Jeg klarer ikke ta et valg når fagfolk er uenig og jeg er forvirret.

[AnonymBruker]

Det er et mønster. Våkner med en intens uro som gjør fysisk vondt. Står opp og blir litt lettere til sinns. Klarer å tenke fornuftig og ha en oversikt på livet noen timer. Så blir tankene mer rotete og sliten utover ettermiddagen. Det gjør fysisk vondt i kroppen når mannen min og barna snakker for mye til meg. Det blir raskt for mye. Jeg klarer ikke å fokusere og planlegge. Det å finne klær til ungene er som å bestige et fjell. Bortsett fra de timene på formiddagen så derfor ser de heldigvis fin og velstelt ut hver dag. En hver liten oppgave er så skremmende og uoverkommelig. Et skjema som skal signeres, en avgjørelse som skal taes kan sette meg ut i dagesvis. Jeg husker ikke hvilke klær jeg har i skapet eller hvor de er. Går derfor med den samme buksa og genseren dag ut og dag inn. Har brukt opp all min energi på familien og bryr meg ikke om meg selv. Vasker klærne selvfølgelig men det krever for mye å finne på noe annet å ha på. Når det nærmer seg sengetid er livet liksom et bunnløst mørkt hull. Jeg klarer ikke å tenke klart og fornuftig. Klarer ikke å trøste meg selv. Så etter å ha lagt en stund så sovner jeg og historien gjentar seg neste dag. Jeg lever for de timene på formiddagen. Derfor er jeg usikker på å begynne på medisiner igjen. Sist jeg brukte det ble smerten i kroppen bedre og kvelden og natten lettere. Men jeg mistet de gode timene på formiddagen. En jevn likegyldig tilstand døgnet rundt. Jeg er alltid hos min behandler på formiddagen så derfor ser han meg bare på mitt beste. Han mener at jeg skal bli bedre med terapi og trenger ikke medisin. Min lege mener jeg trenger medisin. Jeg klarer ikke ta et valg. 

Anonymkode: 611de...e54

[Villanda]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et mønster. Våkner med en intens uro som gjør fysisk vondt. Står opp og blir litt lettere til sinns. Klarer å tenke fornuftig og ha en oversikt på livet noen timer. Så blir tankene mer rotete og sliten utover ettermiddagen. Det gjør fysisk vondt i kroppen når mannen min og barna snakker for mye til meg. Det blir raskt for mye. Jeg klarer ikke å fokusere og planlegge. Det å finne klær til ungene er som å bestige et fjell. Bortsett fra de timene på formiddagen så derfor ser de heldigvis fin og velstelt ut hver dag. En hver liten oppgave er så skremmende og uoverkommelig. Et skjema som skal signeres, en avgjørelse som skal taes kan sette meg ut i dagesvis. Jeg husker ikke hvilke klær jeg har i skapet eller hvor de er. Går derfor med den samme buksa og genseren dag ut og dag inn. Har brukt opp all min energi på familien og bryr meg ikke om meg selv. Vasker klærne selvfølgelig men det krever for mye å finne på noe annet å ha på. Når det nærmer seg sengetid er livet liksom et bunnløst mørkt hull. Jeg klarer ikke å tenke klart og fornuftig. Klarer ikke å trøste meg selv. Så etter å ha lagt en stund så sovner jeg og historien gjentar seg neste dag. Jeg lever for de timene på formiddagen. Derfor er jeg usikker på å begynne på medisiner igjen. Sist jeg brukte det ble smerten i kroppen bedre og kvelden og natten lettere. Men jeg mistet de gode timene på formiddagen. En jevn likegyldig tilstand døgnet rundt. Jeg er alltid hos min behandler på formiddagen så derfor ser han meg bare på mitt beste. Han mener at jeg skal bli bedre med terapi og trenger ikke medisin. Min lege mener jeg trenger medisin. Jeg klarer ikke ta et valg. 

Anonymkode: 611de...e54

Har du prøvd flere medisiner?

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Villanda skrev:

Har du prøvd flere medisiner?

Cipralex og Brintelix. 

Anonymkode: 611de...e54

[Villanda]

På 20.6.2019 den 18.13, AnonymBruker skrev:

Cipralex og Brintelix. 

Anonymkode: 611de...e54

Da finnes det noen flere som kan forsøkes.