Utlendinger i familien?

[AnonymBruker]

En i familien har blitt sammen med en utlending. Hun kan ikke norsk. Så samtalene foregår på engelsk, også dem i mellom. Det er noen spørsmål jeg ikke kan stille dette familiemedlemmet, da det vil bli oppfattet som frekt.

Men kanskje jeg kan stille dem her inne?

Jeg HAR en fra utlandet i familien allerede, inngiftet, fra Thailand. Erfaringen er dårlig, i løpet av 10-15 år kan hun ikke norsk hun heller, omtrent, er nesten umulig å skjønne hva hun sier, og de flokker seg sammen uten interesse for oss nordmenn i selskaper. Sitter på kjøkkenet og skravler, og er alltid minst 3 stk som "hjelper til på kjøkkenet". De spiser mat utenom oss, på kjøkkenet for seg selv. Kjemien mellom mitt familiemedlem og hun her er anspent, mildt sagt, og jeg skal ikke si at jeg vet noe sikkert - men jeg har i alle fall en følelse av at det er ganske overfladisk. De har på en måte veldig dårlig kontakt? Har sett det med vennene hennes også, og mennene til vennene... Vel...

Noen solskinnshistorier finnes det, vel? 

Dette familiemedlemmet som nå har funnet seg en asiatisk dame kan man regne for å være en sånn person som mangler dømmekraft. Forrige eksen hadde mange trekk som minner om en psykopat (likte å se dyr dø, oversosial, eksplosivt aggressiv uten åpenbar grunn, manipulerende, og var som en igle som sugde til seg alle pengene hans, og nektet å betale for noenting - dro på nav og gråt om sosial angst, om kvelden gikk hun på byen med fremmede og brukte opp sosialstønaden på vin ). 

Det vi egentlig er litt redde for er at han har rotet seg bort i "enda en". Og med min dårlige erfaring fra før av, så er jeg naturligvis skeptisk. Særlig fordi hun har bodd her i mange år, men fortsatt ikke kan norsk. 

Jeg kjenner en fra øst-europa som lærte seg flytende norsk i løpet av 10 måneder. Så ja, man kan begynne å lure litt? 

Så tenker jeg, jaja, så lenge han er lykkelig, hva så? 

Men jeg LURER egentlig på:

Når ingen av dem har engelsk som morsmål, og begge er gebrokne i engelsk, og ustødige, hva er det de ser i hverandre? Det er lett å trekke konklusjonen at hun ser penger, han ser kvinne(kropp?). Men det er jo en litt stygg konklusjon, da? Men den kommer likevel, for jeg evner virkelig ikke å forstå hvordan noen kan finne ekte kjærlighet uten noen som helst mulighet for å diskutere verken egne barndomsopplevelser, og kjenne fellesskap på den måten, diskutere de dypere spørsmålene i livet - og føre en samtale med FLYT der man ikke tenker, men snakker fra hjertet! 

Så fører det meg til spørsmålet, hva er godt nok egentlig? Kanskje overfladisk kjærlighet, med fokus på det praktiske (penger, jobb, få barn, familien AS) er godt nok? 

Jeg er av den romantiske og dype typen, jeg er en tenker. Jeg funderer og vurderer, og de dype samtalene er det som gir meg mest i livet - personlig kunne jeg aldri tenkt meg å være i et forhold med en som jeg ikke var på bølgelengde med språklig og... tja... faglig? 

Jeg fikk 5 i engelsk, 4 på eksamen. Hadde engelsk som valgfag på skolen. Men likevel kunne jeg aldri i verden tenkt meg å være sammen med noen som ikke kunne norsk og måtte snakke på engelsk, hadde det vært en engelskmann der morsmålet var engelsk hadde det vært noe annet, men når begge stotrer og alt bare handler om å "forstå hva den andre mener sånn ca", så forstår jeg det bare ikke? 

Hva tenker du om sånne situasjoner? 

Med det sagt legger jeg meg ikke oppi hva noen av dem gjør. Jeg bare UNDRER... 

Anonymkode: 20176...5de

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette familiemedlemmet som nå har funnet seg en asiatisk dame kan man regne for å være en sånn person som mangler dømmekraft.

Alle menn som finner seg en asiatisk postordrebrud har dårlig dømmekraft. Det er som regel de mannfolkene som ikke greier å få seg dame her til lands som drar til Thailand, Filippinene og importerer damer.

Anonymkode: c023f...9be

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle menn som finner seg en asiatisk postordrebrud har dårlig dømmekraft. Det er som regel de mannfolkene som ikke greier å få seg dame her til lands som drar til Thailand, Filippinene og importerer damer.

Anonymkode: c023f...9be

Det er min erfaring også. Men tror at det ikke gjelder ALLE? Og ja, han er definitivt en som "ikke greier å få seg dame", dessverre. Har jo mange gode kvaliteter, som alle andre, men litt spesiell er han jo. 

 

Anonymkode: 20176...5de

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle menn som finner seg en asiatisk postordrebrud har dårlig dømmekraft. Det er som regel de mannfolkene som ikke greier å få seg dame her til lands som drar til Thailand, Filippinene og importerer damer.

Anonymkode: c023f...9be

Når norske damer er kresne og hovedsakelig velger en mann med høyere status enn en selv er det ikke rart mange norske menn på bunnen av rangstigen må finne dame i utlandet.

Anonymkode: 718bc...917

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En i familien har blitt sammen med en utlending. Hun kan ikke norsk. Så samtalene foregår på engelsk, også dem i mellom. Det er noen spørsmål jeg ikke kan stille dette familiemedlemmet, da det vil bli oppfattet som frekt.

Men kanskje jeg kan stille dem her inne?

Jeg HAR en fra utlandet i familien allerede, inngiftet, fra Thailand. Erfaringen er dårlig, i løpet av 10-15 år kan hun ikke norsk hun heller, omtrent, er nesten umulig å skjønne hva hun sier, og de flokker seg sammen uten interesse for oss nordmenn i selskaper. Sitter på kjøkkenet og skravler, og er alltid minst 3 stk som "hjelper til på kjøkkenet". De spiser mat utenom oss, på kjøkkenet for seg selv. Kjemien mellom mitt familiemedlem og hun her er anspent, mildt sagt, og jeg skal ikke si at jeg vet noe sikkert - men jeg har i alle fall en følelse av at det er ganske overfladisk. De har på en måte veldig dårlig kontakt? Har sett det med vennene hennes også, og mennene til vennene... Vel...

Noen solskinnshistorier finnes det, vel? 

Dette familiemedlemmet som nå har funnet seg en asiatisk dame kan man regne for å være en sånn person som mangler dømmekraft. Forrige eksen hadde mange trekk som minner om en psykopat (likte å se dyr dø, oversosial, eksplosivt aggressiv uten åpenbar grunn, manipulerende, og var som en igle som sugde til seg alle pengene hans, og nektet å betale for noenting - dro på nav og gråt om sosial angst, om kvelden gikk hun på byen med fremmede og brukte opp sosialstønaden på vin ). 

Det vi egentlig er litt redde for er at han har rotet seg bort i "enda en". Og med min dårlige erfaring fra før av, så er jeg naturligvis skeptisk. Særlig fordi hun har bodd her i mange år, men fortsatt ikke kan norsk. 

Jeg kjenner en fra øst-europa som lærte seg flytende norsk i løpet av 10 måneder. Så ja, man kan begynne å lure litt? 

Så tenker jeg, jaja, så lenge han er lykkelig, hva så? 

Men jeg LURER egentlig på:

Når ingen av dem har engelsk som morsmål, og begge er gebrokne i engelsk, og ustødige, hva er det de ser i hverandre? Det er lett å trekke konklusjonen at hun ser penger, han ser kvinne(kropp?). Men det er jo en litt stygg konklusjon, da? Men den kommer likevel, for jeg evner virkelig ikke å forstå hvordan noen kan finne ekte kjærlighet uten noen som helst mulighet for å diskutere verken egne barndomsopplevelser, og kjenne fellesskap på den måten, diskutere de dypere spørsmålene i livet - og føre en samtale med FLYT der man ikke tenker, men snakker fra hjertet! 

Så fører det meg til spørsmålet, hva er godt nok egentlig? Kanskje overfladisk kjærlighet, med fokus på det praktiske (penger, jobb, få barn, familien AS) er godt nok? 

Jeg er av den romantiske og dype typen, jeg er en tenker. Jeg funderer og vurderer, og de dype samtalene er det som gir meg mest i livet - personlig kunne jeg aldri tenkt meg å være i et forhold med en som jeg ikke var på bølgelengde med språklig og... tja... faglig? 

Jeg fikk 5 i engelsk, 4 på eksamen. Hadde engelsk som valgfag på skolen. Men likevel kunne jeg aldri i verden tenkt meg å være sammen med noen som ikke kunne norsk og måtte snakke på engelsk, hadde det vært en engelskmann der morsmålet var engelsk hadde det vært noe annet, men når begge stotrer og alt bare handler om å "forstå hva den andre mener sånn ca", så forstår jeg det bare ikke? 

Hva tenker du om sånne situasjoner? 

Med det sagt legger jeg meg ikke oppi hva noen av dem gjør. Jeg bare UNDRER... 

Anonymkode: 20176...5de

Jeg er overrasket over at du tenker det er så vanskelig å kommunisere på engelsk. Svært mange nordmenn kommuniserer godt på engelsk, og det pleier ikke ta lang tid før man kan snakke om hva som helst på engelsk såfremt partneren også har et relativt greit utgangspunkt språklig. Dessverre blir nettopp dette en grunn til at enkelte ikke snakker norsk så godt, - det fungerer så greit på engelsk at behovet for å lære norsk kanskje ikke blir stort nok. 

[Worrisome Plenty]

Jeg bodde i en Buskerud by noen år, og der var det mange thai damer altså. Flotte pene damer, med  gamle ustelte, menn av diverse fremtoninger. . Så ekte kjærlighet? Kanskje fra mannens side. Men uansett så er det unntak, der attraktive menn som kunne fått norske damer også finner seg en søt snelle fra Thailand, men da kan det nok skyldes ekte kjærlighet.

 

Det er ett alternativ til de som ikke får seg norsk dame, eller ikke liker norske damer. Vanlig er damene prøver å få ett ankerbarn, slik att de får bli, og så skille seg etter ett par år. Dette hørte jeg ialelfall mye om.

Endret 27. juni 2019 av Worrysome plenty

[AnonymBruker]

6 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Jeg bodde i en Buskerud by noen år, og der var det mange thai damer altså. Flotte pene damer, med  gamle ustelte, menn av diverse fremtoninger. . Så ekte kjærlighet? Kanskje fra mannens side. Men uansett så er det unntak, der attraktive menn som kunne fått norske damer også finner seg en søt snelle fra Thailand, men da kan det nok skyldes ekte kjærlighet.

 

Det er ett alternativ til de som ikke får seg norsk dame, eller ikke liker norske damer. Vanlig er damene prøver å få ett ankerbarn, slik att de får bli, og så skille seg etter ett par år. Dette hørte jeg ialelfall mye om.

Jeg vet det. Dessverre er det vanlig, er det 3 år? For at de får lov å bli i Norge. 😕

Anonymkode: 5e9b8...3b0

[AnonymBruker]

7 timer siden, frosken skrev:

Jeg er overrasket over at du tenker det er så vanskelig å kommunisere på engelsk. Svært mange nordmenn kommuniserer godt på engelsk, og det pleier ikke ta lang tid før man kan snakke om hva som helst på engelsk såfremt partneren også har et relativt greit utgangspunkt språklig. Dessverre blir nettopp dette en grunn til at enkelte ikke snakker norsk så godt, - det fungerer så greit på engelsk at behovet for å lære norsk kanskje ikke blir stort nok. 

Som sagt hadde det ikke vært et så stort problem for en med engelsk som morsmål f.eks., men det blir aldri det samme. Språkforrådet er ofte utilstrekkelig og med mindre man har vokst opp i et engelsk land så flyter det ikke.

Anonymkode: 5e9b8...3b0

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en fra øst-europa som lærte seg flytende norsk i løpet av 10 måneder. Så ja, man kan begynne å lure litt? 

Så tenker jeg, jaja, så lenge han er lykkelig, hva så? 

Anonymkode: 20176...5de

Jeg vet da om eksempler fra Øst-Europa som har bodd her i 15 år og ikke snakker et kløyva ord norsk også.

Når det gjelder thailandske damer fikk jeg en gang fortalt av en som jobbet i Thailand (og etterhvert fikk seg thailandsk kone) at damer fra Thailand har et helt annet syn på dette med kjærlighet enn norske damer. I Thailand er det mye mer sånn at damene ser an mannen økonomisk og dersom han kan forsørge dem rimelig bra så er det greit, da kan de elske ham. Det gjelder nok ikke alle, men helt uvanlig er det tydeligvis ikke.

Om dersom de øyner muligheten til et tryggere (økonomisk) liv i Norge enn å leve i fattigdom og utrygghet i Thailand så er kanskje ikke valget så vanskelig. Men det er påfallende mange menn som tydeligvis har problemer med å skaffe seg norske / vestlige damer, som kommer hjem med en kone fra østen ja. Ser dessverre en del eksempler på dette i jobben min og flere av disse mennene ville jeg ikke tatt i med ildtang en ang - eller kanskje er det det eneste jeg ville tatt i dem med...

[Gjest Xtra]

Man glemmer at det forekommer at norske menn treffer asiatiske damer på "vanlig vis", slik andre treffer kjæreste. Gjelder sikkert for norske kvinner og asiatiske menn også, men de blir kanskje ikke møtt med samme holdninger. En bekjent jobbet i Thailand i flere år, og traff sin kone der. De hadde begge jobber i næringslivet. Da han hadde med henne til Norge ble han (og ikke minst hun) slått av disse "thai-dame"-holdningene; det virket som om alle "visste" hva som lå til grunn for forholdet deres. Alle tenkte at hun hadde giftet seg kun fordi han var hvit, rik og norsk, og han kun fordi hun var pen og føyelig.

 

Det er noe rasistisk ved dette jeg synes vi skal kvitte oss med. Ikke døm disse forholdene så lett.

 

Man kan dessuten oppnå et nært forhold selv om man ikke snakker samme språk eller begge er veldig gode i engelsk. Legger begge godviljen til kan kommunikasjonen flyte godt allikevel.

[AnonymBruker]

Man kan lure på hva folk driver med i dag, men kjærligheten har kanskje ingen grenser som man filosoferte mye litt omkring i et veldig populært radiomagasin ( "kjærlighet uten grenser" )husker jeg fra nittitall. Tror mye fint og sant i det. Alt trenger man ofte ikke av det ene eller andre, men det er klart det er ofte så mange tanker man gjør seg. Man må jo bare håpe det beste for alle.

 

Anonymkode: a1eaa...b72

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt hadde det ikke vært et så stort problem for en med engelsk som morsmål f.eks., men det blir aldri det samme. Språkforrådet er ofte utilstrekkelig og med mindre man har vokst opp i et engelsk land så flyter det ikke.

Anonymkode: 5e9b8...3b0

Det kan være at det er slik for deg, men det gjelder ikke nødvendigvis for andre. Jeg er ikke vokst opp i et engelskspråklig land, men har ikke problemer med å kommunisere på engelsk. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når norske damer er kresne og hovedsakelig velger en mann med høyere status enn en selv er det ikke rart mange norske menn på bunnen av rangstigen må finne dame i utlandet.

Anonymkode: 718bc...917

Nei... Men kresne? Tja, det er da mang en "dum nordmann" som får seg norsk dame.

 

Anonymkode: 20176...5de

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg vet da om eksempler fra Øst-Europa som har bodd her i 15 år og ikke snakker et kløyva ord norsk også.

Når det gjelder thailandske damer fikk jeg en gang fortalt av en som jobbet i Thailand (og etterhvert fikk seg thailandsk kone) at damer fra Thailand har et helt annet syn på dette med kjærlighet enn norske damer. I Thailand er det mye mer sånn at damene ser an mannen økonomisk og dersom han kan forsørge dem rimelig bra så er det greit, da kan de elske ham. Det gjelder nok ikke alle, men helt uvanlig er det tydeligvis ikke.

Om dersom de øyner muligheten til et tryggere (økonomisk) liv i Norge enn å leve i fattigdom og utrygghet i Thailand så er kanskje ikke valget så vanskelig. Men det er påfallende mange menn som tydeligvis har problemer med å skaffe seg norske / vestlige damer, som kommer hjem med en kone fra østen ja. Ser dessverre en del eksempler på dette i jobben min og flere av disse mennene ville jeg ikke tatt i med ildtang en ang - eller kanskje er det det eneste jeg ville tatt i dem med...

Jada. Det finnes dem også, selvfølgelig  

 - Jeg vet. Det har jeg hørt, og sett, også så det kan jo ikke nektes på. 

Min ektefelle jobber sammen med endel thailandske damer, og samtlige har sinte, gamle menn på slep etter seg, stakkars. Jaja, de har jo valgt det selv, da.

Anonymkode: 20176...5de

[AnonymBruker]

2 timer siden, Xtra skrev:

Man glemmer at det forekommer at norske menn treffer asiatiske damer på "vanlig vis", slik andre treffer kjæreste. Gjelder sikkert for norske kvinner og asiatiske menn også, men de blir kanskje ikke møtt med samme holdninger. En bekjent jobbet i Thailand i flere år, og traff sin kone der. De hadde begge jobber i næringslivet. Da han hadde med henne til Norge ble han (og ikke minst hun) slått av disse "thai-dame"-holdningene; det virket som om alle "visste" hva som lå til grunn for forholdet deres. Alle tenkte at hun hadde giftet seg kun fordi han var hvit, rik og norsk, og han kun fordi hun var pen og føyelig.

 

Det er noe rasistisk ved dette jeg synes vi skal kvitte oss med. Ikke døm disse forholdene så lett.

 

Man kan dessuten oppnå et nært forhold selv om man ikke snakker samme språk eller begge er veldig gode i engelsk. Legger begge godviljen til kan kommunikasjonen flyte godt allikevel.

Nei, jeg glemmer ikke det. 

Men i DETTE tilfellet er det ganske klassisk, dessverre, og det er det som får meg til å lure. Hun ene han var med før hun her hadde t.o.m flere menn på én gang, måtte vel ha noen å velge mellom, vel? Hun tok åpenbart ikke han her. Så han ble dumpa, gikk noen uker, så var det påan igjen med ny dame

Det handler ikke om rasisme, i det hele tatt faktisk. Det handler om realisme, og anerkjennelse av kulturforskjeller. Man kommer ingen vei ved å lukke øynene, da snubler man bare. 

Jeg ser overhodet ikke at man kan ha et nært forhold når man allerede i kommunikasjonen har en stor svikt. 

Anonymkode: 20176...5de

[stjernestøv]

Syns det er litt rart at man bare kan få seg en thai dame, men det er nok ikke bare bare. Økonomien må være i orden, min bror truer stadig om å få seg thai dame. Han får ikke tak i norske damer,men det er nok grunner for det.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, frosken skrev:

Det kan være at det er slik for deg, men det gjelder ikke nødvendigvis for andre. Jeg er ikke vokst opp i et engelskspråklig land, men har ikke problemer med å kommunisere på engelsk. 

Ikke jeg heller, som sagt. Men et kjærlighetsforhold har så utrolig mange plan at det neppe kan oppfylles når man ikke snakker sitt eget morsmål.

Det vil tilnærmet alltid bli overfladisk.

Men noen liker jo overfladiske forhold, så da er det jo greit for dem det gjelder. Kanskje det holder at man kan ha sex og le av vitsene til hverandre.

Anonymkode: 20176...5de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Syns det er litt rart at man bare kan få seg en thai dame, men det er nok ikke bare bare. Økonomien må være i orden, min bror truer stadig om å få seg thai dame. Han får ikke tak i norske damer,men det er nok grunner for det.

Mja, de vil vel helst ha menn med jobb, men uansett hvem de velger - om mannen så er uføretrygda, så vil jo livet i Norge være tusen ganger bedre enn livet der nede. Det er jo derfor de gjør det.

 

Anonymkode: 20176...5de

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mja, de vil vel helst ha menn med jobb, men uansett hvem de velger - om mannen så er uføretrygda, så vil jo livet i Norge være tusen ganger bedre enn livet der nede. Det er jo derfor de gjør det.

 

Anonymkode: 20176...5de

Min bror har jobb og kunne hatt veldig god økonomi men har ikke det, og det er mange faktorer som spiller inn. Tror ikke han hadde fått seg thai dame. 

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke jeg heller, som sagt. Men et kjærlighetsforhold har så utrolig mange plan at det neppe kan oppfylles når man ikke snakker sitt eget morsmål.

Det vil tilnærmet alltid bli overfladisk.

Men noen liker jo overfladiske forhold, så da er det jo greit for dem det gjelder. Kanskje det holder at man kan ha sex og le av vitsene til hverandre.

Anonymkode: 20176...5de

Så du mener at alle tospråklige forhold innebærer kun overfladisk kommunikasjon? Det er en merkelig påstand. Jeg synes du ser ut til å anta at dine egne begrensninger også gjelder alle andre.