AnonymBruker Skrevet 23. juni 2019 Skrevet 23. juni 2019 Jeg har hatt en psykisk lidelse noen år. Jeg har ikke plaget min mann med mine problemer og han har vist lite interesse og forståelse for min psyke. Har snakket med psykiater og tatt medisinene mine. Vi har prøvd å leve så normalt som mulig. Tatt oss av hus, jobbet, oppdradd unger osv. De siste to årene har min mann begynt å slite pga depresjon. Han kommer daglig til meg og legger ut om sine tunge tanker og følelser. Han sier han må sove mye og snakker om å ta vare på seg selv. Så derfor sover han lenge i helgene og kommer aldri i gang med noe. Er mer kritisk og klager på ting jeg gjør. Mener på en måte at jeg skal hjelpe han ut av depresjonen. Så går vi her da, to deprimerte personer i samme hus. Jeg føler på en måte at det er mitt ansvar å hjelpe han og at siden jeg selv har vært psyk i mange år så « skylder» jeg han dette på en måte. Problemet er at jeg kjenner på motløshet og sinne mot han i stedet for medfølelse. Jeg klarer ikke dette så bra som jeg burde. Anonymkode: 14df2...f87 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2019 Skrevet 23. juni 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har hatt en psykisk lidelse noen år. Jeg har ikke plaget min mann med mine problemer og han har vist lite interesse og forståelse for min psyke. Har snakket med psykiater og tatt medisinene mine. Vi har prøvd å leve så normalt som mulig. Tatt oss av hus, jobbet, oppdradd unger osv. De siste to årene har min mann begynt å slite pga depresjon. Han kommer daglig til meg og legger ut om sine tunge tanker og følelser. Han sier han må sove mye og snakker om å ta vare på seg selv. Så derfor sover han lenge i helgene og kommer aldri i gang med noe. Er mer kritisk og klager på ting jeg gjør. Mener på en måte at jeg skal hjelpe han ut av depresjonen. Så går vi her da, to deprimerte personer i samme hus. Jeg føler på en måte at det er mitt ansvar å hjelpe han og at siden jeg selv har vært psyk i mange år så « skylder» jeg han dette på en måte. Problemet er at jeg kjenner på motløshet og sinne mot han i stedet for medfølelse. Jeg klarer ikke dette så bra som jeg burde. Anonymkode: 14df2...f87 Du må ta vare på deg selv og barna. Han må søke hjelp hos fastlegen sin, du skal ikke være hans psykolog. Anonymkode: b1292...0e5 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2019 Skrevet 23. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Du må ta vare på deg selv og barna. Han må søke hjelp hos fastlegen sin, du skal ikke være hans psykolog. Anonymkode: b1292...0e5 Jeg har forslått dette mange ganger men han nekter. Anonymkode: 14df2...f87 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2019 Skrevet 23. juni 2019 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har forslått dette mange ganger men han nekter. Anonymkode: 14df2...f87 Da har du gjort det du kan for å hjelpe. Anonymkode: b1292...0e5 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2019 Skrevet 24. juni 2019 Så da er det ikke noe håp Anonymkode: 14df2...f87 0 Siter
kupton Skrevet 24. juni 2019 Skrevet 24. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så da er det ikke noe håp Anonymkode: 14df2...f87 I hvert fall svært lite. Men trøsten er at det er et valg, og han kan fortsatt endre valget sitt. 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 24. juni 2019 Skrevet 24. juni 2019 Å hjelpe en som ikke ønsker det er ganske umulig dessverre. En nøytral tredjepart vil kunne se det hele utenfra og gi råd, så en kan i grunnen ikke annet enn å oppmuntre til å ta i mort slik hjelp for både egen helse og samlivet deres. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.