Kan jeg be om din mening, Kupton?

[Gjest Ariella]

Jeg har gått til psykolog i over tre år. Psykologen, samt andre ved DPS var enige om å gi meg en bipolar-diagnose. Typisk bipolar, fikk jeg beskjed om.

Vanligvis er jeg en stille og rolig person. Privat og beskjeden. 

I fire måneder hadde jeg en tung depresjon. Så gikk jeg over i manisk fase.

 Symptomer:

Godt humør, god selvtillit, god selvfølelse, motorisk urolig, hyperaktiv deler av dagen, hyperseksuell hele tiden, positiv, optimistisk, synger, rimer, produserer, sosial, høyt og ukritisk pengeforbruk, noe ukritisk atferd når det gjelder hvem jeg møter, og hva jeg gjør sammen med de. Jeg kan få psykosesymptomer, men aldri så lenge av gangen. Dvs. I noen timer til et par dager. Redusert søvnbehov. Kan være våken i over 50 timer. Sover 0-4 timer pr natt over lang tid.

De som kjenner meg, merker godt at jeg endrer meg. De kommenterer at jeg kan være plagsom, «for mye», eller hyper. Jeg kan få kommentarer som: «er du hypoman nå»? «Er du manisk nå»? Noen tar kontakt med DPS i blant, når de er bekymret.

Nå har jeg vært på akuttpost på sykehus i noen dager fordi noen rundt meg ble bekymret da jeg hallusinerte og oppførte meg merkelig. Etter to netter ga hallusinasjonene seg. Jeg har grått mye og vært fortvilet pga innleggelsen, og jeg har vært relativt rolig. Det er et par ganger jeg har klikket helt, og jeg sliter mye med hurtig tankekjør. Ellers føler jeg meg mye roligere. Jeg tar Zyprexa og Sobril. Zyprexa fungerer perfekt. Alle sykdomssymptomer forsvinner.

Noen ansatte her sier at jeg ikke virker særlig bipolar. Samtidig får jeg kommentarer om at jeg har mye energi, sover for lite, at jeg er skravlete, sosial, selvsikker og inkluderende. 

Det frustrerer meg litt å få kommentarer på at jeg virker helt fin, fordi da bør de jo sende meg hjem i stedet for å holde meg her på tvang. Det frustrerer meg også at familie og venner kommenterer at jeg er annerledes, samt psykologen, mens ansatte ved sykehus mener jeg virker for frisk til å være innlagt. 

 Det er ofte at jeg har hallusinasjoner uten at noen merker det. Jeg er høytfungerende og jeg har god sykdomsinnsikt. Jeg klarer fint å være høflig og å oppføre meg ordentlig. 

Er det slik at alle bipolare oppfører seg veldig likt og veldig påfallende under innleggelse? Jeg prøver å forstå hvorfor jeg er utypisk. 

Det er jo irriterende å få så ulike signaler fra helsepersonell. Og det er irriterende å ha gått til psykolog i flere år for denne sykdommen, og så bli møtt av uforstående. Jeg har brukt mye tid i terapi, på bipolarskole og jeg har gått lenge på medisiner. Jeg begynner å stille spørsmål ved hele diagnosen, og jeg føler meg veldig sårbar og misfortått.

[kupton]

Forklaringen er vel så enkel og skuffende som at kunnskapsnivået når det gjelder sykdomslære er skremmende lavt blant alt for mange av de som arbeider i psykiatrien.

 

[Gjest Ariella]

6 minutter siden, kupton skrev:

Forklaringen er vel så enkel og skuffende som at kunnskapsnivået når det gjelder sykdomslære er skremmende lavt blant alt for mange av de som arbeider i psykiatrien.

 

Jeg skulle hatt deg som psykiater 💛 

Det er veldig vanskelig å bli møtt slik jeg ble denne gangen. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, da jeg ble syk fikk jeg først bipolar diagnosen, viss nok fordi jeg hadde jobbet veldig mye i tiden før jeg ble syk.Så gikk de bort fra den diagnosen da de forsto at jeg bare hadde vært litt ivrig som nyutdannet for å tjene penger. 

Så fikk jeg Borderline diagnosen og hadde den en stund,til det gikk opp for dem at mitt ustabile forhold til familien ikke var fordi det var meg det var noe galt med ,men familien. Så ble den diagnosen borte.

Stadig dårligere ble jeg, og plutselig gikk det opp for dem at jeg hadde hele veien holdt på å utvikle schizofreni. Så fikk jeg den diagnosen. Sånn ca 8 år senere får jeg ny behandler og da blir det plutselig snakket om at jeg har dissosiasjon, siden jeg har noe dårlig hukommelse. Behandler leter så igjennom hele min tykke journal etter eksempler på dissosiasjon og finner ingen, så da faller den teorien samme og jeg har vist fortsatt schizofreni. 

Min interesse for hvilken diagnose jeg har forsvant etter diagnose nr 2.Da synes jeg det bare ble for dumt. 

Poenget mitt er at i psykiatrien vil det alltid være noen som skal synse og mene. Jeg fikk en gang da jeg var innlagt,  kjeft av en lege fordi jeg ikke var sosial med de ansatte og andre pasienter. Tror han hadde glemt at det å ikke være sosial er et symptom på schizofreni.Det er nok best å ikke la alt gå inn på seg ,men holde seg til det den behandleren  som kjenner deg sier .

Skjønner din irritasjon, en vil gjerne ha rett diagnose og rett behandling, surr og rot fra psykiatrien gjør at en begynner å tvile på om de i det hele tatt har kompetanse til det de driver med.

Men vis du nå er i tvil om diagnosen din kan du be om en ny utredning et annet sted. 

Anonymkode: adefd...4b7

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å få nedgradert min sykdom fra schizofreni, til OCD i løpet av en 5 minutters begynnelse av en samtale på legevakten. For så å få schizofreni diagnose for Nte gang igjen av andre psykiatere. 

 

Noen i psykiatrien skyter hardt fra hofta. Heldigvis ble løsningen for meg å være med i en studie, der fikk jeg grundig gjennomgang av sykehistorien og resulatatet ble schizofreni. Så sånn kan det sikkert være for bipolare også.

Anonymkode: 744af...7cd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd å få nedgradert min sykdom fra schizofreni, til OCD i løpet av en 5 minutters begynnelse av en samtale på legevakten. For så å få schizofreni diagnose for Nte gang igjen av andre psykiatere. 

 

Noen i psykiatrien skyter hardt fra hofta. Heldigvis ble løsningen for meg å være med i en studie, der fikk jeg grundig gjennomgang av sykehistorien og resulatatet ble schizofreni. Så sånn kan det sikkert være for bipolare også.

Anonymkode: 744af...7cd

Å huff da,ja tror deg på det.Det burde vært sånn at en ikke uttaler seg om en ny diagnose uten at en har utredet pasienten. Helt useriøst av en legevakt å si at du har OCD og ikke schizofreni etter en så kort samtale.Og spesielt når personer med schizofreni godt kan ha OCD i tillegg. 

Anonymkode: adefd...4b7

[Villanda]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd å få nedgradert min sykdom fra schizofreni, til OCD i løpet av en 5 minutters begynnelse av en samtale på legevakten. For så å få schizofreni diagnose for Nte gang igjen av andre psykiatere. 

 

Noen i psykiatrien skyter hardt fra hofta. Heldigvis ble løsningen for meg å være med i en studie, der fikk jeg grundig gjennomgang av sykehistorien og resulatatet ble schizofreni. Så sånn kan det sikkert være for bipolare også.

Anonymkode: 744af...7cd

Er av og til i tvil også, men jeg er også med i en studie, om bp., så da er det vel det jeg har, med mindre jeg blir brukt i kontrollgruppe. 

[FjellOgDalar]

Huff, det er så mange triste eksempler på dette. At folk som virkelig sliter blir diagnostisert hulter til bulter som fölge av mangelfulle kunnskaper og ren innkompetanse. Legevaktleger har ikke forutsetninger for å vite nok til å stille psykiatriske diagnoser, og i alle fall ikke til å trekke noe som er velbegrunnet i tvil slik. Det er virkelig helt hårreisende, og bånn tragisk. 

Man kan jo bli psyk av mindre når ingen blir enige, og konsekvensene blir så alvorlige. 😪