Materiell vold-hvem betaler?

[AnonymBruker]

Samboer har en lei tendens til å gyve løs på ting og møbler rundt seg om han blir svært sint, sånn typisk når vi har kranglet og jeg provoserer ham enormt. Det er ofte ganske dyre ting også. Dyre plisse gardiner han river ned og krøller.  Knuser mobiltelefonen min med hånden, ødelegger døren/låsen for å nevne noe. Stort sett beklager han seg veldig og kjøper inn nytt nokså snart for egen regning.

I dag da han med vilje ødela den nye trappegrinden han nettopp hadde montert opp...mente han derimot at det var urimelig at han skulle ta hele regningen, siden det var jeg som hadde vært helt grusom og trigget det fram i ham. Han sammenlignet det også med ting i huset som ble ødelagt ved rene uhell..der vi alltid har spleiset på nytt/reparasjon. Vi har nemlig en tydelig samboerkontrakt der det står at vi skal spleise 50-50 på alt til hjemmet.

Hva synes dere om samboers krav om å spleise på ting han ødelegger ifm sinne/materiell vold? Er ikke det ekstremt urimelig eller er jeg gjerrig nå?

Har forøvrig ingen ønske om å gå inn på diskusjonen hvorvidt han burde fått hjelp til å mestre sinne sitt....

Anonymkode: 64b06...d19

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboer har en lei tendens til å gyve løs på ting og møbler rundt seg om han blir svært sint, sånn typisk når vi har kranglet og jeg provoserer ham enormt. Det er ofte ganske dyre ting også. Dyre plisse gardiner han river ned og krøller.  Knuser mobiltelefonen min med hånden, ødelegger døren/låsen for å nevne noe. Stort sett beklager han seg veldig og kjøper inn nytt nokså snart for egen regning.

I dag da han med vilje ødela den nye trappegrinden han nettopp hadde montert opp...mente han derimot at det var urimelig at han skulle ta hele regningen, siden det var jeg som hadde vært helt grusom og trigget det fram i ham. Han sammenlignet det også med ting i huset som ble ødelagt ved rene uhell..der vi alltid har spleiset på nytt/reparasjon. Vi har nemlig en tydelig samboerkontrakt der det står at vi skal spleise 50-50 på alt til hjemmet.

Hva synes dere om samboers krav om å spleise på ting han ødelegger ifm sinne/materiell vold? Er ikke det ekstremt urimelig eller er jeg gjerrig nå?

Har forøvrig ingen ønske om å gå inn på diskusjonen hvorvidt han burde fått hjelp til å mestre sinne sitt....

Anonymkode: 64b06...d19

Hvorfor gidder du bo sammen med en sånn tulling?

Anonymkode: 24b39...5ce

[AnonymBruker]

Fordi han er ganske fantastisk på svært mange andre områder. Omsorgsfull, empatisk og elskverdig. Men altså ekstremt følsom, på godt og vondt. Tårene spruter om han blir sentimental og møblene flyr vegg i mellom om han blir sint...Og virke ikke som han har helt innsikt i hvor avvikende oppførselen hans er på akkurat dette området..

Anonymkode: 64b06...d19

[E7H7]

En person som oppfører seg slik, og ikke selv ser behovet for umiddelbart å endre atferd/søke hjelp, bør man ikke være samboer med. 

Enda verre dersom det bor barn i husholdet - jf. at dere har (hadde) trappegrind.

Problemet er altså ikke de økonomiske, men de psykologisk konsekvensene av handlingene. Denne væremåten er en effektiv måte å herske på - særlig urovekkende at han legger skylda for sine handlinger på deg i stedet for å påta seg ansvaret.

[emilie321]

Har opplevd det samme som deg, bortsett fra at min eks ikke ødela så dyre ting. Jeg måtte også kjøpe nytt pga at det var jeg som hadde gjort han sint. 

Ser du ikke at dette blir helt feil?  Min eks var også "snill" så lenge jeg gjorde som han ville. 

Håper virkelig at dere ikke har barn eller dyr, ingen skal måtte oppleve å leve i dette.

 

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi han er ganske fantastisk på svært mange andre områder. Omsorgsfull, empatisk og elskverdig. Men altså ekstremt følsom, på godt og vondt. Tårene spruter om han blir sentimental og møblene flyr vegg i mellom om han blir sint...Og virke ikke som han har helt innsikt i hvor avvikende oppførselen hans er på akkurat dette området..

Anonymkode: 64b06...d19

Siden dere har satt inn en trappegrind så er det nærliggende å tro at dere har en baby? Da håper jeg noen rundt dere har vett til å ringe barnevernet ettersom du selv ikke ser at dette vil være et svært skadelig hjem å vokse opp i for et barn.

At han legger skylden på deg er helt typisk for denne typen menn og snart er det du og/eller barnet og ikke verdiløse ting som havner under nevene hans.

Hvis dette innlegget ikke bare er trolling da, du høres nemlig i overkant naiv ut til at dette kan være sant.

Endret 30. april 2019 av Lillemus

[AnonymBruker]

På 30.4.2019 den 4.29, E7H7 skrev:

En person som oppfører seg slik, og ikke selv ser behovet for umiddelbart å endre atferd/søke hjelp, bør man ikke være samboer med. 

Enda verre dersom det bor barn i husholdet - jf. at dere har (hadde) trappegrind.

Problemet er altså ikke de økonomiske, men de psykologisk konsekvensene av handlingene. Denne væremåten er en effektiv måte å herske på - særlig urovekkende at han legger skylda for sine handlinger på deg i stedet for å påta seg ansvaret.

Vi er på saken med familievernkontoret. Men det var ikke det jeg ville ha svar på. Bare hvorvidt dere var enige i at han var ekstremt urimelig som ville ha meg til å spleise på hans materielle vold. Han mener jeg fremproviserer hans anfall av frustrasjon og sammenligner væremåten min med mobbing. Han får det til å virke som det er jeg alene som er skylden for handlingen hans. Så dermed er det en selvfølge at jeg skal bidra.

ser hvordan det kan tolkes som hersketeknikk det han holder på med. Men anfallene hans er veldig lite strategiske. Han er snill som et lam, men mister bare kontroll i frustrasjonen. Og ser hvordan han føler det er jeg som har skyld i det, fordi jeg kan være ganske grusom mot ham imens det pågår. Men jeg mener han likevel må ta ansvar for sine egne fysiske handlinger..

Anonymkode: 64b06...d19

[AnonymBruker]

På 30.4.2019 den 6.19, Lillemus skrev:

Siden dere har satt inn en trappegrind så er det nærliggende å tro at dere har en baby? Da håper jeg noen rundt dere har vett til å ringe barnevernet ettersom du selv ikke ser at dette vil være et svært skadelig hjem å vokse opp i for et barn.

At han legger skylden på deg er helt typisk for denne typen menn og snart er det du og/eller barnet og ikke verdiløse ting som havner under nevene hans.

Hvis dette innlegget ikke bare er trolling da, du høres nemlig i overkant naiv ut til at dette kan være sant.

Ser hvordan innlegget kan virke som et trolleinnlegg . Men det ble skrevet litt i sinne og frustrasjon etter denne krangelen vår. Hvor jeg der og da hang meg mest opp i frekkheten av at han faktisk legger hovedskylden for hans handlinger over på meg. Han sier væremåten min mot hans kan sammenlignes med psykisk terror/mobbing...At jeg driver ham til vanvidd..

Og ja, jeg kan være ganske vanskelig og sikkert litt grusom oppi slike situasjoner, det er som kjent alltid to sider av en sak og jeg sa ingenting om hans i første innlegg.

Men poenget mitt med innlegget var uansett å få støtte for at han er urimelig når han mener jeg skal være med å ta ansvar for hans fysiske handling/materielle vold. Uansett hvor mye væremåten min utløser det...

Vi har flere ganger vært nær samlivsbrudd og jeg har faktisk vinklet det mot at jeg kanskje bør forlate ham om jeg har en væremåte som gjør at han blir sånn og gjør slike handlinger...Men han er livredd for at det skal bli slutt. Og vi diskuterer nå å ta kontakt med familievernkontoret. Har skrevet liste med punkter vi ønsker å ta opp.

Vi har to barn sammen, men de har aldri vært vitne til disse kranglene våre. Det skjer når de er i bhg, hos barnevakt eller har lagt seg. Han er en omsorgsfull og fantastisk pappa sammen med dem. Hever ikke en gang stemmen mot dem og er svært talmodig. Ville aldri nølt med å la ham få 50% samværsrett om det skulle ende med samlivsbrudd.

Anonymkode: 64b06...d19

[AnonymBruker]

På 30.4.2019 den 4.29, E7H7 skrev:

En person som oppfører seg slik, og ikke selv ser behovet for umiddelbart å endre atferd/søke hjelp, bør man ikke være samboer med. 

Enda verre dersom det bor barn i husholdet - jf. at dere har (hadde) trappegrind.

Problemet er altså ikke de økonomiske, men de psykologisk konsekvensene av handlingene. Denne væremåten er en effektiv måte å herske på - særlig urovekkende at han legger skylda for sine handlinger på deg i stedet for å påta seg ansvaret.

Skjønner hvordan du tenker, men husk at der er to sider av en sak og du fikk bare min synsvinkel ut i fra en enkel detalj av helheten. Jeg hang meg kun opp i det fakta at han ville ha meg til å være med å betale for hans materielle vold..Fordi som han sier, det utløses av at jeg driver ham til vanvidd med oppførselen min som han kaller psykisk terror. Og kanskje han har rett. Jeg kan være ganske ekstrem under kampens hete..Men mener likevel han må ta ansvar for sine egne handlinger..uavhengig av hva som utløser dem.

Barna er totalt vernet fra oppførselen vår mens vi krangler. Det skjer aldri med dem til stede.

Og ja, vi er på saken med familievernkontoret, men det var ikke poenget med innlegget mitt.

Anonymkode: 64b06...d19

[Gjest Gargamel]

Jeg synes han må ta 100% ansvar for egne handlinger og betale 100% av det han ødelegger. Du får ta ansvar for det du evt gjør.

Så lenge han ikke har slått deg har han ikke gått helt over streken som gjør at jeg sier "dump" uten forbehold. Jeg synes det er skremmende at han ikke kan beherske seg, og blir nervøs på dine vegne. Han må ta ansvar og gjerne søke behandling. Så vidt jeg vet finnes det effektiv hjelp for sånt. Det kan evt @kupton si noe om. 

Uten at det er noen unnskyldning for han, så kan jo ditt prosjekt være å ikke bli "ekstrem i kampens hete" , som du selv sier. Det er uansett ikke noen god idé. 

[Nicklusheletida]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg synes han må ta 100% ansvar for egne handlinger og betale 100% av det han ødelegger. Du får ta ansvar for det du evt gjør.

Så lenge han ikke har slått deg har han ikke gått helt over streken som gjør at jeg sier "dump" uten forbehold. Jeg synes det er skremmende at han ikke kan beherske seg, og blir nervøs på dine vegne. Han må ta ansvar og gjerne søke behandling. Så vidt jeg vet finnes det effektiv hjelp for sånt. Det kan evt @kupton si noe om. 

Uten at det er noen unnskyldning for han, så kan jo ditt prosjekt være å ikke bli "ekstrem i kampens hete" , som du selv sier. Det er uansett ikke noen god idé. 

Jeg er ikke enig i at han ikke har gått helt over streken. 

I mine øyne går han laaaangt over streken og sikkert hun også. 

Å leve i et slikt miljø hadde gjort meg fryktelig sliten. Jeg forstår ikke at dere orker å ha det slik. 

[Kayia]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna er totalt vernet fra oppførselen vår mens vi krangler. Det skjer aldri med dem til stede.

Dersom dere er så kontrollerte at dere a l d r i krangler med barna tilstede, hvorfor ikke anvende denne kontrollen også når dere er alene? 

Hvordan forklarer dere forresten for barna at stor og dyre ting blir ødelagt, lyver dere?

Endret 4. mai 2019 av Kayia

[AnonymBruker]

14 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg synes han må ta 100% ansvar for egne handlinger og betale 100% av det han ødelegger. Du får ta ansvar for det du evt gjør.

Så lenge han ikke har slått deg har han ikke gått helt over streken som gjør at jeg sier "dump" uten forbehold. Jeg synes det er skremmende at han ikke kan beherske seg, og blir nervøs på dine vegne. Han må ta ansvar og gjerne søke behandling. Så vidt jeg vet finnes det effektiv hjelp for sånt. Det kan evt @kupton si noe om. 

Uten at det er noen unnskyldning for han, så kan jo ditt prosjekt være å ikke bli "ekstrem i kampens hete" , som du selv sier. Det er uansett ikke noen god idé. 

Takk for svar. Ja vi jobber med saken begge to.

Han vurderer å gå til samtaler for å mestre sinne sitt. Samtidig er han så redd noe av dette vil kunne bli brukt imot ham på noe vis i framtiden. Feks ift barna. Har sett så mange eksempler på dette. Så tenker dette må tas med evt privat psykolog fremfor noe offenlig ihvertfall.

Anonymkode: 64b06...d19

[AnonymBruker]

11 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er ikke enig i at han ikke har gått helt over streken. 

I mine øyne går han laaaangt over streken og sikkert hun også. 

Å leve i et slikt miljø hadde gjort meg fryktelig sliten. Jeg forstår ikke at dere orker å ha det slik. 

Ja klart en blir sliten. Men jeg har skrevet flere lister med argumenter for og mot å bli. Og de gode argumentene vinner. Det er rett og slett for mange bra ting med denne mannen. De sterke kjærlighetserklæringene han viser meg og barna hver eneste dag. Den hverdagslige omsorgen og ansvaret. All hjelpen. Han er en fantastisk god samtalepartner som jeg kan diskutere det meste med. Og nettopp det at han er et følelsesmenneske på godt og vondt er noe av det et jeg liker ved ham. Vi gråter like lett sammen av emosjonelle ting som vi roper høylytt og sint til hverandre. Når han ødelegger ting er det ofte et resultat av at følelsene blir for sterke og han sier alternativet ofte hadde vært hulkende gråt. Da blir det å knekke en stol lettere å forholde seg til følelsesmessig...

Anonymkode: 64b06...d19

[AnonymBruker]

8 timer siden, Kayia skrev:

Dersom dere er så kontrollerte at dere a l d r i krangler med barna tilstede, hvorfor ikke anvende denne kontrollen også når dere er alene? 

Hvordan forklarer dere forresten for barna at stor og dyre ting blir ødelagt, lyver dere?

Det har jeg tenkt litt på selv, men heldigvis har han en innebygd sperre her overfor barna. Det er meg han er forbanna på og ønsker å vise det..ikke dem.

Barna er forøvrig begge under 3 år, noe som er med på å gjøre at de ikke får med seg så mye. Ihvertfall ikke hvorvidt ting de ikke bryr seg noe videre om blir ødelagte.

Men jeg har tenkt på at dette kan bli en utfordring når de blir litt eldre og forstår mer...om han ikke skjerper seg innen da😞

Anonymkode: 64b06...d19

[E7H7]

På 4.5.2019 den 1.13, AnonymBruker skrev:

Barna er totalt vernet fra oppførselen vår mens vi krangler. Det skjer aldri med dem til stede.

Å nei, du - barn er aldri «totalt vernet» fra slik oppførsel. Mulig du tror det eller ønsker å tro det, men det stemmer aldri!

Små barn skjønner selvsagt ikke alt, men de merker at noe er galt. Det er ofte er en større påkjenning enn å være større/voksen å forstå hva som skjer. 

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg tenkt litt på selv, men heldigvis har han en innebygd sperre her overfor barna. Det er meg han er forbanna på og ønsker å vise det..ikke dem.

Barna er forøvrig begge under 3 år, noe som er med på å gjøre at de ikke får med seg så mye. Ihvertfall ikke hvorvidt ting de ikke bryr seg noe videre om blir ødelagte.

Men jeg har tenkt på at dette kan bli en utfordring når de blir litt eldre og forstår mer...om han ikke skjerper seg innen da😞

Anonymkode: 64b06...d19

Ikke vær så naiv - selv så små unger som deres merker dette, tro ikke annet.

Og hvis det er fakta at du er så vanskelig og provoserende (og ikke bare noe han skylder på!) så får dere pokker meg ta dere realt sammen begge to - selv når ungene ikke er til stede! Han kan da vel eller bryte sammen i gråt enn å slå i stykker noe? Hva er det som er så farlig for ham med å gråte?

 

[frosken]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Ikke vær så naiv - selv så små unger som deres merker dette, tro ikke annet.

Og hvis det er fakta at du er så vanskelig og provoserende (og ikke bare noe han skylder på!) så får dere pokker meg ta dere realt sammen begge to - selv når ungene ikke er til stede! Han kan da vel eller bryte sammen i gråt enn å slå i stykker noe? Hva er det som er så farlig for ham med å gråte?

 

Dette er jeg enig i. Dette høres ut som et foreldrepar som sammen lager mye mer drama enn hva som er ok i et hus med barn. 

[cilie]

Her har samboer slått bulk i to dører for flere år siden. To nye dører kom umiddelbart på plass for hans regning. Det er flere år siden, og han var svært beruset. 

Uavhengig av årsak osv, synes jeg man bør klare å beherske seg såpass at man ikke gyver løs på inventaret. 

[Nicklusheletida]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja klart en blir sliten. Men jeg har skrevet flere lister med argumenter for og mot å bli. Og de gode argumentene vinner. Det er rett og slett for mange bra ting med denne mannen. De sterke kjærlighetserklæringene han viser meg og barna hver eneste dag. Den hverdagslige omsorgen og ansvaret. All hjelpen. Han er en fantastisk god samtalepartner som jeg kan diskutere det meste med. Og nettopp det at han er et følelsesmenneske på godt og vondt er noe av det et jeg liker ved ham. Vi gråter like lett sammen av emosjonelle ting som vi roper høylytt og sint til hverandre. Når han ødelegger ting er det ofte et resultat av at følelsene blir for sterke og han sier alternativet ofte hadde vært hulkende gråt. Da blir det å knekke en stol lettere å forholde seg til følelsesmessig...

Anonymkode: 64b06...d19

Huff, disse følelsene høres voldsomt ut.