Hvordan ende smerten min ?

[AnonymBruker]

Finnes det ingen land som tilbyr kunstig koma for pasienter med psykiske lidelser ? 

Jeg er så sliten av å være tilstede, er så sliten av smertene mine. Finnes det ingen måte å bli litt zombie på ? 

Ønsker ikke å dø før min tid kommer på grunn av religiøse grunner, men jeg vil ligge i koma. 

Jeg har ikke noe liv og ser ikke for meg en fremtid. Jeg vil helst ligge i koma og sove dypt til jeg eventuelt dør av vanlige og naturlige årsaker. 

Jeg vil ha en pause fra smertene mine. Jeg klarer ikke å fjerne sorgen og heller ikke stå i den. Jeg har så store psykiske smerter. 

Klarer ikke å slappe av, spise ordentlig eller sove normalt. Jeg vil gjøre det slutt på smerten uten å ta mitt eget liv. Hjelp meg! 😢

Anonymkode: f1ba1...a6d

[Worrisome Plenty]

nei, du får ikke kunstig koma. Noe sted. Du kan derimot få hjelp mot depresjon og slikt. Medisiner eller noe.

[AnonymBruker]

Smerte vil det alltid være. Sånn er livet. Noen har mer smerter enn andre, men ingen lever et smertefritt liv. Målet kan dermed ikke være å eliminere smerte, men heller å lære seg og håndtere den. Man kan leve et godt liv, selv om det er fylt med smerte. Målet mitt er å ha et øyeblikk for dag hvor jeg setter pris på livet. Enten det er smaken av et eple, en god samtale, en morsom situasjon eller en fin sang. Hva som helst som får meg til å tenke at "hey, det der var faktisk litt godt." Jo mer jeg går inn for å finne gode øyeblikk, jo mer finner jeg. Smerten er der uansett, blir nok aldri kvitt den, men den veier ikke like tungt som den en gang gjorde. Jeg har vært gjennom masse terapi og hatt mange nedturer. Det har vært dritvanskelig. Det er det fortsatt. Men jeg håndterer smerten og jeg klarer å kjenne på andre ting. Det kan du også klare. Men du trenger hjelp. 

Anonymkode: aba16...914

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Smerte vil det alltid være. Sånn er livet. Noen har mer smerter enn andre, men ingen lever et smertefritt liv. Målet kan dermed ikke være å eliminere smerte, men heller å lære seg og håndtere den. Man kan leve et godt liv, selv om det er fylt med smerte. Målet mitt er å ha et øyeblikk for dag hvor jeg setter pris på livet. Enten det er smaken av et eple, en god samtale, en morsom situasjon eller en fin sang. Hva som helst som får meg til å tenke at "hey, det der var faktisk litt godt." Jo mer jeg går inn for å finne gode øyeblikk, jo mer finner jeg. Smerten er der uansett, blir nok aldri kvitt den, men den veier ikke like tungt som den en gang gjorde. Jeg har vært gjennom masse terapi og hatt mange nedturer. Det har vært dritvanskelig. Det er det fortsatt. Men jeg håndterer smerten og jeg klarer å kjenne på andre ting. Det kan du også klare. Men du trenger hjelp. 

Anonymkode: aba16...914

Har vært 7 år i terapi, jeg tror nok at jeg er et håpløst tilfelle :(( 

 

ts

Anonymkode: f1ba1...a6d