Aseksuell og psykisk syk, årsak / virkning?

[AnonymBruker]

Jeg er aseksuell, dvs. føler ingen seksuell lyst. Jeg har også div. psykiske problemer (tilbakevendende depresjon, sosial angst, spiseforstyrrelse), og jeg har blitt fortalt at dette trolig er årsaken. Men når sexlysten egentlig aldri har vært til stede, og glimrer med sitt fravær år etter år (uavhengig av psykisk form) begynner jeg å tenke mer at det sikkert er en grunnleggende «legning», og kanskje snarere en medvirkende årsak til depressive tanker? For det gjør det gjør at jeg føler meg annerledes og ensom. 

Så er det også sånn at jeg, på tross av sex-aversjonen, savner det å ha et kjærlig/romantisk forhold til en partner. Hvor merkelig det enn høres ut! Jeg liker f.eks. å kysse, og annen type nærhet som ikke er direkte seksuell (sitte i armkroken/kose, holde hender, massasje...) Dessverre ønsker og forventer de fleste menn sex, og jeg har derfor tvunget meg selv til det i forhold jeg har vært i. Har da latt som jeg har likt det. Men orker bare ikke dette i lengden, og har derfor endt med å gjøre det slutt på flere forhold. Burde jeg bare bitt tennene sammen, tenker jeg...? Vil så gjerne være normal. 

Er jeg «dømt» til å være alene resten av livet? 

 

Anonymkode: 071c8...e88

[kupton]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre ønsker og forventer de fleste menn sex,

Ikke bare menn, men også kvinner når de er i et kjæresteforhold.

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg «dømt» til å være alene resten av livet? 

Det finnes også aseksuelle menn. Det forundrer meg mye om det på nett ikke finnes FB-grupper, datingsider eller tilsvarende også for aseksuelle. Har du forsøkt det?

[AnonymBruker]

Jeg vet om en fyr du kan få gratis av meg. Vi var sammen i nesten fem uker, men han ville aldri ha sex. Han ville bare kysse, sitte inntil, ha gåturer hånd i hånd, og ha meg som selskapsdame. Men aldri sex! Ble så frustrert til slutt at jeg slo opp. 

Sikkert en type du kunne funnet tonen med. Så jo, det finnes folk som deg/dere. Ikke gi opp. 

Anonymkode: f2034...ed3

[chickpea]

10 timer siden, kupton skrev:

Ikke bare menn, men også kvinner når de er i et kjæresteforhold.

Ja, jeg er fullt klar over at jeg er unormal. 

10 timer siden, kupton skrev:

Det finnes også aseksuelle menn. Det forundrer meg mye om det på nett ikke finnes FB-grupper, datingsider eller tilsvarende også for aseksuelle. Har du forsøkt det?

Takk for tips, ja burde vel finnes. Skal sjekke det! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om en fyr du kan få gratis av meg. Vi var sammen i nesten fem uker, men han ville aldri ha sex. Han ville bare kysse, sitte inntil, ha gåturer hånd i hånd, og ha meg som selskapsdame. Men aldri sex! Ble så frustrert til slutt at jeg slo opp. 

Sikkert en type du kunne funnet tonen med. Så jo, det finnes folk som deg/dere. Ikke gi opp. 

Anonymkode: f2034...ed3

Hehe, send han over😂 

Godt å høre at jeg ikke er den eneste, det gjelder bare å finne en av samme «sort». Men skal følge kuptons forslag og se om jeg finner en datingside el.l.

Anonymkode: 071c8...e88

[Admin]

Tråden er ryddet for uønskede avsporinger.

Ann Christin, admin

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, send han over😂 

Godt å høre at jeg ikke er den eneste, det gjelder bare å finne en av samme «sort». Men skal følge kuptons forslag og se om jeg finner en datingside el.l.

Anonymkode: 071c8...e88

Beklager at jeg skrev i tråden din, føler meg motbydelig. Har rapportert det to ganger så håper de sletter det som handler om meg. Beklager så mye ❤️ 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Beklager at jeg skrev i tråden din, føler meg motbydelig. Har rapportert det to ganger så håper de sletter det som handler om meg. Beklager så mye ❤️ 

Ingen fare!

Anonymkode: 071c8...e88

[Drømmeautomat]

Onanerer du?

[DopamineDeprived]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

rJeg er aseksuell, dvs. føler ingen seksuell lyst. Jeg har også div. psykiske problemer (tilbakevendende depresjon, sosial angst, spiseforstyrrelse), og jeg har blitt fortalt at dette trolig er årsaken. Men når sexlysten egentlig aldri har vært til stede, og glimrer med sitt fravær år etter år (uavhengig av psykisk form) begynner jeg å tenke mer at det sikkert er en grunnleggende «legning», og kanskje snarere en medvirkende årsak til depressive tanker? For det gjør det gjør at jeg føler meg annerledes og ensom. 

Så er det også sånn at jeg, på tross av sex-aversjonen, savner det å ha et kjærlig/romantisk forhold til en partner. Hvor merkelig det enn høres ut! Jeg liker f.eks. å kysse, og annen type nærhet som ikke er direkte seksuell (sitte i armkroken/kose, holde hender, massasje...) Dessverre ønsker og forventer de fleste menn sex, og jeg har derfor tvunget meg selv til det i forhold jeg har vært i. Har da latt som jeg har likt det. Men orker bare ikke dette i lengden, og har derfor endt med å gjøre det slutt på flere forhold. Burde jeg bare bitt tennene sammen, tenker jeg...? Vil så gjerne være normal. 

Er jeg «dømt» til å være alene resten av livet? 

 

Anonymkode: 071c8...e88

Det jeg sier nå trenger ikke stemme for deg altså, men bare noen tanker jeg gjorde meg: 

Du skriver ikke noe om hvor gammel du er, eller forholdserfaring, det kunne potensielt vært relevant. Jeg som også er kvinne, trodde lenge jeg var kjempe rar som ikke har sånn fryktelig høy sexlyst, jeg kan gå månedsvis uten å gjøre meg en tanke om at  det hadde vært fint/godt/at det eksisterer som fenomen engang 😛 Hvor enn man ser rundt seg i samfunnet i dag, får man sex prakka på seg fra alle kanter, og det virker nesten ikke som om folk gjør annet enn å løpe rundt super-kåte og klare hele tiden (veldig satt på spissen, men du skjønner tegninga). For de av oss som har lav libido, er det lett å føle seg veldig abnormal. 

Nå vet jeg som sagt ikke om dette gjelder deg, men det her er det jeg har funnet ut for egen del: 

1. Kvinners tenningsmønster er ofte veldig ulikt menns. Samboeren min ville nok om han fikk bestemme ha sex flere ganger om dagen, men for min del er det å ha lyst på sex ett overskuddsfenomen. Det er også slik at jeg må føle meg verdsatt og elsket før jeg vil ha sex. Hos han opplever jeg at det fungerer motsatt, sex = føle seg verdsatt og elsket. 

2. Jeg må være glad i/fornøyd med eget utseende og kropp før jeg vil dele den med andre og tørre å slippe meg løs. Jeg ser du skriver at du har/har hatt problemer med spiseforstyrrelser, og det kan jo i så måte gjøre denne delen litt vanskeligere for deg. Jeg er ikke formelt blitt diagnosert med spiseforstyrrelser, men jeg har hatt overspisingstendenser + vært 25 kg for tung. Det er ikke så lett å føle seg sexy etter å ha trøkt i seg smurfedrops til man er kvalm og hater seg selv 🙈

3. Det der med at menn (og kvinner!) ofte forventer sex, kan noen ganger for min del bli litt køddent. Jeg havna veldig lett i en sånn dårlig samvittighets-sirkel, hvor jeg hele tiden tenkte: «Stakkars mann, han vil jo ha sex hele tida, også har ikke jeg lyst» Det førte overhodet ikke til noe mer lyst å i hodet mitt legge masse press/forventning etc på meg selv. Det jeg dog synes hjalp var å på ett tidspunkt bare si til han at nå legger vi akkurat den ballen død litt. (Det skal sies at vi hadde endel problemer i forholdet vårt ift manglende initiativ på flere fronter for hans del, og at jeg påtok meg en slags mors-rolle, det har vi fått reparert nå:)) 

Etter å ha lagt ballen død, og han våkna litt, hadde jeg plutselig mer lyst, fordi sex slutta å handle om dårlig samvittighet for meg. Også var vi mer ett team. 

4. Det er veldig viktig å finne seg noen man er tilstrekkelig trygg på, og som respekterer grensene en har. Jeg blir veldig lett utrygg i såpass sårbare situasjoner (jeg har litt traumer i bagasjen), men det tror jeg ikke er så uvanlig uansett. At man får gehør for f.eks å ville vente med sex en stund, selv om den andre parten vil. Det er ikke så veldig kult å føle seg dårligere fordi man vil vente. 

Jeg tror heller ikke det er så fryktelig bra i lengda å tvinge seg til noe man dypest sett ikke vil, og jeg tror heller ikke «å bite tenna sammen» er så bra. Jeg forstår godt at du føler deg litt utafor og gjerne vil være «normal», men alle er vi forskjellige, og alle har vi forskjellige tenningsmønstre/preferanser/libido etc. Det kan godt være du er aseksuell, det skal ikke jeg uttale meg om. Jeg tror bare at det kan være lurt å se på de forholdene du har vært i tidligere, og partnerne du har hatt, for å se om det kan være alternative forklaringer på hvorfor lysten har uteblitt  Det er jo også ganske lett for de av oss som har psykiske lidelser å havne i forhold som er litt dysfunksjonelle, fordi vi ikke alltid har det beste utgangspunktet for å forstå hvordan ting burde/kunne/skulle vært. Om man i tillegg har litt selvdestruktive tendenser kan det fort bli mye rot 🙈

[Drømmeautomat]

^ Klokt innlegg!

[AnonymBruker]

4 timer siden, Drømmeautomat skrev:

Onanerer du?

Nei..

Anonymkode: 071c8...e88

[AnonymBruker]

3 timer siden, DopamineDeprived skrev:

Det jeg sier nå trenger ikke stemme for deg altså, men bare noen tanker jeg gjorde meg: 

Du skriver ikke noe om hvor gammel du er, eller forholdserfaring, det kunne potensielt vært relevant. Jeg som også er kvinne, trodde lenge jeg var kjempe rar som ikke har sånn fryktelig høy sexlyst, jeg kan gå månedsvis uten å gjøre meg en tanke om at  det hadde vært fint/godt/at det eksisterer som fenomen engang 😛 Hvor enn man ser rundt seg i samfunnet i dag, får man sex prakka på seg fra alle kanter, og det virker nesten ikke som om folk gjør annet enn å løpe rundt super-kåte og klare hele tiden (veldig satt på spissen, men du skjønner tegninga). For de av oss som har lav libido, er det lett å føle seg veldig abnormal. 

Nå vet jeg som sagt ikke om dette gjelder deg, men det her er det jeg har funnet ut for egen del: 

1. Kvinners tenningsmønster er ofte veldig ulikt menns. Samboeren min ville nok om han fikk bestemme ha sex flere ganger om dagen, men for min del er det å ha lyst på sex ett overskuddsfenomen. Det er også slik at jeg må føle meg verdsatt og elsket før jeg vil ha sex. Hos han opplever jeg at det fungerer motsatt, sex = føle seg verdsatt og elsket. 

2. Jeg må være glad i/fornøyd med eget utseende og kropp før jeg vil dele den med andre og tørre å slippe meg løs. Jeg ser du skriver at du har/har hatt problemer med spiseforstyrrelser, og det kan jo i så måte gjøre denne delen litt vanskeligere for deg. Jeg er ikke formelt blitt diagnosert med spiseforstyrrelser, men jeg har hatt overspisingstendenser + vært 25 kg for tung. Det er ikke så lett å føle seg sexy etter å ha trøkt i seg smurfedrops til man er kvalm og hater seg selv 🙈

3. Det der med at menn (og kvinner!) ofte forventer sex, kan noen ganger for min del bli litt køddent. Jeg havna veldig lett i en sånn dårlig samvittighets-sirkel, hvor jeg hele tiden tenkte: «Stakkars mann, han vil jo ha sex hele tida, også har ikke jeg lyst» Det førte overhodet ikke til noe mer lyst å i hodet mitt legge masse press/forventning etc på meg selv. Det jeg dog synes hjalp var å på ett tidspunkt bare si til han at nå legger vi akkurat den ballen død litt. (Det skal sies at vi hadde endel problemer i forholdet vårt ift manglende initiativ på flere fronter for hans del, og at jeg påtok meg en slags mors-rolle, det har vi fått reparert nå:)) 

Etter å ha lagt ballen død, og han våkna litt, hadde jeg plutselig mer lyst, fordi sex slutta å handle om dårlig samvittighet for meg. Også var vi mer ett team. 

4. Det er veldig viktig å finne seg noen man er tilstrekkelig trygg på, og som respekterer grensene en har. Jeg blir veldig lett utrygg i såpass sårbare situasjoner (jeg har litt traumer i bagasjen), men det tror jeg ikke er så uvanlig uansett. At man får gehør for f.eks å ville vente med sex en stund, selv om den andre parten vil. Det er ikke så veldig kult å føle seg dårligere fordi man vil vente. 

Jeg tror heller ikke det er så fryktelig bra i lengda å tvinge seg til noe man dypest sett ikke vil, og jeg tror heller ikke «å bite tenna sammen» er så bra. Jeg forstår godt at du føler deg litt utafor og gjerne vil være «normal», men alle er vi forskjellige, og alle har vi forskjellige tenningsmønstre/preferanser/libido etc. Det kan godt være du er aseksuell, det skal ikke jeg uttale meg om. Jeg tror bare at det kan være lurt å se på de forholdene du har vært i tidligere, og partnerne du har hatt, for å se om det kan være alternative forklaringer på hvorfor lysten har uteblitt  Det er jo også ganske lett for de av oss som har psykiske lidelser å havne i forhold som er litt dysfunksjonelle, fordi vi ikke alltid har det beste utgangspunktet for å forstå hvordan ting burde/kunne/skulle vært. Om man i tillegg har litt selvdestruktive tendenser kan det fort bli mye rot 🙈

Tusen takk for at du deler av dine erfaringer og kloke refleksjoner! 

Jeg kjenner igjen mye av det du påpeker, f.eks. har jeg strevd, og strever fortsatt, med mye kroppsmisnøye. Bruker også lang tid på å åpne meg og bli trygg på folk, så det er absolutt noe som kan ha betydning.

I tillegg vet en jo at depresjoner kan nedsette libido. Jeg har vært deprimert mer og mindre siden jeg var tenåring, og er nå oppi 30-årene. Har, som sagt, ventet på at denne sexlysten skulle bli vekket til live, men på tross av forelskelser og bedre perioder psykisk, har sex aldri blitt noe lystbetont. Ikke har jeg noe behov for å onanere heller. 

Du har et poeng ifht. at det store sexfokuset i samfunnet kan rote ting til for den med nedsatt (eller totalt fraværende) libido. I de forholdene jeg har vært i, har jeg vært så oppsatt på å leve opp til forventningene om hva en god kjæreste skal være, at jeg har undergravd meg selv og egne følelser. Mennene jeg har vært sammen med, har aldri presset på for å få sex, presset har kommet fra meg selv. Men det føles jo nesten som man prostituerer seg. Ikke for penger, men for kjærlighet. 

Tror nok at jeg er og blir aseksuell, og at jeg får satse på å finne en mann som er likedan - alternativt forsone meg med singellivet. Har imidlertid funnet fram til en internasjonal datingside, etter råd her inne. Så nå ser det allerede litt lysere ut😊

Anonymkode: 071c8...e88