Kan jeg bli psykisk syk av dette. Kan en helt vanlig ressursterk person knekke sammen?

[AnonymBruker]

Jeg har to voksne barn med diagnoser. Jeg er UTSLITT. Hjelp meg noen !!!!! På tross av ansvarsgruppemøter og ulike tiltak er det jeg som har de i huset og må forholde meg til de daglig. I det siste har jeg hatt fysisk vondt i kroppen, det føles som om hodet skal eksplodere, jeg får angst bare de kommer inn døren etter skole og jobb. Jeg klarer ikke å fokusere når de snakker. Jeg klarer ikke å ha oversikt over alle avtaler, møter, medisiner, søknader til NAVosv osv osv osv osv. År etter år etter år. Jeg orker ikke andre foreldres dømmende blikk. Jeg klarer ikke alle autistisk vrangskap, urolig og intens ADHD, urimelige diskusjoner, skriking, manisk snakking, oppmerksomhetsbehov , barnas angst og fikse ideer.Trusler om selvmord som bare er trusler men likevel gjør meg urolig. Jeg orker ikke sloss med NAV om støtte eller leite etter hjelp. JEG KLARER IKKE MER. Så kommer min mann hjem sliten fra jobb. Han vil også ha oppmerksomhet og gjerne litt sengekos på kvelden. La meg få litt SPACE. Jeg tror jeg er i ferd med å bli psykisk syk. 

Anonymkode: a3fc2...35e

[AnonymBruker]

Svaret på spørsmålet i overskriften: Helt klart!

Hvorfor bor ikke barna dine i omsorgsbolig, evt. for seg selv? Du er ferdig med din forsørgerplikt ovenfor dem nå som de er voksne.

Anonymkode: 426c8...61b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svaret på spørsmålet i overskriften: Helt klart!

Hvorfor bor ikke barna dine i omsorgsbolig, evt. for seg selv? Du er ferdig med din forsørgerplikt ovenfor dem nå som de er voksne.

Anonymkode: 426c8...61b

Lange ventelister. 

Anonymkode: a3fc2...35e

[AnonymBruker]

Jeg tror hvemsomhelst kan knekke av det og bli alvorlig syk men jeg har ikke noe egentlig råd å gi.

Anonymkode: d38ae...693

[cathlin]

Høres ut som du er i sterk behov av AVLASTING

[FjellOgDalar]

Huff, skjønner at det vokser deg over hodet. Minst. 

Ressurssterke og flinke folk er faktisk ganske høyt representert blant oss som havner i psykiatrien. Det å gå rundt med så mye hvilende på to skuldre har knukket ryggen på mange i lignende situasjoner. Dessverre er jeg ikke så inne i hvilke tilbud som finnes, men avlastning trenger du helt klart. Du har også et behov for å bli tatt litt vare på nå. Familierådgiver/sosionom er kanskje god kompetanse å rådføre seg med. Fastlegen en annen. 

[AnonymBruker]

Kontakt barnevern og få hjelp til avlastning

Anonymkode: 1646b...a33

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt barnevern og få hjelp til avlastning

Anonymkode: 1646b...a33

Eh... Barna er VOKSNE! 

Anonymkode: 426c8...61b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh... Barna er VOKSNE! 

Anonymkode: 426c8...61b

Sorry da! Jeg overså det. Prøvde bare å hjelpe. Ro deg ned og vær glad for at folk prøver å hjelpe.

Anonymkode: 1646b...a33

[laban]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry da! Jeg overså det. Prøvde bare å hjelpe. Ro deg ned og vær glad for at folk prøver å hjelpe.

Anonymkode: 1646b...a33

I tilfelle du trodde det var trådstarter som korrigerte deg: Det var det ikke. Det var en annen anonym.

Alle kan overse et ord.

Endret 22. mai 2019 av laban

[Gjest Gargamel]

På 21.5.2019 den 11.10, AnonymBruker skrev:

Jeg har to voksne barn med diagnoser. Jeg er UTSLITT. Hjelp meg noen !!!!! På tross av ansvarsgruppemøter og ulike tiltak er det jeg som har de i huset og må forholde meg til de daglig. I det siste har jeg hatt fysisk vondt i kroppen, det føles som om hodet skal eksplodere, jeg får angst bare de kommer inn døren etter skole og jobb. Jeg klarer ikke å fokusere når de snakker. Jeg klarer ikke å ha oversikt over alle avtaler, møter, medisiner, søknader til NAVosv osv osv osv osv. År etter år etter år. Jeg orker ikke andre foreldres dømmende blikk. Jeg klarer ikke alle autistisk vrangskap, urolig og intens ADHD, urimelige diskusjoner, skriking, manisk snakking, oppmerksomhetsbehov , barnas angst og fikse ideer.Trusler om selvmord som bare er trusler men likevel gjør meg urolig. Jeg orker ikke sloss med NAV om støtte eller leite etter hjelp. JEG KLARER IKKE MER. Så kommer min mann hjem sliten fra jobb. Han vil også ha oppmerksomhet og gjerne litt sengekos på kvelden. La meg få litt SPACE. Jeg tror jeg er i ferd med å bli psykisk syk. 

Anonymkode: a3fc2...35e

Du bør kanskje sette av tid helt til deg selv hvor du gjør deg utilgjengelig.

Vær helt klar på at det handler om dine grenser, og hva du orker. Ikke hva som er feil med de rundt deg.

(Lettere sagt enn gjort sikkert, men vanskelig å komme på noe annet.) 

[cilie]

På 21.5.2019 den 11.10, AnonymBruker skrev:

Jeg har to voksne barn med diagnoser. Jeg er UTSLITT. Hjelp meg noen !!!!!

Det høres ut som du trenger ro og hvile. Og i hvert fall ikke mas fra mannen din også. Kan du snakke med han om hvordan du har det? Kanskje dere kan endre på noe ? Har du mulighet for å reise bort noen dager innimellom? - En kortsiktig løsning, men kanskje noen faste slike små friminutt kan hjelpe. Sette av tid til å gå turer? Høre på lydbok?