dem som mest sannsynlig er riktig?

 

I en rettsstat er en uskyldig inntil det er bevist at en er skyldig. Hvordan tenker du om andres utsagn/handlinger? Er andres utsagn krenkende/kritisk/negativt inntil det motsatte er bevist? Eller legger du godviljen til og fortolker andre som positive inntil det er åpenbart sikkert at deres handlinger/utsagn er negative?

 

2. Emotional reasoning. Er det sant fordi jeg føler at det er slik?  Har du vurdert dine egne følelser? Er de til å stole på? I alle situasjoner? Noen har følelser som ikke er til å stole på i mange situasjoner. De som lett blir såret har en overhyppighet til å føle at andre ikke liker dem selv om dette ikke har rot i virkeligheten. Hvis en vet at en har en tendens til slik "feilføling", bør en trene på å ta opp kampen med følelsene. "Ja, nå føler

Anonymkode: b6dc9...cac

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du " lav" på medisiner eller føler du slik hele tiden?

Anonymkode: 86493...ce9

Ts her. Jeg ligger på minium av medisiner pga bivirkninger. Men jeg har også veldig mye ytre påkjenninger som gjør meg dårligere.

Anonymkode: 5785f...250

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg ligger på minium av medisiner pga bivirkninger. Men jeg har også veldig mye ytre påkjenninger som gjør meg dårligere.

Anonymkode: 5785f...250

Hvilken diagnose har du? 

Anonymkode: fe09b...441

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken diagnose har du? 

Anonymkode: fe09b...441

BP2

Anonymkode: 5785f...250