Depresjon eller noe annet Kupton?

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig tungt for tiden. Jeg gråter av den minste ting og føler meg så melankolsk og trist. Tyder det på depresjon, sorg eller noe annet?

Anonymkode: e6186...84b

[Villanda]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det veldig tungt for tiden. Jeg gråter av den minste ting og føler meg så melankolsk og trist. Tyder det på depresjon, sorg eller noe annet?

Anonymkode: e6186...84b

Kommer kanskje an på omstendighetene, og hvor lenge det har vart, og evt andre symptom

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Villanda skrev:

Kommer kanskje an på omstendighetene, og hvor lenge det har vart, og evt andre symptom

Mulig ja. 

Anonymkode: e6186...84b

[kupton]

Ved sorg er det noen en har mistet. Det vet en om har skjedd eller ikke.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det veldig tungt for tiden. Jeg gråter av den minste ting og føler meg så melankolsk og trist. Tyder det på depresjon, sorg eller noe annet?

Anonymkode: e6186...84b

Har det skjedd noe?

Anonymkode: e8973...ab3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det skjedd noe?

Anonymkode: e8973...ab3

Nei, men jeg sørger over at jeg har rotet bort livet mitt.

Anonymkode: e6186...84b

[ISW]

Sorg vs depresjon er som frykt vs angst. 

De fleste får et «panikkanfall» hvis de møter en mann som retter en avsagd hagle mot deg i en øde gate. Men da er redselen forståelig. På samme måte er det forståelig å gråte hvis noen i familien din dør.

Det blir en diagnose hvis du er livredd for noe som objektivt ikke er farlig, eller hvis du går rundt og er nedstemt i lange tider uten objektiv grunn. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Sorg vs depresjon er som frykt vs angst. 

De fleste får et «panikkanfall» hvis de møter en mann som retter en avsagd hagle mot deg i en øde gate. Men da er redselen forståelig. På samme måte er det forståelig å gråte hvis noen i familien din dør.

Det blir en diagnose hvis du er livredd for noe som objektivt ikke er farlig,

Hva hvis du ikke er redd for noe spesielt men likevel har kraftige angst-symptomer, er det det som er GAD?

Anonymkode: fd77e...e6f

[kupton]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men jeg sørger over at jeg har rotet bort livet mitt.

Anonymkode: e6186...84b

Ja, det ser man av og til, og det er jo som en sorg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Ja, det ser man av og til, og det er jo som en sorg.

Ja, det er visst en slags sorg i og med at jeg aldri kan få omgjort det livet jeg har levd. Huff!

Anonymkode: e6186...84b

[kupton]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

i og med at jeg aldri kan få omgjort det livet jeg har levd.

Desto viktigere er det å få mest mulig ut av det som ligger foran en.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Desto viktigere er det å få mest mulig ut av det som ligger foran en.

Oi, sånn har jeg ikke tenkt før! Det er bare det at det er så mange vanskelige ting som ligger i veien for resten av livet at bare det å begynne og gjøre noe med det, virker som en kjempebør på mine skuldre og jeg føler meg ikke rustet og i stand til å greie å ta fatt på alt.

Anonymkode: e6186...84b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, sånn har jeg ikke tenkt før! Det er bare det at det er så mange vanskelige ting som ligger i veien for resten av livet at bare det å begynne og gjøre noe med det, virker som en kjempebør på mine skuldre og jeg føler meg ikke rustet og i stand til å greie å ta fatt på alt.

Anonymkode: e6186...84b

Kommunens psykiatritjeneste kan kanskje hjelpe deg med det?

Anonymkode: e8973...ab3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kommunens psykiatritjeneste kan kanskje hjelpe deg med det?

Anonymkode: e8973...ab3

På hvilken måte tror du?

Anonymkode: e6186...84b

[ISW]

Uansett om livet til nå har vært bra eller jævlig, er det ingenting å gjøre med det, og det er forsåvidt heller ikke så relevant. Det er for framtiden vi lever, og det er det eneste vi kan påvirke.

Jeg kastet bort 7 år av livet mitt på å ha angst. Det satte meg tilbake både hva gjelder karriere (satt fast i en jobb som føltes trygg men som ikke var bra), livssituasjon og livet for øvrig. Det eneste jeg kunne gjøre var å se framover og ta en «restart». Nå fungerer ting bra.

[Gjest Surrehuggu]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte tror du?

Anonymkode: e6186...84b

Her jeg bor er det mange flotte tiltak og tilbud til mennesker som har falt utenfor pga rus eller psykiatri. Det er gjennom kommunens psykiatritjeneste. Det spørs jo hva som er målet til brukeren, men hvis målet er fremtidig arbeid, kan en få opprettet en slags koordinator som mellommann mellom deg og din foretrukne arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver vil, blir det da et gjensidig samarbeid mellom disse to, og såklart også med deg, for å få deg ut i jobb. Du kan begynne forsiktig, med hjelp og støtte fra koordinator og arbeidsgiver, og evt øke arbeidsmengden etterhvert. Alt ettersom du orker. På sikt er det visst stor sjanse for å få fast jobb. (Sies det, da...)

Er ikke målet fast arbeid, men aktiviteter som skal få deg ut av huset, er det flere alternativer. Blant annet friluftsgruppe hvor en reiser på både dagsturer og lengre turer med overnattinger. Det finnes en butikk her også hvor nevnte pasient/brukergruppe kan selge (inntektene går til kommunen) fine ting de har laget selv. De produserer først, og selger i butikken etterpå. 

Og så er det jo dagsenteret da, hvor en bare kan komme når en har ork og lyst. Her kan en få trening i å være sosial, og aktivitetene de byr på er blant annet kafédrift inne på dagsenteret, bordtennis, håndarbeid, trimrom, og turer ut i naturen eller til svømmehallen, m. m. 

Det finnes flere tilbud også, som jeg ikke kommer på i farta. Hør om det er lignende tilbud/tiltak i din kommune.

 

Endret 3. juli 2019 av Surrehuggu

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Uansett om livet til nå har vært bra eller jævlig, er det ingenting å gjøre med det, og det er forsåvidt heller ikke så relevant. Det er for framtiden vi lever, og det er det eneste vi kan påvirke.

Jeg kastet bort 7 år av livet mitt på å ha angst. Det satte meg tilbake både hva gjelder karriere (satt fast i en jobb som føltes trygg men som ikke var bra), livssituasjon og livet for øvrig. Det eneste jeg kunne gjøre var å se framover og ta en «restart». Nå fungerer ting bra.

Det er sånn jeg også burde se det for da hadde jeg nok vært mer positiv, men det skal nok litt til å komme dit og veien er lang å gå. En gang skal jeg greie å komme dit! Det er godt å høre at ting har kommet på plass i livet ditt. Har du ikke angst mer?

Anonymkode: e6186...84b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Surrehuggu skrev:

Her jeg bor er det mange flotte tiltak og tilbud til mennesker som har falt utenfor pga rus eller psykiatri. Det er gjennom kommunens psykiatritjeneste. Det spørs jo hva som er målet til brukeren, men hvis målet er fremtidig arbeid, kan en få opprettet en slags koordinator som mellommann mellom deg og din foretrukne arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver vil, blir det da et gjensidig samarbeid mellom disse to, og såklart også med deg, for å få deg ut i jobb. Du kan begynne forsiktig, med hjelp og støtte fra koordinator og arbeidsgiver, og evt øke arbeidsmengden etterhvert. Alt ettersom du orker. På sikt er det visst stor sjanse for å få fast jobb. (Sies det, da...)

Er ikke målet fast arbeid, men aktiviteter som skal få deg ut av huset, er det flere alternativer. Blant annet friluftsgruppe hvor en reiser på både dagsturer og lengre turer med overnattinger. Det finnes en butikk her også hvor nevnte pasient/brukergruppe kan selge (inntektene går til kommunen) fine ting de har laget selv. De produserer først, og selger i butikken etterpå. 

Og så er det jo dagsenteret da, hvor en bare kan komme når en har ork og lyst. Her kan en få trening i å være sosial, og aktivitetene de byr på er blant annet kafédrift inne på dagsenteret, bordtennis, håndarbeid, trimrom, og turer ut i naturen eller til svømmehallen, m. m. 

Det finnes flere tilbud også, som jeg ikke kommer på i farta. Hør om det er lignende tilbud/tiltak i din kommune.

 

Jøss så mange flotte tilbud som jeg ikke har visst om. Det skal jeg høre om gor det høres bra ut.

Anonymkode: e6186...84b

[Gjest Surrehuggu]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss så mange flotte tilbud som jeg ikke har visst om. Det skal jeg høre om gor det høres bra ut.

Anonymkode: e6186...84b

Dessverre kommer slike tilbud/tiltak mye an på hvilken økonomi kommunene har. Jeg bor heldigvis i en "rik" kommune, men mange er ikke så heldige. Men forhør deg, det finnes antakelig noen tilbud i enhver kommune. 

[emilie321]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Uansett om livet til nå har vært bra eller jævlig, er det ingenting å gjøre med det, og det er forsåvidt heller ikke så relevant. Det er for framtiden vi lever, og det er det eneste vi kan påvirke.

Jeg kastet bort 7 år av livet mitt på å ha angst. Det satte meg tilbake både hva gjelder karriere (satt fast i en jobb som føltes trygg men som ikke var bra), livssituasjon og livet for øvrig. Det eneste jeg kunne gjøre var å se framover og ta en «restart». Nå fungerer ting bra.

Er enig at en må se framover og det er jo kjempe bra at ting fungerer bra for deg. Ingenting er bedre enn det.

Men, når det ikke fungerer og en fortsatt sliter tungt?    Nå bagasjen har vært for stor og en ikke greier å bære den ?

Nå er jeg vesentlig bedre enn jeg var i begynnelsen av voksenlivet og jeg jobber hele tiden for å bli enda bedre, men fungerer jo dårlig for det. At jeg noensinne skal bli bra har jeg gitt opp, men jeg prøver å være fornøyd med det jeg faktisk får til. 

Når jeg leser det siste du skriver så blir jeg sittende med litt skyldfølelse over at jeg ikke jobber bra nok og ikke er flink nok. Hadde jeg vært det, så hadde jeg vært bedre.

Nå tror jeg ikke at du mente at jeg skulle ha skyldfølelse med det du skrev, men tror ikke det er like enkelt for alle.