Denne ene tingen man ikke kan snakke med terapeuten om?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker et svar uten « hasselering» og ironi. Et svar der man ikke kommer med hatefulle uttalelser om all religion og anderledestenkning. Jeg har vokst opp med åndelighet som en helt naturlig del av livet. Alternative måter å møte følelser og tanker på. At angst og depresjon kunne være åndelig osv. Da jeg oppsøkte psykolog for min psykiske lidelse kunne vi ikke ha vært lengre fra hverandre i måten å tenke på. Det har vært et stort hinder. Jeg prøver virkelig å følge terapeutens ord og råd men det jeg er vokst opp med er så strekt innprentet i min personlighet og  tanker at det hele tiden blir usikkerhet. Jeg har ikke møtt EN ENESTE behandler i disse årene som psyk som jeg har kunnet ha en grei dialog med rundt dette. Det blir bare møtt med litt hånlig nedlatenhet eller taushet. Er dette den ene tingen man ikke bør snakke med en terapeut om ?. Jeg prøver ikke å påtvinge terapeuten noe åndelig , jeg er bare veldig forvirret ( og ikke psykotisk). 

Anonymkode: c96ed...4e1

[kupton]

En terapeut skal kunne snakke om dette på en saklig måte og på samme måte som med alle andre problemstillinger. Samtidig må du også kunne undres over dine synspunkter. Felles undring er blant det mest konstruktive i psykoterapi.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kupton skrev:

En terapeut skal kunne snakke om dette på en saklig måte og på samme måte som med alle andre problemstillinger. Samtidig må du også kunne undres over dine synspunkter. Felles undring er blant det mest konstruktive i psykoterapi.

Jeg har gitt slipp på MYE av mine tidligere tanker rundt åndelighet for å imøtekomme psykologen. Men samtidig skaper det frykt å gi slipp på dette og et tomrom. Jeg mister noe av min identitet på en måte. Er det mulig å kunne møtes på halvveien?. Må jeg gi avkall på troen min for å ha fullt utbytte i terapi? 

Anonymkode: c96ed...4e1

[kupton]

Du må ikke gi avkall på noe av din tro. Nå vet jeg ikke hva dette dreier seg om konkret. Men hvis du f.eks. mener at alt er styrt av Gud og at du ikke kan påvirke noe som helst, kan det være vanskelig å se hensikten med psykoterapi.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kupton skrev:

Du må ikke gi avkall på noe av din tro. Nå vet jeg ikke hva dette dreier seg om konkret. Men hvis du f.eks. mener at alt er styrt av Gud og at du ikke kan påvirke noe som helst, kan det være vanskelig å se hensikten med psykoterapi.

Jeg tror absolutt at terapi virker. At selv om vi har en åndelig side har vi også følelser og tanker som vi kan styre selv. At feks kognetiv terapi eller det å setter ord på alt som er vanskelig er helt i tråd med bibelen. Men jeg tror også at det åndelige påvirker mye av våre følelser. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for alt mulig. Hvis jeg snakker negativt om feks min far som forgrep seg mot meg får jeg store samvittighetskvaler fordi jeg har baktalt han. Psykologen forstår feks ikke at jeg er opplært til å tilgi alt uansett og hun mener at dette ikke er noe man kan tilgi. Da får jeg problemer med meg selv. Er redd for at jeg åpner opp for onde åndsmakter som vil gjøre meg enda mer deprimert og redd. Uff. Nå er jeg veldig ærlig med deg. Men når dette har vært min virkelighet hele livet fra jeg var barn så er det ikke så lett å bare ignorere disse tankene. 

Anonymkode: c96ed...4e1

[Fionys]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror absolutt at terapi virker. At selv om vi har en åndelig side har vi også følelser og tanker som vi kan styre selv. At feks kognetiv terapi eller det å setter ord på alt som er vanskelig er helt i tråd med bibelen. Men jeg tror også at det åndelige påvirker mye av våre følelser. Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet for alt mulig. Hvis jeg snakker negativt om feks min far som forgrep seg mot meg får jeg store samvittighetskvaler fordi jeg har baktalt han. Psykologen forstår feks ikke at jeg er opplært til å tilgi alt uansett og hun mener at dette ikke er noe man kan tilgi. Da får jeg problemer med meg selv. Er redd for at jeg åpner opp for onde åndsmakter som vil gjøre meg enda mer deprimert og redd. Uff. Nå er jeg veldig ærlig med deg. Men når dette har vært min virkelighet hele livet fra jeg var barn så er det ikke så lett å bare ignorere disse tankene. 

Anonymkode: c96ed...4e1

Jeg har vokst opp i et sterkt kristent miljø, men min familie var ikke av de mest ekstreme. Husker godt at det med at jeg hadde dårlig samvittighet for alt mulig rart. I ungdomstiden meldte jeg meg ut av dette og fikk det mye bedre med meg selv. Jeg har både venner og familie som er aktivt kristen i dag, som respekterer meg for den jeg er og de valgene jeg har tatt. Når det er sakt så synes jeg ikke alt med kristendommen/religioner er dårlig, det finnes faktisk utrolig mye bra med det. Dessuten så skal man ikke føle så mye begrensninger med sin tro, da vil jeg si at troen ikke er riktig for deg. 

Har snakket en del om tro og slikt i terapi og det har aldri vært et problem verken for meg eller psykolog, men min tro hvis man kan kalle det det legger ingen hindringer for terapien. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Fionys skrev:

Jeg har vokst opp i et sterkt kristent miljø, men min familie var ikke av de mest ekstreme. Husker godt at det med at jeg hadde dårlig samvittighet for alt mulig rart. I ungdomstiden meldte jeg meg ut av dette og fikk det mye bedre med meg selv. Jeg har både venner og familie som er aktivt kristen i dag, som respekterer meg for den jeg er og de valgene jeg har tatt. Når det er sakt så synes jeg ikke alt med kristendommen/religioner er dårlig, det finnes faktisk utrolig mye bra med det. Dessuten så skal man ikke føle så mye begrensninger med sin tro, da vil jeg si at troen ikke er riktig for deg. 

Har snakket en del om tro og slikt i terapi og det har aldri vært et problem verken for meg eller psykolog, men min tro hvis man kan kalle det det legger ingen hindringer for terapien. 

Setter pris på din vennlige tilbakemelding Fionvs. 

Anonymkode: c96ed...4e1

[kupton]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen forstår feks ikke at jeg er opplært til å tilgi alt uansett og hun mener at dette ikke er noe man kan tilgi.

Tilgivelse er noe subjektivt. Bare du vet om du kan tilgi.