Behandler som utagerer 2

[Gjest Anbr42]

Starter egen tråd etter at jeg altfor mange ganger har tatt opp egne ting i andres tråder. 

Jeg opplevde ubehagelig utagering fra behandleren min i går. I kriseplanen min står det hvem jeg skal kontakte ved krise, og han er en av dem jeg skal kontakte. Han har selv vært med å laget planen med meg. 

Vel, så kom den krisa i forrige uke, da. Jeg var dypt fortvilet, hadde stort angsttrykk og hadde overveldende trang til å selvskade. Jeg tenkte at NÅ må jeg bruke kriseplanen, og tok for meg de tre nummerne/personene det stod at jeg kunne kontakte. Men INGEN av dem var tilgjengelige, det var helt umulig å få kontakt med dem. Behandleren var en av dem. Dette fikk de nevnte symptomer til å bli enda sterkere, i tillegg til følelsen av å være helt aleine i verden uten håp. Jeg tok da en haug med medisiner/intox i selvskadende øyemed. 

Da jeg var hos behandleren i går så sa jeg rett ut at kriseplanen ikke funket. Da ble han såpass hissig og sa med streng stemme at jeg måtte da forstå at han ikke kan være tilgjengelig ved et knips sånn plutselig. Og at de to andre heller ikke kunne være det. Jeg måtte da forstå at de satt med pasienter og arbeid hele dagen. Fikk inntrykk av at han mente jeg var fin som ikke forstod det. Selvsagt forstår jeg det, for jeg er ikke dum. Men da må vi endre kriseplanen til noe som faktisk funker, da. Ikke sant? Han var skikkelig opprørt og irritert på meg for at jeg kunne være så dum som trodde at jeg kunne bruke kriseplanen, lindom. Det såret meg noe veldig. For sannheten er jo at vi må skrive ny. Intoxet hadde mest sannsynlig vært unngått om jeg hsdde fått snakket med en av dem. 

Jeg skal til han i morgen også og jeg vil ta det opp på nytt. Blir han like sur og belærende da, så kommer jeg til å reise meg opp å gå. For dette gidder jeg ikke. Jeg er ute etter en kriseplan som faktisk fungerer og som jeg kan benytte meg av ved krise, og som jeg kan stole på. Denne fungerte ikke, og da må man se på den må nytt om hva som kan endres 

 

[frosken]

Det er problematisk dersom det utarbeides kriseplaner med urealistiske tiltak. Det å umiddelbart skulle få kontakt på telefon med bestemte personer, er neppe realistisk. Dersom behandlere skal ta telefonen hver gang en pasient ønsker å få kontakt, så vil jo andres terapitimer bli svært oppstykket. Det realistiske er vel at du kan legge igjen beskjed i resepsjonen; dvs. gi beskjed om at du trenger at han ringer og at grunnen er at du opplever en krise. 

Jeg reagerer allikevel negativt på at du fremhever at intoxet kunne vært unngått om du hadde fått snakket med en av dem. Det blir litt som at du ansvarliggjør behandlerne for din selvskading. Jeg misliker også planen din om å gå fra timen dersom du ikke liker måten behandleren snakker til deg på neste time. Det eneste som fungerer i terapi er å bruke ord til å kommunisere med, ikke handlinger. 

Høres fornuftig ut at dere reviderer kriseplanen og formulerer tiltakene på en måte som er gjennomførbare. 

[Gjest Anbr42]

Takk for svar. Mener vel egentlig ikke å klandre behandlerne, men kriseplanen. Det eneste realistiske om en trenger umiddelbart hjelp er å ringe legevakten, for de har åpent døgnet rundt. Også på dagtid. Så da får kriseplanen endres til det. Men forhåpentligvis en stund til neste krise.

 

[cathlin]

Av og til er det sunt å ta grep selv. Hva om du kladder en ny kriseplan og tar med til neste time?

[Gjest Anbr42]

1 time siden, cathlin skrev:

Av og til er det sunt å ta grep selv. Hva om du kladder en ny kriseplan og tar med til neste time?

Vi lagde ny sammen i dag. Fikk uoppfordret beklagelser for både det ene og det andre, og alt er bra igjen. 

Mente egentlig ikke at at behandler "utagerte". Det er ikke utagering bare en hever stemmen og blir synlig irritert, vel? 

 

[Betti 11]

7 minutter siden, Anbr42 skrev:

Vi lagde ny sammen i dag. Fikk uoppfordret beklagelser for både det ene og det andre, og alt er bra igjen. 

Mente egentlig ikke at at behandler "utagerte". Det er ikke utagering bare en hever stemmen og blir synlig irritert, vel? 

 

Derfor spurte jeg i tråden min hvor jeg kan henvende meg. Det tar tid til en får svar fra behandleren. Hva er vitsen med rask psykisk helsehjelp da? I kommunen min har psykisk helsetjeneste en koordinator. Når jeg har krise kan jeg henvende meg der. Fikk samtalen neste dag. De har voldsom mye å gjøre om å avlaste dps. Bare de med alvorlige lidelser få utredning og opphold på dps. Har dere opplevt det samme systemet?

[Hodestups]

38 minutter siden, Anbr42 skrev:

Vi lagde ny sammen i dag. Fikk uoppfordret beklagelser for både det ene og det andre, og alt er bra igjen. 

Mente egentlig ikke at at behandler "utagerte". Det er ikke utagering bare en hever stemmen og blir synlig irritert, vel? 

 

Jo. Som behandler er det det. 

[cathlin]

1 time siden, Anbr42 skrev:

Vi lagde ny sammen i dag. Fikk uoppfordret beklagelser for både det ene og det andre, og alt er bra igjen. 

Mente egentlig ikke at at behandler "utagerte". Det er ikke utagering bare en hever stemmen og blir synlig irritert, vel? 

 

Jeg er ikke glad i psykiatriordet utagering. Han ble irritert. Det er en ærlig sak. Hyggelig å høre at dere fikk ordnet opp. 

[kupton]

Blant alternativene i en kriseplan må det være noen som tar telefonen 24/7. I spesialisthelsetjenesten (bla. DPS) er dette vakthavende lege. I kommunehelsetjenesten er det legevakten, og i en del kommuner har også psykiatritjenesten en slik vaktordning.

[Gjest Anbr42]

15 timer siden, frosken skrev:

Jeg reagerer allikevel negativt på at du fremhever at intoxet kunne vært unngått om du hadde fått snakket med en av dem. Det blir litt som at du ansvarliggjør behandlerne for din selvskading. 

Fremhevet jeg det? Hmm.. det kan ikke jeg se at jeg gjorde.

Jeg kom derimot med en betraktning om at intoxet muligens kunne ha vært unngått dersom jeg hadde fått tak i en av de tre personene kriseplanen min sa jeg kunne kontakte ved en krise. 

1. Det ble krise (hva som er krise for deg og hva som er krise for meg er nok helt ulikt).

2. Jeg gjorde som kriseplanen sa jeg skulle gjøre.

3. Det funket ikke.

4. Jeg selvskadet.

Jeg synes ikke at det er urimelig å tro at selvskadingen kunne ha vært forhindret om kriseplanen hadde fungert som den var ment. Da hadde jeg fått noen å prate med som kunne ha hjulpet meg til å finne roen og fornuften i meg selv igjen til å unngå å selvskade. 

Jeg tror ingen som ikke selv har slitt med slik psykisk sykdom kan forstå hvilket voldsomt trykk og hvilke følelsesmessige mekanismer som får meg til å havne der jeg noen ganger gjør. Det er ikke min skyld. Jeg vet egentlig ikke om jeg har noe ansvar for det heller, bortsett fra å sørge for å ha en velfungerende og realistisk kriseplan når jeg kommer "dit".  

For det er som psykose. Jeg blir rett og slett sinnsyk i tiden før, og i, gjerningsøyeblikket. Greier ikke å hjelpe meg selv. Ikke sjans! 

Du skulle ha prøvd selv og sett hvor vanskelig/umulig det er! Og jeg blir litt forbannet over at du ser ut til å innbille deg at ting er så lett! For det er det faen meg ikke! 😞

[AnonymBruker]

39 minutter siden, kupton skrev:

Blant alternativene i en kriseplan må det være noen som tar telefonen 24/7. I spesialisthelsetjenesten (bla. DPS) er dette vakthavende lege. I kommunehelsetjenesten er det legevakten, og i en del kommuner har også psykiatritjenesten en slik vaktordning.

Jeg går til aktiv behandling ved et DPS og har kriseplan, men jeg fikk beskjed av behandler om at jeg kunne ringe vedkommende på dagtid og legevakten på kveld/natt. Hvorfor har hn ikke nevnt for meg at jeg kan ringe vakthavende lege? Er det ikke en vakthavende lege på alle DPS eller kommer det kanskje an på problemstillingen?

Anonymkode: d7ad9...8ba

[frosken]

1 time siden, Anbr42 skrev:

Fremhevet jeg det? Hmm.. det kan ikke jeg se at jeg gjorde.

Jeg kom derimot med en betraktning om at intoxet muligens kunne ha vært unngått dersom jeg hadde fått tak i en av de tre personene kriseplanen min sa jeg kunne kontakte ved en krise. 

1. Det ble krise (hva som er krise for deg og hva som er krise for meg er nok helt ulikt).

2. Jeg gjorde som kriseplanen sa jeg skulle gjøre.

3. Det funket ikke.

4. Jeg selvskadet.

Jeg synes ikke at det er urimelig å tro at selvskadingen kunne ha vært forhindret om kriseplanen hadde fungert som den var ment. Da hadde jeg fått noen å prate med som kunne ha hjulpet meg til å finne roen og fornuften i meg selv igjen til å unngå å selvskade. 

Jeg tror ingen som ikke selv har slitt med slik psykisk sykdom kan forstå hvilket voldsomt trykk og hvilke følelsesmessige mekanismer som får meg til å havne der jeg noen ganger gjør. Det er ikke min skyld. Jeg vet egentlig ikke om jeg har noe ansvar for det heller, bortsett fra å sørge for å ha en velfungerende og realistisk kriseplan når jeg kommer "dit".  

For det er som psykose. Jeg blir rett og slett sinnsyk i tiden før, og i, gjerningsøyeblikket. Greier ikke å hjelpe meg selv. Ikke sjans! 

Du skulle ha prøvd selv og sett hvor vanskelig/umulig det er! Og jeg blir litt forbannet over at du ser ut til å innbille deg at ting er så lett! For det er det faen meg ikke! 😞

Jeg tror ikke en slik selvforståelse er hensiktsmessig for de aller fleste som selvskader. 

[Gjest Anbr42]

5 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror ikke en slik selvforståelse er hensiktsmessig for de aller fleste som selvskader. 

Er det noe galt med den selvforståelsen? I så fall burde noen ha forklart meg hvordan tingene henger sammen da, sånn at jeg kunne ha sluppet å gå rundt med en slik feilaktig og beklagelig selvforståelse. 

Du tror nok at jeg har eupf, men det har jeg faktisk ikke. 

Ulike sykdommer kan ha noen like symptomer.

[AnonymBruker]

1 time siden, Anbr42 skrev:

Fremhevet jeg det? Hmm.. det kan ikke jeg se at jeg gjorde.

Jeg kom derimot med en betraktning om at intoxet muligens kunne ha vært unngått dersom jeg hadde fått tak i en av de tre personene kriseplanen min sa jeg kunne kontakte ved en krise. 

1. Det ble krise (hva som er krise for deg og hva som er krise for meg er nok helt ulikt).

2. Jeg gjorde som kriseplanen sa jeg skulle gjøre.

3. Det funket ikke.

4. Jeg selvskadet.

Jeg synes ikke at det er urimelig å tro at selvskadingen kunne ha vært forhindret om kriseplanen hadde fungert som den var ment. Da hadde jeg fått noen å prate med som kunne ha hjulpet meg til å finne roen og fornuften i meg selv igjen til å unngå å selvskade. 

Jeg tror ingen som ikke selv har slitt med slik psykisk sykdom kan forstå hvilket voldsomt trykk og hvilke følelsesmessige mekanismer som får meg til å havne der jeg noen ganger gjør. Det er ikke min skyld. Jeg vet egentlig ikke om jeg har noe ansvar for det heller, bortsett fra å sørge for å ha en velfungerende og realistisk kriseplan når jeg kommer "dit".  

For det er som psykose. Jeg blir rett og slett sinnsyk i tiden før, og i, gjerningsøyeblikket. Greier ikke å hjelpe meg selv. Ikke sjans! 

Du skulle ha prøvd selv og sett hvor vanskelig/umulig det er! Og jeg blir litt forbannet over at du ser ut til å innbille deg at ting er så lett! For det er det faen meg ikke! 😞

Jeg forstår deg helt utmerket godt siden jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg. Det går fra ille til uutholdelig på bare minutter og det er helt grusomt å stå i og å holde ut! Jeg har fått beskjed om at jeg kan ringe de som står på kriseplanen, men at de ikke kan være tilgjengelig til enhver tid siden de har pasienter på timer. De kan ringe meg tilbake, men det kan ta tid og da er allerede skaden gjort. Behandler vil at jeg rett og slett skal ta meg en god dose sovemedisin for å "sove det bort"...

Anonymkode: d7ad9...8ba

[Gjest Anbr42]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg helt utmerket godt siden jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg. Det går fra ille til uutholdelig på bare minutter og det er helt grusomt å stå i og å holde ut! Jeg har fått beskjed om at jeg kan ringe de som står på kriseplanen, men at de ikke kan være tilgjengelig til enhver tid siden de har pasienter på timer. De kan ringe meg tilbake, men det kan ta tid og da er allerede skaden gjort. Behandler vil at jeg rett og slett skal ta meg en god dose sovemedisin for å "sove det bort"...

Anonymkode: d7ad9...8ba

Takk for at du forstår. Akkurat sånn er det. Det er ikke noe en bare kan "skjerpe seg" med, siden utviklingen skjer så utrolig raskt. Å ta sovemedisin var jo en god ide. 

 

[Gjest Anbr42]

20 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror ikke en slik selvforståelse er hensiktsmessig for de aller fleste som selvskader. 

Og hvorfor tror du ikke det da, frosken? Har din synsing noen begrunnelse? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Anbr42 skrev:

Takk for at du forstår. Akkurat sånn er det. Det er ikke noe en bare kan "skjerpe seg" med, siden utviklingen skjer så utrolig raskt. Å ta sovemedisin var jo en god ide. 

 

Sovemedisin har hjulpet meg hver gang når det står på som verst og når jeg våkner så er som regel det hele over.

Anonymkode: d7ad9...8ba

[Betti 11]

Det koster utrolig mye energi å stå imot og når man mister seg selv er det for sent. Da er det viktig å har godt timing å rekke behandleren om å forhindre det verste. I akutte tilfeller fikk jeg godt hjelp av fastlegen, dette forumet og sidemedord. Det fins alltid noen å snakke med. 

[AnonymBruker]

På 2.5.2019 den 0.37, Anbr42 skrev:

Starter egen tråd etter at jeg altfor mange ganger har tatt opp egne ting i andres tråder. 

Jeg opplevde ubehagelig utagering fra behandleren min i går. I kriseplanen min står det hvem jeg skal kontakte ved krise, og han er en av dem jeg skal kontakte. Han har selv vært med å laget planen med meg. 

Vel, så kom den krisa i forrige uke, da. Jeg var dypt fortvilet, hadde stort angsttrykk og hadde overveldende trang til å selvskade. Jeg tenkte at NÅ må jeg bruke kriseplanen, og tok for meg de tre nummerne/personene det stod at jeg kunne kontakte. Men INGEN av dem var tilgjengelige, det var helt umulig å få kontakt med dem. Behandleren var en av dem. Dette fikk de nevnte symptomer til å bli enda sterkere, i tillegg til følelsen av å være helt aleine i verden uten håp. Jeg tok da en haug med medisiner/intox i selvskadende øyemed. 

Da jeg var hos behandleren i går så sa jeg rett ut at kriseplanen ikke funket. Da ble han såpass hissig og sa med streng stemme at jeg måtte da forstå at han ikke kan være tilgjengelig ved et knips sånn plutselig. Og at de to andre heller ikke kunne være det. Jeg måtte da forstå at de satt med pasienter og arbeid hele dagen. Fikk inntrykk av at han mente jeg var fin som ikke forstod det. Selvsagt forstår jeg det, for jeg er ikke dum. Men da må vi endre kriseplanen til noe som faktisk funker, da. Ikke sant? Han var skikkelig opprørt og irritert på meg for at jeg kunne være så dum som trodde at jeg kunne bruke kriseplanen, lindom. Det såret meg noe veldig. For sannheten er jo at vi må skrive ny. Intoxet hadde mest sannsynlig vært unngått om jeg hsdde fått snakket med en av dem. 

Jeg skal til han i morgen også og jeg vil ta det opp på nytt. Blir han like sur og belærende da, så kommer jeg til å reise meg opp å gå. For dette gidder jeg ikke. Jeg er ute etter en kriseplan som faktisk fungerer og som jeg kan benytte meg av ved krise, og som jeg kan stole på. Denne fungerte ikke, og da må man se på den må nytt om hva som kan endres 

 

Dette er også min erfaring at enkelte i helsesystemet bare mangler all dannelse. Hver gang ordet helsehjelp sis på radio nå får jeg bare frysninger og angst.

Anonymkode: d2613...a3f

[laban]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang ordet helsehjelp sis på radio nå får jeg bare frysninger og angst.

Vel, vi bor i hvert fall i et land med et offentlig helsevesen. Ikke alle gjør det.