Gruer meg sykt mye til GU i morgen tidlig

[AnonymBruker]

Noen som har råd? Skammer meg spesielt over kroppen min, og synes også det er tøft å snakke om det. 

Anonymkode: 247d5...171

[AnonymBruker]

Vurderer sterkt å droppe timen. Jeg MÅ ikke ta den.

Anonymkode: 247d5...171

[kupton]

Nesten alle gjør det. Tror ikke det finnes noen svært gode råd. Dette er et typisk eksempel på "A woman must do what a woman must do".

[AnonymBruker]

For den som er sterk er det et godt råd. Men jeg er virkelig ikke det for tiden. Har sagt til min mann at jeg ikke er sterk nok og bedt han bli med, men det vil han ikke. Så det ender nok opp med å ikke dra denne gangen heller.

Anonymkode: 247d5...171

[frosken]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har råd? Skammer meg spesielt over kroppen min, og synes også det er tøft å snakke om det. 

Anonymkode: 247d5...171

Prøv å tenke på at det tar kort tid å gjennomføre undersøkelsen, og at legen så avgjort ikke er opptatt av hvordan du ser ut. Ta på deg en litt lang t-skjorte eller genser, slik at du kan føle deg litt mindre eksponert når du har kledd av deg nedentil. 

En litt annen måte å tenke på, er å minne seg selv om hvor mye du vil angre om du skulle få kreft som ikke ble oppdaget før den var langt framskredet. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, frosken skrev:

Prøv å tenke på at det tar kort tid å gjennomføre undersøkelsen, og at legen så avgjort ikke er opptatt av hvordan du ser ut. Ta på deg en litt lang t-skjorte eller genser, slik at du kan føle deg litt mindre eksponert når du har kledd av deg nedentil. 

En litt annen måte å tenke på, er å minne seg selv om hvor mye du vil angre om du skulle få kreft som ikke ble oppdaget før den var langt framskredet. 

Jeg har tenkt litt på dette med kreft allerede. For det kjennes ut som jeg har noe som over tid gradvis vokser og som stenger for både foran og bak og gir plager. Har heller ikke noe seksualliv med mannen lenger fordi det bare trykker på blæra inkl fører til at jeg mister all lyst. Har jeg kreft har jeg nok hatt det en stund allerede. Og sant å si er jeg usikker på om det spiller så stor rolle for meg heller. Dessuten gjør det ikke situasjonen lettere for meg at jeg svarte nei på fastlegens spørsmål da han henviste om jeg hadde andre plager enn styrtblødninger og smerter, vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Har «ventet» et halvt år på timen, og grudd meg masse og vært på nippet til å avlyse flere ganger denne uka, for jeg finnes ikke motivert til å dra. Mistet all styrke jeg hadde i kveld, derfor denne tråden.

Orker for øvrig ikke «kjeft»/negativ kritikk for mine følelser og umodne og teite tanker i denne tråden, jeg har ikke styrke og lvtillit til å takle det på toppen nå.

 

Anonymkode: 247d5...171

[Gjest PrincessIncognito]

Jeg pleier å tenke at alle kvinner har vaginaer. Alle kvinner har ører, neser og hals. Og alles alt ser ulikt ut. Og legene undersøker flere daglig. 

[AnonymBruker]

Jeg makter det ikke. Jeg har hatet meg selv bare stadig sterkere i det det siste også, og klarer ikke tanken på at noen på toppen av det skal se den stygge kroppen min og særlig magen. Så jeg dropper å dra. Jeg har rett og slett ikke den styrken jeg trenger og klarte det ikke sist gang heller til tross for at jeg da var sterkere. Jeg skal ikke ta det opp mer og stenger tråden for min del. Takk for at dere brydde dere, håper andre har nytte av rådene. 

Anonymkode: 247d5...171

[frosken]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg makter det ikke. Jeg har hatet meg selv bare stadig sterkere i det det siste også, og klarer ikke tanken på at noen på toppen av det skal se den stygge kroppen min og særlig magen. Så jeg dropper å dra. Jeg har rett og slett ikke den styrken jeg trenger og klarte det ikke sist gang heller til tross for at jeg da var sterkere. Jeg skal ikke ta det opp mer og stenger tråden for min del. Takk for at dere brydde dere, håper andre har nytte av rådene. 

Anonymkode: 247d5...171

Jeg skjønner ikke helt hva det er du ikke klarer? Du klarer jo å komme deg til legekontoret, så da bør du starte med det . Når du først er der, så tar du bare et minutt av gangen inntil du er ferdig. Du trenger forresten ikke vise frem magen din, dersom du har på deg en lang genser eller lignende, så dekkes magen av den. 

Endret 7. juli 2019 av frosken

[Eva Sofie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt litt på dette med kreft allerede. For det kjennes ut som jeg har noe som over tid gradvis vokser og som stenger for både foran og bak og gir plager. Har heller ikke noe seksualliv med mannen lenger fordi det bare trykker på blæra inkl fører til at jeg mister all lyst. Har jeg kreft har jeg nok hatt det en stund allerede. Og sant å si er jeg usikker på om det spiller så stor rolle for meg heller. Dessuten gjør det ikke situasjonen lettere for meg at jeg svarte nei på fastlegens spørsmål da han henviste om jeg hadde andre plager enn styrtblødninger og smerter, vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Har «ventet» et halvt år på timen, og grudd meg masse og vært på nippet til å avlyse flere ganger denne uka, for jeg finnes ikke motivert til å dra. Mistet all styrke jeg hadde i kveld, derfor denne tråden.

Orker for øvrig ikke «kjeft»/negativ kritikk for mine følelser og umodne og teite tanker i denne tråden, jeg har ikke styrke og lvtillit til å takle det på toppen nå.

 

Anonymkode: 247d5...171

 

Det virker som det er helt umulig for deg å få gjennomført en GU, men at det er et sterkt behov til stede med tanke på de fysiske symptomene du opplever. Jeg tenker at du bør ta dette opp med legen og høre om det er grunnlag for om du kan få gjort undersøkelsen i narkose. Jeg ble henvist i oktober med bakgrunn i overgrepserfaringer i oppveksten og fikk det godkjent uten innvendinger av både fastlege og sykehus (spesialisthelsetjenesten). Jeg var inne til forberedende samtale ved sykehuset i januar og fikk gjennomført selve undersøkelsen i midten av februar, så det tar tid om du går for GU i narkose, men det er et alternativ. Dette var for to år siden og det må jo gjentas med jevne mellomrom.

Selv fikk jeg en voldsom emosjonell reaksjon da jeg våknet fra narkosen. Jeg gråt sammenhengende i halvannen time og følte på en sterk skamfølelse, men ble veldig godt ivaretatt av en søt sykepleier. Anestesilegen har forklart i ettertid at jeg trolig fikk forsterket den følelsesmessige reaksjonen min pga. medisinene jeg hadde fått intravenøst. I tillegg kommer hvordan du generelt reagerer på det å få narkose.

Så det er ikke bare bare å gå for GU i narkose heller...

Endret 8. juli 2019 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

 

Det virker som det er helt umulig for deg å få gjennomført en GU, men at det er et sterkt behov til stede med tanke på de fysiske symptomene du opplever. Jeg tenker at du bør ta dette opp med legen og høre om det er grunnlag for om du kan få gjort undersøkelsen i narkose. Jeg ble henvist i oktober med bakgrunn i overgrepserfaringer i oppveksten og fikk det godkjent uten innvendinger av både fastlege og sykehus (spesialisthelsetjenesten). Jeg var inne til forberedende samtale ved sykehuset i januar og fikk gjennomført selve undersøkelsen i midten av februar, så det tar tid om du går for GU i narkose, men det er et alternativ. Dette var for to år siden og det må jo gjentas med jevne mellomrom.

Selv fikk jeg en voldsom emosjonell reaksjon da jeg våknet fra narkosen. Jeg gråt sammenhengende i halvannen time og følte på en sterk skamfølelse, men ble veldig godt ivaretatt av en søt sykepleier. Anestesilegen har forklart i ettertid at jeg trolig fikk forsterket den følelsesmessige reaksjonen min pga. medisinene jeg hadde fått intravenøst. I tillegg kommer hvordan du generelt reagerer på det å få narkose.

Så det er ikke bare bare å gå for GU i narkose heller...

Takk for at du forstår.

Anonymkode: 247d5...171

[AnonymBruker]

Eva Sofie: du er den eneste som forstår. Forståelse var alt jeg trengte for å gjennomføre denne gang. Er 10 år siden jeg presset meg sist gang. Nå er alt verre pga andre ting også, som jeg ikke har klart å fortelle noen om. Det er en grunn til all skammen jeg sliter med. Er bla 50 kg overvektig, og hater meg selv innvendig. Du skal få høre hvordan det går. Satte stor pris på innlegget ditt. 

Anonymkode: 247d5...171

[AnonymBruker]

Er man alene inne hos legen? Er på sykehuset hvor jeg kjenner mange. 

Anonymkode: 247d5...171

[laban]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt litt på dette med kreft allerede. For det kjennes ut som jeg har noe som over tid gradvis vokser og som stenger for både foran og bak og gir plager. Har heller ikke noe seksualliv med mannen lenger fordi det bare trykker på blæra inkl fører til at jeg mister all lyst. Har jeg kreft har jeg nok hatt det en stund allerede. Og sant å si er jeg usikker på om det spiller så stor rolle for meg heller. Dessuten gjør det ikke situasjonen lettere for meg at jeg svarte nei på fastlegens spørsmål da han henviste om jeg hadde andre plager enn styrtblødninger og smerter, vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Hvis du har slike plager, bør du jo undersøkes. Du kan ende opp med noe mye verre enn en GU hvis det er noe som bør behandles. Det trenger ikke være farlig.

[laban]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er man alene inne hos legen? Er på sykehuset hvor jeg kjenner mange. 

Anonymkode: 247d5...171

Ja, hvis du ikke tar med deg noen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, laban skrev:

Hvis du har slike plager, bør du jo undersøkes. Du kan ende opp med noe mye verre enn en GU hvis det er noe som bør behandles. Det trenger ikke være farlig.

Tror egentlig ikke det spilller så stor rolle. Har mange ganger ikke lyst til å leve likevel. Fordi jeg er så ille. 

Anonymkode: 247d5...171

[laban]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror egentlig ikke det spilller så stor rolle. Har mange ganger ikke lyst til å leve likevel. Fordi jeg er så ille. 

Anonymkode: 247d5...171

Det kan bli veldig ubehagelig å gå med tilstander i underlivet som burde vært behandlet.

[AnonymBruker]

Klarer ikke si noe selv, er så nedtrykt av andre ting som også sterkt plager meg. Jeg føler jeg er en byrde for alle. Er så på gråten. Får bare fokusere på å bare gjennomføre. 

Anonymkode: 247d5...171

[Gjest Gargamel]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer ikke si noe selv, er så nedtrykt av andre ting som også sterkt plager meg. Jeg føler jeg er en byrde for alle. Er så på gråten. Får bare fokusere på å bare gjennomføre. 

Anonymkode: 247d5...171

Ja, bare gjennomfør. Det verste med sånne tinger ofte å grue seg på forhånd.

 

[Lillemus]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er man alene inne hos legen? Er på sykehuset hvor jeg kjenner mange. 

Anonymkode: 247d5...171

Du har rett til å ha med deg noen (ektefelle, mor, tante, venninne - hvem du vil) eller du kan be om at en sykepleier blir med inn. Du kan også gå inn alene om du foretrekker det.