Jeg er «lost»

[AnonymBruker]

Som det står i tittelen så er jeg lost. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor. Jeg bare vet at grunnet psykisk sykdom så er jeg helt ubrukelig og lost. Jeg er per i dag innlagt på DPS og har vært det i flere måneder. Er ikke klar for utskrivelse heller, fordi jeg klarer ikke å ta vare på meg selv. Men jeg må vell gå videre i livet? Kan ikke leve på DPS-en hele mitt liv. Men samtidig så tenker jeg: hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare meg i den virkelige verden, når jeg er såpass syk? Alt virker veldig håpløst og mørkt. Jeg vil barre dø selv om jeg er redd døden. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil. Jeg er stuck. Noen som kan komme med tips og råd? Takk på forhånd  

Anonymkode: 5ac82...e8d

[kupton]

Du skriver ingenting konkret om hvorfor og hvordan du ikke klarer å ta vare på deg selv.

[AnonymBruker]

5 hours ago, kupton said:

Du skriver ingenting konkret om hvorfor og hvordan du ikke klarer å ta vare på deg selv.

Jeg har hatt en tøff barndom og ungdomstid. Ble utsatt for flere traumatiske hendelser, blant annet seksuelle overgrep, omsorgssvikt, mobbing, osv. Grunnet dette er jeg veldig deprimert per i dag, fordi jeg jeg er preget av fortiden min. Klarer liksom ikke å legge ting bak meg. Jeg er også bitter pga. når jeg ser folk er glad og har det bra, så tenker jeg «det er urettferdig at livet kan være snill mot noen og slem mot andre» og deretter blir jeg trist og suicidal. Jeg har videre lav selvbilde og selvtillit grunnet dårlig oppvekst. Dette også gjør meg bitter, fordi jeg vil helst leve normalt, som de alle andre. 

Jeg vet ikke hvis dette ga mening. Men dette er ihvertfall hvorfor jeg tror jeg er både lost og stuck. Har du noen gode råd, Kupton, slik at jeg kan gå videre i livet?

 

Anonymkode: 5ac82...e8d

[Gjest Surrehuggu]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som det står i tittelen så er jeg lost. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor. Jeg bare vet at grunnet psykisk sykdom så er jeg helt ubrukelig og lost. Jeg er per i dag innlagt på DPS og har vært det i flere måneder. Er ikke klar for utskrivelse heller, fordi jeg klarer ikke å ta vare på meg selv. Men jeg må vell gå videre i livet? Kan ikke leve på DPS-en hele mitt liv. Men samtidig så tenker jeg: hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare meg i den virkelige verden, når jeg er såpass syk? Alt virker veldig håpløst og mørkt. Jeg vil barre dø selv om jeg er redd døden. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil. Jeg er stuck. Noen som kan komme med tips og råd? Takk på forhånd  

Anonymkode: 5ac82...e8d

Jeg synes det virker litt rart, etter flere måneders innleggelse, at du ikke har fått noen gode tips og råd fra dine behandlere om hvordan komme deg videre. Er det ren "oppbevaring" og dulling de driver med på ditt DPS? Jeg mener at behandling, og fokus på å mestre livet utenfor, bør stå sentralt. 

Samtidig merker jeg at jeg blir litt småirritert på deg. Det er nemlig sååå mange som har opplevd grov omsorgssvikt, men som likevel må ta vare på seg selv. Det virker som om du tenker at det er mer synd på deg enn på andre som har gjennomlevd en vond barndom og ungdomstid, og at du derfor må bo på institusjon for å bli tatt vare på. Du skriver at du er "såpass syk" at det er umulig for deg å klare deg i den virkelige verden. Beklager å måtte si det, men det klarer du nok helt fint. Fordi du må.

[kupton]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen gode råd, Kupton, slik at jeg kan gå videre i livet?

Først vil jeg si dette: Jeg og alle de som er behandlere i psykiatrien vet at det er langt lettere å si ting enn å gjøre det. Likevel må vi gi råd som er vanskelige å gjennomføre, men som er nødvendige for å komme videre.

Det er meget forståelig at du er opptatt av fortiden, urettferdighet og alt det negative som er påført deg. Men det fører det ikke fremover/oppover. Det er som å kave i kvikksand. Du graver deg bare mer ned i elendigheten. Gi deg lov til å tenke på dette en halv eller en time hver dag, ikke mer.

Så må du rette fokus mot dette spørsmålet: Hva vil være hensiktsmessig for meg å gjøre nå? Vi det føre meg fremover? Er det smart på lang sikt? Ta fatt i det som det er aller viktigst å mestre nå. Hvordan skal du gå frem for å klare det? Så må du også huske at dette er en lang vei å gå. Du vil få en del tilbakeslag - det får alle. Lær deg å legge merke til og glede deg over de små fremskrittene.

Begynn allerede i kveld med å tenke ut hav du skal drøfte med personalet/behandleren i morgen. Finn sammen ut hav det er viktigst å jobbe med.

Fortiden kan vi ikke endre. Det er kun i dag og dagene fremover vi kan påvirke.

[Gjest Surrehuggu]

Hei, ts. Jeg ber om unnskyldning for at jeg skrev så ufint til deg i går. Jeg var ikke helt meg selv, og jeg beklager det. 

Jeg håper du får den hjelpen du trenger til å bli bedre, og til å kunne fungere bra i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dine ord om å føle seg " lost" var så treffene for hvordan jeg tror så mange både unge som deg og eldre som meg føler oss i samfunnet vårt i dag uten å ha din tøffe livshistorie å slite med. Så mange trenger hjelp i dag i et samfunn i konstant endring og ofte ikke til det bedre. Det var endringer i tidligere tider også. Konkurser og arbeidsplasser og masseoppsigelser men det ble tatt tiden i bruk og samfunnet med oss alle fikk mer tid til å " fordøye og reorientere seg" i omstillingene. Man hadde hevdvunnene regler som kanskje ikke til punkt og prikke ble fulgt men det var allment kjente omstillingsprosesser som gikk over lang tid med muligheter for ta opp i seg endringer også for menneskene selv om det nok er mye vi ikke vet om fortida også.

I vår tid omkalfatres lover og veldig mye vanskelig å forstå for mange av oss. Mange endringer er ofte ikke til det bedre og påfører mennesker og lokalsamfunn mye smerte sorg og man aner ikke hva morgendagen vil bringe. 

Alt dette innvirker på oss mennesker tror jeg. Alle endri ngene gjør at mange får mye angst kanskje. Håper der du nå er kan hjelpe deg til en god plattform i en bedre tilværelse for deg og dine og at du får hjelp med noe av hva du føler du trenger. Det er fantastisk å tenke på de mange som er der ute og prøver å hjelpe mennesker i en vanskelig verden. 😊

Anonymkode: 70d2e...0d6