Jeg fikk avslag på DPS... Hjelp!?

[AnonymBruker]

Har traumer (posttraumatisk), og måtte avslutte behandlingen pga liten/ingen fremgang. Hovedårsaken var at jeg har hatt en oppblomstring av fysisk sykdom, og konklusjonen var at den fysiske sykdommen er så altoppslukende og belastende at jeg ikke kan jobbe med ptsd før jeg blir utredet samt (helst?) litt friskere fysisk. For den fysiske lidelsen ingen vet hva er enda gjør meg dypt deprimert. Og det er greit nok, det var jeg med på å skrive og det er jeg som har sagt det sånn som det er til psykologen. Slik at hun skrev det.

Men jeg har vært hos eksperter og mange forskjellige leger, INGEN vet hva som feiler meg. Ingen har kommet et eneste skritt videre en utredning, behandling eller noenting. 

Jeg har det helt jvlig, jeg klarer ikke å beskrive hvor ille jeg har det engang. Før jeg skriver videre, vil jeg påpeke at fylkeskommunen har vurdert meg dithen at jeg ikke har rett på psykisk hjelp.

Ærlig: Jeg gråter nesten hver dag. Panikkanfallene kommer oftere og oftere, jeg fungerer dårligere og dårligere og før så fikk jeg meg selv til å gå ut døra, ofte med letthet, men nå ser jeg at jeg er mer og mer inne. Jeg isolerer meg fra familie og slekt, og takker nei til flere og flere ting. Å takke ja gjør jeg kun unntaksvis. Hjernen er i "fight or flight"-modus hele tiden, jeg er et nervevrak. Jeg har kort lunte og er sint. Jeg har også tidligere hatt tanker om døden. 

INGEN hjelper meg! Og dette avslaget var som et slag i trynet. De sier: Vi kan ikke hjelpe deg før du blir frisk fra den fysiske sykdommen. Det de ikke skjønner! Som legen antakeligvis ikke greide å skrive i henvisningen! Det er at det HANDLER IKKE OM PTSD denne gangen

Det handler om at jeg skal klare å stå i dette tøffe, forjvlige marerittet det er å prøve seg på utredning på norske sykehus. Dette har tatt tre år, og jeg har det så grusomt. Det er umenneskelig. Alle jeg kommer til enten klør seg i hodet, eller er frekke og sure mot meg. Selv om jeg har forberedt meg godt til timen og er åpen og grei. Jeg merker jeg holder alle på en armlengdes avstand, alle vil si familiemedlemmer og slektsmedlemmer, inkludert mannen min. 

Det handler om at jeg trenger psykologhjelp til å ikke komme dithen at jeg gjør noe drastisk. HVORFOR hjelper de meg ikke? 
jeg skal skrive en klage på det, veti kke helt hva den bør inneholde. 

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

Jeg får heller ikke noen hjelp, men jeg går på medesiner som demper trykket litt. Har du vurdert det selv ? Å ha kontakt ,ed fastlegen, blogge som anonym eller chatte med for eks kirkens sos ? 

Anonymkode: 4386e...711

[AnonymBruker]

Medisiner vil ikke virke, årsaken til angsten er i stor grad reell. Dvs jeg har en grunn til å være redd og deprimert. Skulle dog hatt hjelp med tankene... og noen å lufte problemene mine med

Anonymkode: 38101...d72

[frosken]

Sannsynligvis noe som dps mener er egnet for hjelp i kommunepsykiatrien.

Har du søkt om hjelp i kommunen?

[AnonymBruker]

Kan de fysiske symptomene være relatert til angst og/eller depresjon? Skal ikke undervurdere hvilke fysiske utslag en psyke i kraftig ubalanse kan gi.

Anonymkode: 01a4a...817

[Kissejanson]

Kan du skrive litt om den fysiske sykdommen? Symptomene? Kanskje er det flere som har det likedan?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan de fysiske symptomene være relatert til angst og/eller depresjon? Skal ikke undervurdere hvilke fysiske utslag en psyke i kraftig ubalanse kan gi.

Anonymkode: 01a4a...817

Nei.

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

9 timer siden, frosken skrev:

Sannsynligvis noe som dps mener er egnet for hjelp i kommunepsykiatrien.

Har du søkt om hjelp i kommunen?

Nei. Jeg vet ikke hva de kan tilby, men jeg har gått til psykiatrisk sykepleier før og det hjalp ikke i det hele tatt. Du merka på en måte at hun ikke ante nok om psykologi, og psyken. Snakka for det meste om VÆRET og det hjalp meg ikke for å si det sånn. I etterkant av det har jeg fått traumer og stoler ikke på sykepleiere.

Skal jeg dra til fastlegen, og be ham skrive en ny henvisning og be om en second opinion? Eller sjekke om det er private med refusjonsrett.. Det er noe jeg ikke TØR å si til fastlegen da jeg er redd for å bli innlagt.

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

9 timer siden, Kissejanson skrev:

Kan du skrive litt om den fysiske sykdommen? Symptomene? Kanskje er det flere som har det likedan?

Hehe, nesten garantert ikke. Både Ullevål og Rikshospitalet klør seg i hodet. Jeg hae skrevet en annen tråd om det, men ingen svarer.. 

Og hvis du skulle komme i fare for å tenke det; Både eksperter på Ullevål, Riksen og DPS er enige om at det ikke har noe med angst å gjøre. Men at jeg FÅR angst av det og opplever en økning i panikkanfall, depresjon, og nervøsitet er det ingen tvil om. 

 

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg vet ikke hva de kan tilby, men jeg har gått til psykiatrisk sykepleier før og det hjalp ikke i det hele tatt. Du merka på en måte at hun ikke ante nok om psykologi, og psyken. Snakka for det meste om VÆRET og det hjalp meg ikke for å si det sånn. I etterkant av det har jeg fått traumer og stoler ikke på sykepleiere.

Skal jeg dra til fastlegen, og be ham skrive en ny henvisning og be om en second opinion? Eller sjekke om det er private med refusjonsrett.. Det er noe jeg ikke TØR å si til fastlegen da jeg er redd for å bli innlagt.

Anonymkode: 38101...d72

Jeg fikk ikke traumer på grunn av at jeg gikk dit altså🙈 Kunne se ut som jeg mente det 

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

Ender vel opp med at jeg går rundt og har det ille? Hvorfor vil helsevesenet at det skal være sånn? 

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ender vel opp med at jeg går rundt og har det ille? Hvorfor vil helsevesenet at det skal være sånn? 

Anonymkode: 38101...d72

Spør heller regjeringen som liker privatisering. 

Anonymkode: 890a6...464

[Lillemus]

På 9.4.2019 den 8.00, AnonymBruker skrev:

Skal jeg dra til fastlegen, og be ham skrive en ny henvisning og be om en second opinion? Eller sjekke om det er private med refusjonsrett.. Det er noe jeg ikke TØR å si til fastlegen da jeg er redd for å bli innlagt.

Anonymkode: 38101...d72

Er det ikke bedre å være innlagt en stund og få hjelp enn å gå slik du gjør nå og ha det vondt? Og det er jo slett ikke sikkert du blir innlagt om du sier det til fastlegen heller, det skal nok en hel del til før du blir tvangsinnlagt.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Lillemus skrev:

Er det ikke bedre å være innlagt en stund og få hjelp enn å gå slik du gjør nå og ha det vondt? Og det er jo slett ikke sikkert du blir innlagt om du sier det til fastlegen heller, det skal nok en hel del til før du blir tvangsinnlagt.

Jeg vil ikke utdype det her annet enn at jeg trengs her hjemme. 

Anonymkode: 38101...d72

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spør heller regjeringen som liker privatisering. 

Anonymkode: 890a6...464

Det hadde ikke vært bedre med en rødgrønn regjering. Husk at det var høyresiden som kom med forslaget om uføretrygd.

Anonymkode: 38101...d72