kupton: Hvordan overbevise ung mann om at behandling kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Vi er flere som legger merke til at en ung voksen fremstår som klart deprimert (nesten ikke ansiktsmimikk, trist, ønsker ikke å gjøre noe av det som tidligere har gledet ham, kuttet kontakt med tidligere venner, spiser lite, ønsker å sove når han har fri). Han klarer i liten grad å si noe om hvordan han har det, ved forsøk på å tematisere dette direkte, så blir han svært stille, svarer med få ord, sier han ikke har noen tanker og at han ikke klarer å tenke fremover). Det ser ut som om han blir fjern og 'nummen" når han en sjelden gang blir nødt til å si litt. Heldigvis går han på jobb hver dag, sier at det gir ham litt pause fra en overveldende tristhet. Jobben hans er lite krevende, primært krav om å være tilstede på arbeidsplassen. Han vil heller ikke planlegge ferie, da han mener han ikke kan la være å gå på jobb fordi han trenger rutinene. 

Han har også tidligere sett ut til å være nedstemt i perioder (første gang i slutten av 9.klasse). Har også hatt en episode som varte noen uker hvor han fremsto som forvirret og oppstemt, men det ble muligens utløst av kombinasjon av søvnløshet og feilaktig bruk av medisiner han fikk av en venn for å få sove. Situasjonen roet seg av seg selv etter noen uker. 

Når jeg prøver å snakke med ham om dette, så er han enig i at noe kan være "feil", men han er overbevist om at behandling er nytteløst. Han mener at bedring må komme innen i fra ham selv, og at det umulig kan være nyttig å snakke med noen som er betalt for å snakke med ham. Vil heller ikke snakke med familie, sier det kjennes vanskelig ut. Ønsker ikke å prøve medisiner, tror han tenker på det som et voldsomt nederlag. Motviljen mot å oppsøke hjelp er godt i samsvar med personligheten hans, han har alltid vært svært selvstendig og opptatt av å ikke bli styrt av andre. Han ble mot slutten av ungdomsskolen klart underpresterende i forhold til evnenivå. 

Det siste året har han objektivt sett vært i en belastende livssituasjon, som kommer til å vare fortsatt i lang tid. Jeg unnlater å si noe mer konkret om det her pga gjenkjennelsesfare. Ikke rus involvert. 

Har du forslag til noe jeg kan be ham lese som enten kan være til hjelp for ham her og nå eller kan overbevise ham om at behandling kan være vært et forsøk?

Anonymkode: 6074c...9b3

[AnonymBruker]

Noen innspill?

Anonymkode: 6074c...9b3

[kupton]

Det beste argumentet må vel være at det virker på andre i samme situasjon, og at dette er det anerkjente tiltaket ved slike problemer.