Gå til innhold

Plutselig voldsom frykt for å gå i behandling


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har gått i poliklinisk behandling i ett halvt år nå. Hovedgrunnen til at jeg søkte hjelp var vanskeligheter med å forstå og uttrykke egne følelser, tomhet, store følelsesmessige svingninger, dårlig impulskontroll, selvdestruktivitet og ødeleggende mestringsstrategier. 

Jeg har hatt stor tillit til behandleren min fra starten av og åpnet meg for han forholdsvis raskt. Jeg føler at han forstår meg og at det å gå til han hjelper, jeg kjenner også på det at jeg har blitt mye bedre siden jeg begynte. Jeg sliter fortsatt veldig i forhold til følelsene mine da jeg ofte ikke klarer helt å forstå, uttrykke eller sette ord på det jeg føler. Jeg klarer også sjeldent å vise følelser utad. Kjenner for det meste bare på kaos og tomhet innvendig.

Sist jeg var hos behandleren min kjente jeg på en voldsom frykt i dagene før timen. Uvirkelighetsfølelse, tungt for å puste, tankekjør, kvalme og nummenhet. Rett før jeg skulle til å gå ut døren hjemme på vei til timen kastet jeg opp, begynte å svette og kjente at kroppen sviktet. Da jeg fikk satt meg på venterommet kom tårene og jeg måtte virkelig kjempe for å ikke begynne å gråte. Det var som om hele meg bare var på vei til å bryte sammen fullstendig. 

Da behandleren min kom og hentet meg og vi satte oss på kontoret var det som om at jeg var helt utenfor meg selv. Det føltes som en tåkete drøm og jeg var usikker på alt. Klarte ikke følge med eller svare ordentlig på spørsmål under timen. Det var som om jeg datt helt vekk. Var fortsatt veldig trist og tung i kroppen og kjente tårene presse på. Jeg hadde lyst til å forklare alt til behandleren, men jeg klarte ikke å formulere ord om til setninger og jeg ante ikke hvorfor det var slik eller hvorfor jeg hadde disse reaksjonene og følelsene.

Noen som har opplevd noe lignende? Vet du hvorfor og hva hjalp deg? Eller har noen tanker om hva dette kan skyldes? Vet ikke om jeg klarer å ta det opp med behandler neste time.

Anonymkode: da0c6...0ca

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er jo superviktig at du sier det. Om du så stotrer det frem, for ellers kan ikke behandleren din hjelpe deg.

For MEG høres det ut som klassisk angst. Hvis dere snakker om vanskelige ting, er ikke sånne reaksjoner uvanlige.

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, Hodestups skrev:

Det er jo superviktig at du sier det. Om du så stotrer det frem, for ellers kan ikke behandleren din hjelpe deg.

For MEG høres det ut som klassisk angst. Hvis dere snakker om vanskelige ting, er ikke sånne reaksjoner uvanlige.


Jeg vet at jeg burde si det og at det er viktig å snakke om det jeg opplever. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det slik at det blir forståelig. Er det noen som har råd? Sier jeg at jeg er enormt engstelig før, under og etter timene med behandling ønsker han jo selvfølgelig svar på hvorfor, men jeg aner virkelig ikke og har ikke noe rasjonelt svar på det.
 
Vi snakker aldri om vanskelige ting. Jeg har aldri opplevd noe ordentlig vanskelig i livet heller, ikke noe som var så vanskelig at jeg hadde problemer med å takle det i alle fall. Så klart, det å være så emosjonelt utilgjengelig og ikke klare å kjenne på og uttrykke følelser er jo på en måte vanskelig, men ikke på den måten at det er vanskelig å takle følelsesmessig (for følelser kjenner jeg jo ikke på uansett). 

Anonymkode: da0c6...0ca

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg burde si det og at det er viktig å snakke om det jeg opplever. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det slik at det blir forståelig. Er det noen som har råd? Sier jeg at jeg er enormt engstelig før, under og etter timene med behandling ønsker han jo selvfølgelig svar på hvorfor, men jeg aner virkelig ikke og har ikke noe rasjonelt svar på det.
 
Vi snakker aldri om vanskelige ting. Jeg har aldri opplevd noe ordentlig vanskelig i livet heller, ikke noe som var så vanskelig at jeg hadde problemer med å takle det i alle fall. Så klart, det å være så emosjonelt utilgjengelig og ikke klare å kjenne på og uttrykke følelser er jo på en måte vanskelig, men ikke på den måten at det er vanskelig å takle følelsesmessig (for følelser kjenner jeg jo ikke på uansett). 

Anonymkode: da0c6...0ca

Spør behandleren din om råd :) Hvis det er en god behandler vet hn også hvordan man stiller de riktige spørsmålene, så man får de svarene man trenger. 

Sikker på at dere har så god kjemi? 

 

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, Hodestups skrev:

Spør behandleren din om råd :) Hvis det er en god behandler vet hn også hvordan man stiller de riktige spørsmålene, så man får de svarene man trenger. 

 Sikker på at dere har så god kjemi? 

 

Jeg har ikke så mange å sammenligne min nåværende behandler med, men jeg har hatt et par behandlere når jeg har vært innlagt på akuttpsykiatrisk og DPS, og også i kommunen. Han er definitivt den jeg føler jeg går best overens med. Jeg føler at han tar meg på alvor, lytter til det jeg sier og ønsker også viser han at han bryr seg om meg. Det er i alle fall noe jeg ikke har opplevd med tidligere behandlere.

Anonymkode: da0c6...0ca

Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke så mange å sammenligne min nåværende behandler med, men jeg har hatt et par behandlere når jeg har vært innlagt på akuttpsykiatrisk og DPS, og også i kommunen. Han er definitivt den jeg føler jeg går best overens med. Jeg føler at han tar meg på alvor, lytter til det jeg sier og ønsker også viser han at han bryr seg om meg. Det er i alle fall noe jeg ikke har opplevd med tidligere behandlere.

Anonymkode: da0c6...0ca

Men det er jo bra, men høres ikke ut som han er så flink til å få deg til å snakke.

Skrevet
På 27.6.2019 den 22.41, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke så mange å sammenligne min nåværende behandler med, men jeg har hatt et par behandlere når jeg har vært innlagt på akuttpsykiatrisk og DPS, og også i kommunen. Han er definitivt den jeg føler jeg går best overens med. Jeg føler at han tar meg på alvor, lytter til det jeg sier og ønsker også viser han at han bryr seg om meg. Det er i alle fall noe jeg ikke har opplevd med tidligere behandlere.

Anonymkode: da0c6...0ca

Kan du ta utskrift av innlegget ditt og ta med?

AnonymBruker
Skrevet
17 timer siden, Villanda skrev:

Kan du ta utskrift av innlegget ditt og ta med?

Kanskje. Men det jeg skriver gir jo egentlig ikke noe mening?

Anonymkode: da0c6...0ca

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje. Men det jeg skriver gir jo egentlig ikke noe mening?

Anonymkode: da0c6...0ca

Synes du forklarte deg bra her. Kan uansett være en begynnelse, så kan dere finne mer utav det etterhvert?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...