Traumebehandling - ISTDP. Noen som kjenner til denne formen for behandling? Ble litt lengre enn jeg hadde trodd..

[AnonymBruker]

Dette er behandlingen min behandler bruker, og jeg er så usikker på om det funker.. Jeg har kompleks ptsd (og adhd). 

Jeg ser jo de logiske poengene når vi snakker om det, men når det er snakk om å kjenne følelsene i kroppen så stopper det på en måte opp. Samtidig klarer jeg nå å kjenne bla motstanden, men jeg kommer ikke videre derfra. Jeg føler meg noen ganger dum når jeg skal sitte å kjenne etter og ikke minst slippe ut følelser, også når jeg skal bruke behandleren som erstatning og snakke "direkte" til den det handler om.. Jeg føler meg nedfor og at det er håpløst, jeg får det ikke til slik det skal være, eller slik jeg tror det skal være da.

Nå har jeg gått til behandling i ca 1,5 år, en time i uken, men jeg er like slapp og sliten som før, hukommelsen er utrolig dårlig, humøret stort sett nede osv. Når jeg nevner sånt for psykologen er svaret at det tar tid med dette, men hvor lang tid da?.. Jeg vil så gjerne tilbake til livet, nå er jeg veldig isolert og snakker kun med nærmeste familie. Jeg vil tilbake på jobb og på trening, jeg vil så gjerne ha overskudd til å være sosial, og jeg vil så gjerne bli bedre mtp angsten og ikke minst uroen som driver meg fra vettet i perioder! Jeg klør og verker i kroppen av uroen, jeg kaver og vandrer og angsten og uroen sammen gjør meg helt ødelagt. Jeg skjønner ikke at jeg skal gå på denne måten i årevis? Hjelpen er kanskje god, men jeg tviler. I de verste periodene har jeg tanker om at jeg ikke orker mer av uroen og tankekjøret, og er alltid redd for når neste periode kommer, for hva om dette er den gangen jeg ikke klarer det mer? Jeg føler at jeg ikke klarer å formidle det godt nok til lege og psykolog, jeg føler de ikke tar meg på alvor når jeg sier at jeg ikke takler dette mer. Av medisiner bruker jeg wellbutrin og imovane, ikke noe annet.

Anonymkode: 7b625...266

[DopamineDeprived]

Først og fremst: Du er ikke dum!  Det er helt forståelig at det føles kjempe rart og uvant å prøve å komme i kontakt med følelser man f.eks har undertrykt dem lenge. Jeg har en relativt lik historie som deg, med unntak av at min PTSD ikke var av den komplekse varianten. Jeg har også ADHD. 

Behandleren min brukte EMDR, men når jeg leser om ISTDP så ser jeg at det også var en teknikk hun tok i bruk. Jeg husker jeg synes det var kjempe rart å snakke til behandleren min på den måten selv, men det hjalp. Det tok tid for min del også, ca 3 år fra jeg var i kontakt med helsevesenet til jeg var såpass frisk at jeg ikke lengre kvalifiserer til diagnosen mer. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid det tar for akkurat deg, fordi det er veldig individuelt. 

Det du skriver om angst og uro i «skjønn» forening der, er veldig gjenkjennelig. Det er vanvittig tøff behandling du gjennomgår, og det kan nok sammenlignes noe med feber (blir verre før det blir bedre). Det høres ut som om du er kommet ett godt stykke på vei, og jeg skjønner veldig godt at du lengter ut i verden igjen. Selv om det er slitsomt å måtte vente på at livet skal begynne igjen, så er det bedre å bli helt ferdig før man avslutter. Jeg tvilte masse selv på om behandlingen fungerte, og trodde jeg stod på stedet hvil, det gjorde jeg på ingen måte. Plutselig så ble ting grad vis bedre og bedre, og jeg kunne endelig kjenne på fraværet av den intense angsten og uroen igjen. 

Ellers skal man aldri undervurdere hvor mye vi mennesker greier å tilpasse oss, og vi får generelt til myyyye mer enn vi tror  Det er selvsagt viktig å ha en åpen dialog med både behandler og lege om hvordan du har det, så om du ikke synes du har fått uttrykt det klart nok kan du jo f.eks skrive en liste i forkant så du husker alt du ville si. 

Jeg trodde også ikke jeg skulle overleve traumebehandlinga noen ganger, og hadde stadig selvmordstanker. Heldigvis er det langt fra tanker til handling (ADHD tiltross), og behandleren min sa at folk ofte har selvmordstanker fordi de føler seg overvelda. Ikke minst har jeg enda til gode å lese om at noen har dødd av angst (selv om det uten tvil kjennes sånn ut når det står på 🙈). 

Jeg kan selvsagt ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men selv er jeg sjeleglad for at jeg holdt ut i behandling da jeg tvilte. Jeg håper ting begynner å føles enklere for deg snart, det er forferdelig slitsomt å ha det sånn 💜