Brygga og planken

[AnonymBruker]

Det var en gang en brygge av tre som lå ved en sjø. Alle plankene lå ved siden av hverandre, og sammen utgjorde de brygga. De hadde det fint der  alle plankene. De var stolte av hverandre og  glade for at de hadde hverandre, og at de alle hadde hver sin plass å fylle. På den måten var de jo en helhet og en enhet. 

Nå hadde det seg sånn at en av plankene av og til hadde en tendens til å løsne, spesielt hvis det blåste og ble uvær. Da drev den litt bort fra de andre en stund, men da vinden løyet og sola kom fram igjen, ble den av tidevannet alltid ført tilbake til brygga, hvor den raskt fant tilbake til plassen sin. 

Men en dag kom det en så stor storm som det ikke hadde vært på lenge. Planken løsnet på nytt igjen, men denne gangen ble den ført så langt avgårde av vinden og bølgene at brygga kom ut av syne. Alene drev den på det svarte havet, og så ikke noe land, håp, eller redning noe sted. De store bølgene overskylte den stadig så den nesten ikke fikk puste. Planken ble til slutt så sliten at den ikke orket å kjempe imot lenger. Den tenkte på brygga, men brygga betydde liksom ikke så mye lenger. Planken syntes at det  beste var å gi opp. -Selv om jeg tilhører brygga, greier den seg nok fint uten meg. Dessuten er det bare å finne en ny planke. Og selv om jeg er skapt for å flyte, så greier jeg ikke mer, tenkte planken. Og ga opp. Planken sank da mot bunnen av det mørke, dype havet, og ble borte for godt. 

Surrehuggu.

(Jeg skriver noen ganger hovedinnlegget som anonym, for jeg liker ikke alltid at nicket mitt står som forfatter i oversikten over alle trådene. Istedet for at det skal stå "Av Surrehuggu", får det noen ganger heller stå "Av anonym bruker". Så kan jeg heller bruke nicket hvis jeg skal skrive flere i nlegg i tråden).

Anonymkode: 16c6e...f76

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en gang en brygge av tre som lå ved en sjø. Alle plankene lå ved siden av hverandre, og sammen utgjorde de brygga. De hadde det fint der  alle plankene. De var stolte av hverandre og  glade for at de hadde hverandre, og at de alle hadde hver sin plass å fylle. På den måten var de jo en helhet og en enhet. 

Nå hadde det seg sånn at en av plankene av og til hadde en tendens til å løsne, spesielt hvis det blåste og ble uvær. Da drev den litt bort fra de andre en stund, men da vinden løyet og sola kom fram igjen, ble den av tidevannet alltid ført tilbake til brygga, hvor den raskt fant tilbake til plassen sin. 

Men en dag kom det en så stor storm som det ikke hadde vært på lenge. Planken løsnet på nytt igjen, men denne gangen ble den ført så langt avgårde av vinden og bølgene at brygga kom ut av syne. Alene drev den på det svarte havet, og så ikke noe land, håp, eller redning noe sted. De store bølgene overskylte den stadig så den nesten ikke fikk puste. Planken ble til slutt så sliten at den ikke orket å kjempe imot lenger. Den tenkte på brygga, men brygga betydde liksom ikke så mye lenger. Planken syntes at det  beste var å gi opp. -Selv om jeg tilhører brygga, greier den seg nok fint uten meg. Dessuten er det bare å finne en ny planke. Og selv om jeg er skapt for å flyte, så greier jeg ikke mer, tenkte planken. Og ga opp. Planken sank da mot bunnen av det mørke, dype havet, og ble borte for godt. 

Surrehuggu.

(Jeg skriver noen ganger hovedinnlegget som anonym, for jeg liker ikke alltid at nicket mitt står som forfatter i oversikten over alle trådene. Istedet for at det skal stå "Av Surrehuggu", får det noen ganger heller stå "Av anonym bruker". Så kan jeg heller bruke nicket hvis jeg skal skrive flere i nlegg i tråden).

Anonymkode: 16c6e...f76

Så flink du er til å skrive,mane kan føle seg som den planken ❤️ 

[Gjest Surrehuggu]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Så flink du er til å skrive,mane kan føle seg som den planken ❤️ 

Jeg skrev dette fordi jeg føler meg som den planken nå... 😢 Noen råd? 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Surrehuggu skrev:

Jeg skrev dette fordi jeg føler meg som den planken nå... 😢 Noen råd? 

Å? Jeg er vel litt som den planken jeg også, kan bare synke liksom. Føler meg litt ferdig med livet, har gjort mitt men det er jo skummelt å skrive det også. Jeg vil råde deg etter å lete etter positive ting, det kan være hva som helst. God mat, fin film eller sola som skinner,det prøver jeg på. De sier jo følelsene følger tanken, så jeg prøver å tenke positivt men det er ikke alltid lett når jeg ser hvor begrenset jeg er. Vil ikke på ferie heller,vil helst bare ligge. Så om jeg har råd er vanskelig å si.

[AnonymBruker]

Man må ta tingene mer som de kommer tror jeg. Jeg tror det er hva folk flest gjør.

Anonymkode: 96144...c9f

[Gjest Tøffe@]

Vår norsklærer oppfordret oss alltid til å bruke egne ord. Alt er ofte ikke så lett selv for voksne.