Eva Sofie Skrevet 25. juli 2019 Skrevet 25. juli 2019 (endret) På onsdag leste jeg om denne saken i VG: "Psykolog dømt til fengselsstraff for overgrepsbilder". Jeg forsøker til vanlig å unngå nyheter i TV og radio der nyheter invaderer meg og hvor jeg ikke selv har kontroll, men jeg hørte om denne nyheten nevnt så vidt på radio og jeg fikk den ikke ut av hodet. Jeg måtte søke den opp og det går bedre når jeg kan lese om nyhetene i mitt eget tempo når jeg selv er klar for det. Nå plages jeg med tanken om at min egen psykolog kan være en psykolog som i det skjulte kan være i besittelse av overgrepsbilder, uten at jeg har noen som helst konkrete mistanker. Dette er bare tankespinn etter å ha lest artikkelen. Ofte finner man jo f.eks. seksualovergripere blant de man minst forventer å finne det blant. Jeg har en svært ærlig og åpen kommunikasjon med min psykolog og selv om det blir både pinlig og flaut, vurderer jeg å dele mine tanker etter å ha lest artikkelen med min egen psykolog. Jeg tror og håper at han er profesjonell nok til å se at jeg snakker om saken og ikke anklager ham personlig for å være i besittelse av overgrepsbilder. At dette mer handler om mine tanker enn en anklage mot ham som terapeut. Jeg tenker selvsagt å være varsom i hvordan jeg ordlegger meg når jeg deler tankene mine. Jeg har absolutt ingenting å utsette på min psykolog og det vet han godt. Vi kjenner hverandre godt etter over tre år i ukentlig terapi. Hva tenker dere? Er dette noe som er OK å ta opp i terapi eller bør man unngå dette? Det hadde vært interessant å høre Kuptons synspunkt her også. På forhånd takk Endret 25. juli 2019 av Eva Sofie 0 Siter
kupton Skrevet 26. juli 2019 Skrevet 26. juli 2019 Du er inne på det vesentligste. En kan si nærmest hva som helst til en person. Det avgjørende er hvordan man sier det. Du virker å beherske denne kunsten. 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.