Samboerskap/ å bo alene

[AnonymBruker]

Jeg ble samboer i ganske ung alder. Var samboer i ganske så lang tid. Det ble brudd og jeg har bodd alene de siste 7 /8 årene. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve i et samboerskap igjen. Men jeg håper at jeg klarer det. Er blitt langt for vane å leve helt selvstendig. 

Noen som har gått fra årevis alene til å tilpasset seg i samboerskap? Og hva var det vanskeligste med å bli samboer igjen? Og hva var det positive? 

 

Anonymkode: 8096e...7c5

[AnonymBruker]

Er blitt lagt for vane å være helt selvstendig skulle det stå 

Anonymkode: 8096e...7c5

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har gått fra årevis alene til å tilpasset seg i samboerskap? Og hva var det vanskeligste med å bli samboer igjen? Og hva var det positive? 

Anonymkode: 8096e...7c5

Dere trenger jo ikke flytte sammen etter to uker om du treffer noen.  Jeg har bodd alene i 15,5 år, men hatt kjæreste de siste 14 årene og vi blir samboere nå til sommeren (ungene har blitt store). Jeg er litt motsatt av deg for jeg ser virkelig frem til det, bl.a. fordi jeg er møkklei av å ha alt ansvaret alene om det skulle skje noe i leiligheten.

Men som sagt - dere trenger jo ikke å flytte sammen heller, det har vel blitt mer og mer populært å være særboere også.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Lillemus skrev:

Dere trenger jo ikke flytte sammen etter to uker om du treffer noen.  Jeg har bodd alene i 15,5 år, men hatt kjæreste de siste 14 årene og vi blir samboere nå til sommeren (ungene har blitt store). Jeg er litt motsatt av deg for jeg ser virkelig frem til det, bl.a. fordi jeg er møkklei av å ha alt ansvaret alene om det skulle skje noe i leiligheten.

Men som sagt - dere trenger jo ikke å flytte sammen heller, det har vel blitt mer og mer populært å være særboere også.

Jeg kommer til å flytte sammen med kjæresten. Men jeg er blitt en sær person etter årene alene. 

Det som jeg liker er at han er rake motsetningen av min tidligere samboer når det gjelder det som ødela forholdet.  Min tidligere samboer var perfeksjonist i huset. Og skulle ha det på sin måte og ryddet etter meg. Og det var tungt å leve under. Mens kjæresten min roter og jeg rydder etter han hehe. Så nå er det motsatt men jeg ler av det. 

Anonymkode: 8096e...7c5

[laban]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har gått fra årevis alene til å tilpasset seg i samboerskap?

Jeg hadde bodd alene i ti år da jeg ble samboer. Vi giftet oss et års tid etter det igjen.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hva var det vanskeligste med å bli samboer igjen?

Leiligheten var slik at alle "støykildene" (TV, stereoanlegg, pianoet jeg hadde med meg da jeg flyttet inn...) var i samme rom. Så vi måtte tilpasse oss ganske mye hvis noe av dette skulle brukes og den andre ikke var så interessert.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hva var det positive?

Slippe å gjøre avtaler hele tiden om hvor og når vi skulle møtes. Dette var før mobiltelefonens tid, så det var ikke bare å sende melding hvis man ble forsinket eller noe annet oppsto.

[Dorthe]

Jeg var 15 år alene før jeg ble samboer.  Det positive var å alltid ha noen å dele gleder og sorger med.  Det verste var at døgnrytmen vår er ganske forskjellig og han jobbet når vi traff hverandre slik at han gikk tidlig til sengs og jeg var vant til å sitte oppe til tre.

[AnonymBruker]

2 timer siden, laban skrev:

Jeg hadde bodd alene i ti år da jeg ble samboer. Vi giftet oss et års tid etter det igjen.

Leiligheten var slik at alle "støykildene" (TV, stereoanlegg, pianoet jeg hadde med meg da jeg flyttet inn...) var i samme rom. Så vi måtte tilpasse oss ganske mye hvis noe av dette skulle brukes og den andre ikke var så interessert.

Slippe å gjøre avtaler hele tiden om hvor og når vi skulle møtes. Dette var før mobiltelefonens tid, så det var ikke bare å sende melding hvis man ble forsinket eller noe annet oppsto.

Det som blir herlig er at da har vi kommet så langt at vi bor sammen. Og jeg har sikkert sunt av å bo i felleskap igjen med et annet voksent menneske istedet for å bli mer og mer sær. 

Anonymkode: 8096e...7c5

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Dorthe skrev:

Jeg var 15 år alene før jeg ble samboer.  Det positive var å alltid ha noen å dele gleder og sorger med.  Det verste var at døgnrytmen vår er ganske forskjellig og han jobbet når vi traff hverandre slik at han gikk tidlig til sengs og jeg var vant til å sitte oppe til tre.

Og det er fint. Å ha han rundt meg i gleder og sorger. 

Anonymkode: 8096e...7c5

[AnonymBruker]

Jeg liker å bo alene. Kunne ikke tenkt meg noe annet.

Anonymkode: 60f57...ae9

[laban]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg har sikkert sunt av å bo i felleskap igjen med et annet voksent menneske istedet for å bli mer og mer sær. 

Jeg er litt uenig i det der med at man blir så sær av å bo alene. Den som bor alene, har absolutt ingen å be om hjelp eller som gjør noe av de daglige tingene for seg, de blir ikke gjort hvis man ikke gjør det selv. Det er ikke sånn at man er normal når man flytter fra foreldrehjemmet og deretter får mer og mer rare og egoistiske vaner for hvert år som går. Jeg tror det har vel så mye å si hva slags personlighet man har i utgangspunktet.

Jeg kan være med på at man må tilpasse seg langt mer når man bor i en familie enn alene, men det er jo ikke normalen at man bor alene den ene dagen og har partner og 2-3 småbarn den neste - det går gradvis.

Men altså, jeg er helt enig i at det er sunt å være såpass fleksibel at man kan dele bolig med noen. Jeg bodde på hybel i fem av de ti årene jeg bodde alene, så friheten til å gjøre akkurat som jeg ville, var begrenset.