Livet er for brutalt akkurat nå.

[AnonymBruker]

Det har blitt for mye. Ikke en gang forsøk på å være positiv hjelper. Noen er sint på meg og lei av meg også. 

Hva gjør jeg? 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke mer. Jeg har vært gjennom en av mltt livs verste uker, og tankene om å få slippe å leve har vært mange hele uka. Hvis noen har råd er de kjært velkomment. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[AnonymBruker]

Jeg hater meg selv for at jeg er som jeg er, det er ingen som er så ille som meg, og jeg kan ikke lenger skylde på ytre belastninger. Jeg skal ta ansvar for at jeg er som jeg er, og ingen skal få anledning til å bli lei av meg og sint på meg flere ganger. Men jeg har det ekstremt vondt. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre for feig til å skade meg selv, så jeg håper noen her inne vil hjelpe meg gjennom denne smerten så det ikke tipper helt over for meg. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[AnonymBruker]

Jeg skal snakke med sjefen min i morgen om å bytte jobb. Og jeg skal aldri slippe noen inn på meg mer. Jeg skal nå ta ansvar for den jeg er og gjøre de tiltak jeg må. Jeg skal komme meg gjennom dette, med eller uten hjelp. Jeg finner frem mine gamle mestringsstrategier fordi jeg ikke har noen andre. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[frosken]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal snakke med sjefen min i morgen om å bytte jobb. Og jeg skal aldri slippe noen inn på meg mer. Jeg skal nå ta ansvar for den jeg er og gjøre de tiltak jeg må. Jeg skal komme meg gjennom dette, med eller uten hjelp. Jeg finner frem mine gamle mestringsstrategier fordi jeg ikke har noen andre. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

Jeg skulle ønske at du ikke skrev slike innlegg som dette. Som leser er det nærliggende å minne deg om at du har skrevet det samme svært mange ganger tidligere, jeg vil anta at det finnes mer enn hundre tråder hvor du har uttrykt samme typen fortvilelse og trukket samme konklusjon. Så går det litt tid, og du klarer igjen å samle deg. 

Det er helt ufarlig om noen er sinte eller lei av deg. Det kan være smertefullt, men du tåler det. 

Hva kan du gjøre de nærmeste dagene for å ta deg litt inn? Jeg tror det er bra for deg å gå på jobb, men kanskje du trenger en gradert sykemelding slik at du kan ha kortere dager?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, frosken skrev:

Jeg skulle ønske at du ikke skrev slike innlegg som dette. Som leser er det nærliggende å minne deg om at du har skrevet det samme svært mange ganger tidligere, jeg vil anta at det finnes mer enn hundre tråder hvor du har uttrykt samme typen fortvilelse og trukket samme konklusjon. Så går det litt tid, og du klarer igjen å samle deg. 

Det er helt ufarlig om noen er sinte eller lei av deg. Det kan være smertefullt, men du tåler det. 

Hva kan du gjøre de nærmeste dagene for å ta deg litt inn? Jeg tror det er bra for deg å gå på jobb, men kanskje du trenger en gradert sykemelding slik at du kan ha kortere dager?

Takk for svar. Jeg kan ikke noe for at jeg ikke klarer å holde ut mine egne følelser når det blir så ekstremt. Smerten kan ikke beskrives, jeg skulle mye heller hatt det fysisk vondt. Jeg kunne gjerne tatt en annens fødsel om det jeg kunne byttet.. så vondt er det, faktisk verre. Hadde jeg ikke hatt deg og dol hadde jeg til slutt skadet meg. Og jeg ser virkellg ikke hensikten med dette livet når det skal være så vondt. Jeg mistet faktisk nesten et søsken i selvmord, og det kunne til slutt blitt like svart for meg om jeg ikke hadde hatt deg. 

Ting har blitt så ille at jeg ikke ser annen utvei enn å la være å slippe noen inn på meg mer. Det har ødelagt for meg gang på gang og gitt meg mye uutholdelig smerte. 

Jeg vil ikke leve lenger. Hele livet mitt har bestått av problemer. Jeg har mistet min kjære hobby, og jeg har ikke økonomi til å være med på andre ting. Jeg har en alvorlig syk mann, og jeg er aldri alene hjemme da han isolerer seg. 

Jeg er faktisk en grusom person, hele denne uka har vist dette. Ingen får meg til å tro noe annet. Mye jeg har bygget opp er rasert. Jeg har kjempet i mot alt dette en uke.... 

Kan du forstå min fortvilelse?

Anonymkode: ec8d8...dc2

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal snakke med sjefen min i morgen om å bytte jobb. Og jeg skal aldri slippe noen inn på meg mer. Jeg skal nå ta ansvar for den jeg er og gjøre de tiltak jeg må. Jeg skal komme meg gjennom dette, med eller uten hjelp. Jeg finner frem mine gamle mestringsstrategier fordi jeg ikke har noen andre. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

Du trenger ikke snakke med sjefen din om å bytte jobb når det ikke er det du ønsker selv en gang. Se etter jobber og søk, det kan ta lang tid før du finner noe. Du trenger først å informere sjefen når du har takker ja til en annen jobb. Nå vil jo sjefen avskrive deg enda mer hvis du gir signaler om at du skal slutte. Nei, gjør en normal arbeidsinnsats framover og se etter jobber på si. Og så må du prøve å roe deg ned litt. Du har flere ting å ordne opp i, men alt ordner seg ikke på en dag. 

Anonymkode: 04e71...8dc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke snakke med sjefen din om å bytte jobb når det ikke er det du ønsker selv en gang. Se etter jobber og søk, det kan ta lang tid før du finner noe. Du trenger først å informere sjefen når du har takker ja til en annen jobb. Nå vil jo sjefen avskrive deg enda mer hvis du gir signaler om at du skal slutte. Nei, gjør en normal arbeidsinnsats framover og se etter jobber på si. Og så må du prøve å roe deg ned litt. Du har flere ting å ordne opp i, men alt ordner seg ikke på en dag. 

Anonymkode: 04e71...8dc

Jeg har kjempet lenge... 

Det er en person som vil bytte jobb med meg. Jeg har tenkt på det en stund, og idag fikk jeg en sterk følelse av at Kupton mener jeg ikke bør jobbe der fordi jeg er som jeg er. Jeg må slutte før jeg får problemer også der. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere bryr dere. Jeg har i flere dager fått kjenne på hvor ille jeg er, og idag fikk jeg det bekreftet. Men jeg har bare meg selv å takke, og jeg har bestemt meg for å gjøre de tiltak jeg må nå. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[kupton]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

idag fikk jeg en sterk følelse av at Kupton

Bland ikke meg inn i dette. Du har en følelse. Den har ingenting med meg å gjøre.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kjempet lenge... 

Det er en person som vil bytte jobb med meg. Jeg har tenkt på det en stund, og idag fikk jeg en sterk følelse av at Kupton mener jeg ikke bør jobbe der fordi jeg er som jeg er. Jeg må slutte før jeg får problemer også der. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

Det er en person som vil bytte jobb med deg. Vil du det selv? Du må følge det du selv mener er riktig i den saken. Er det snakk om å bytte til en lignende jobb? Det var du som kunne risikere å miste jobben, var det ikke? Hvorfor vil noen bytte til den jobben du har da hvis det er en stilling som kan bli borte? Og hvilken stilling er det du får hvis du bytter? En fast stilling? 

Anonymkode: 04e71...8dc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Bland ikke meg inn i dette. Du har en følelse. Den har ingenting med meg å gjøre.

Jeg spurte deg om jeg passet til å jobbe der. Du svarte ikke. Men det er helt greit. Jeg kunne ikke forvente at du ville svare heller. Særlig ikke nå. Avgjørelsen er min, og kollegaen min vil bli glad. Det vil dessuten være bra for meg å ikke jobbe der, og jeg tør heller ikke fortsette fordi jeg er som jeg er. Jeg er avhengig av å ha jobb pga økonomi der jeg er hovedforsørger, så avgjørelsen er tatt pga dette også. Det er mange faktorer inne i bildet. 

 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[frosken]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg kan ikke noe for at jeg ikke klarer å holde ut mine egne følelser når det blir så ekstremt. Smerten kan ikke beskrives, jeg skulle mye heller hatt det fysisk vondt. Jeg kunne gjerne tatt en annens fødsel om det jeg kunne byttet.. så vondt er det, faktisk verre. Hadde jeg ikke hatt deg og dol hadde jeg til slutt skadet meg. Og jeg ser virkellg ikke hensikten med dette livet når det skal være så vondt. Jeg mistet faktisk nesten et søsken i selvmord, og det kunne til slutt blitt like svart for meg om jeg ikke hadde hatt deg. 

Ting har blitt så ille at jeg ikke ser annen utvei enn å la være å slippe noen inn på meg mer. Det har ødelagt for meg gang på gang og gitt meg mye uutholdelig smerte. 

Jeg vil ikke leve lenger. Hele livet mitt har bestått av problemer. Jeg har mistet min kjære hobby, og jeg har ikke økonomi til å være med på andre ting. Jeg har en alvorlig syk mann, og jeg er aldri alene hjemme da han isolerer seg. 

Jeg er faktisk en grusom person, hele denne uka har vist dette. Ingen får meg til å tro noe annet. Mye jeg har bygget opp er rasert. Jeg har kjempet i mot alt dette en uke.... 

Kan du forstå min fortvilelse?

Anonymkode: ec8d8...dc2

Jeg synes det er ok at du skriver om at du har det vanskelig, men det er utsagn som "Jeg er faktisk en grusom person" og "det er ingen som er så ille som meg", jeg skulle ønske at du nektet deg selv å skrive. Du vet at slike unyanserte utsagn ikke har noen sannhetsverdi, men for meg så kjennes det ugreit å skulle bekrefte din verdi etter slike utsagn. Det bekymrer meg også at du nok er ganske avhengig av denne særegne varianten av "utagering". 

Jeg vil igjen utfordre deg på å skrive en liste over ting du kan gjøre de nærmeste dagene som kan hjelpe deg å gjenvinne balanse. En liste på minst tre ting:-)

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Jeg synes det er ok at du skriver om at du har det vanskelig, men det er utsagn som "Jeg er faktisk en grusom person" og "det er ingen som er så ille som meg", jeg skulle ønske at du nektet deg selv å skrive. Du vet at slike unyanserte utsagn ikke har noen sannhetsverdi, men for meg så kjennes det ugreit å skulle bekrefte din verdi etter slike utsagn. Det bekymrer meg også at du nok er ganske avhengig av denne særegne varianten av "utagering". 

Jeg vil igjen utfordre deg på å skrive en liste over ting du kan gjøre de nærmeste dagene som kan hjelpe deg å gjenvinne balanse. En liste på minst tre ting:-)

Jeg kan ikke fortelle hva som er bakgrunnen for dette. Men tro meg, det er virkelg sant.. du hadde nok tenkt det samme om du visste.. jeg trenger ingen bekreftelse på det heller, jeg viste bare hvorfor jeg har det så vondt nå - men nok om det, jeg tillater meg ikke selv å være grusom lenger.

Jeg vet ikke hva de tiltakene skal være, jeg har bare jobben å se frem til, og gruer meg til nok en smertefull helg fordi jeg ikke har noe å gjøre. Jeg har ikke noe å se frem til lenger. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avgjørelsen er min, og kollegaen min vil bli glad. Det vil dessuten være bra for meg å ikke jobbe der, og jeg tør heller ikke fortsette fordi jeg er som jeg er.

Men var det ikke slik at du trivdes kjempegodt der?

Jeg synes ikke man skal ta avgjørelser som får store konsekvenser og / eller er vanskelige å gjøre om på, mens man er i en form for unntakstilstand (syk, i sorg, langt nede følelsesmessig, under sterkt press,...). Da skal man la rutinene være som de er og vente med drastiske endringer til tingene har normalisert seg.

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet min kjære hobby

Det var vel også noe du følte du var nødt til, slik du nå tenker om jobben? Ikke gjør samme tabben én gang til.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en person som vil bytte jobb med deg. Vil du det selv? Du må følge det du selv mener er riktig i den saken. Er det snakk om å bytte til en lignende jobb? Det var du som kunne risikere å miste jobben, var det ikke? Hvorfor vil noen bytte til den jobben du har da hvis det er en stilling som kan bli borte? Og hvilken stilling er det du får hvis du bytter? En fast stilling? 

Anonymkode: 04e71...8dc

Nei, det er en annen person.. men ja, å bytte jobb vil være fornuftig. Ingen med så store psykiske vansker som meg bør jobbe der jeg jobber. Det er uforsvarlig overfor andre. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

[laban]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var du som kunne risikere å miste jobben, var det ikke?

Her tror jeg det er en forveksling av to anonyme.

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke fortelle hva som er bakgrunnen for dette. Men tro meg, det er virkelg sant.. du hadde nok tenkt det samme om du visste.. jeg trenger ingen bekreftelse på det heller, jeg viste bare hvorfor jeg har det så vondt nå - men nok om det, jeg tillater meg ikke selv å være grusom lenger.

Jeg vet ikke hva de tiltakene skal være, jeg har bare jobben å se frem til, og gruer meg til nok en smertefull helg fordi jeg ikke har noe å gjøre. Jeg har ikke noe å se frem til lenger. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

Du kan starte opp igjen med hobbien du likte:-) 

Når det gjelder tiltak, så tenker jeg på ting som at du kan ta deg tid til noe som kan kjennes ok. Hva det kan være, er det bare du som vet, men det vil alltid finnes noe som kan kjennes litt bedre ut. 

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er en annen person.. men ja, å bytte jobb vil være fornuftig. Ingen med så store psykiske vansker som meg bør jobbe der jeg jobber. Det er uforsvarlig overfor andre. 

Anonymkode: ec8d8...dc2

Nå tuller du. Du utfører en funksjon som du fint kan utføre nettopp der du er. På dårlige dager, så trenger du ikke snakke så mye med folk rundt deg, du kan ganske enkelt gjøre jobben din.