Negativ affekt

[AnonymBruker]

Skal man bare kjenne på negative følelser, og lære å stå i det, eller er det en grei ting å avlede seg selv, i alle fall etter en liten stund? 

Anonymkode: 1601e...2c6

[Fionys]

Man skal lære seg å kjenne og tolerere alle følelser, negative som positive. Noen ganger er det selvfølgelig greit å avlede seg selv.

[AnonymBruker]

Hvilken teknikk? Det en lærer i en spesiell terapiform som jeg ikke husker navnet på? Hva heter den?

Hvis jeg begynner å grine mens jeg sitter på bussen, prøver jeg så klart å avlede meg selv.

Men ellers,  hjemme, alene.

Det må vel også være en balansegang? Hvor mye en skal grave seg ned i det som er vanskelig? Hvor mye fokus skal en gi det??

Hvor mye tid skal en bruke på det? 

Skal man bare kjenne på det, og tåle det? Ikke prøve snu tankegangen? F.e. hvis noen sårer en gang på gang, tenke at slik er den personen, heve seg over det, tenke at det ikke er vondt ment, at vedkommende gjør så godt han kan,  for det tror jeg virkelig. Jeg kan snu tankene etter å ha roet meg. Etter jeg  er ferdig å grine.

Nå skal det kanskje være slik at jeg er lett krenkbar. Kanskje jeg er det. Men det er overfor denne ene personen jeg reagerer slik. Jeg tror det er det at han bruker mye sarkasme og er litt passivt agressiv.Han kommer i offerrolle. Overfor meg. Han er godt likt ellers. Jeg liker jo ham også. Ofte. Men så blir jeg så lei meg når disse "stikkene" kommer.  Da tenker jeg lett også på at mye ved meg ikke er normalt. Og så føler jeg meg alene. Ensom selv om jeg har venner. Ønsker meg en skulder å gråte på. Selv om jeg egentlig hater når andre ser meg grine. Noen ganger føles det bare befriende å grine. Andre ganger blir jeg lei av det etter en stund. Da er jeg gjerne avleder meg selv, og jeg har funnet noe å gjøre som er enkelt og som fungerer ofte.

 

 

Anonymkode: 1601e...2c6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken teknikk? Det en lærer i en spesiell terapiform som jeg ikke husker navnet på? Hva heter den?

Hvis jeg begynner å grine mens jeg sitter på bussen, prøver jeg så klart å avlede meg selv.

Men ellers,  hjemme, alene.

Det må vel også være en balansegang? Hvor mye en skal grave seg ned i det som er vanskelig? Hvor mye fokus skal en gi det??

Hvor mye tid skal en bruke på det? 

Skal man bare kjenne på det, og tåle det? Ikke prøve snu tankegangen? F.e. hvis noen sårer en gang på gang, tenke at slik er den personen, heve seg over det, tenke at det ikke er vondt ment, at vedkommende gjør så godt han kan,  for det tror jeg virkelig. Jeg kan snu tankene etter å ha roet meg. Etter jeg  er ferdig å grine.

Nå skal det kanskje være slik at jeg er lett krenkbar. Kanskje jeg er det. Men det er overfor denne ene personen jeg reagerer slik. Jeg tror det er det at han bruker mye sarkasme og er litt passivt agressiv.Han kommer i offerrolle. Overfor meg. Han er godt likt ellers. Jeg liker jo ham også. Ofte. Men så blir jeg så lei meg når disse "stikkene" kommer.  Da tenker jeg lett også på at mye ved meg ikke er normalt. Og så føler jeg meg alene. Ensom selv om jeg har venner. Ønsker meg en skulder å gråte på. Selv om jeg egentlig hater når andre ser meg grine. Noen ganger føles det bare befriende å grine. Andre ganger blir jeg lei av det etter en stund. Da er jeg gjerne avleder meg selv, og jeg har funnet noe å gjøre som er enkelt og som fungerer ofte.

 

 

Anonymkode: 1601e...2c6

Hvis det kun er den ene personen du reagerer på, og du vet med deg selv at du ikke ville reagert på andre personer, så tenker jeg at det er denne ene personen som bør jobbe med seg selv, ikke du. 

Anonymkode: 79bf2...55d

[AnonymBruker]

Har ikke eupf da. Har en annen lidelse, men vet ikke om dette tilfellet var knyttet til den. Kan ikke henge alt på den knaggen.

Anonymkode: 1601e...2c6

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke eupf da. Har en annen lidelse, men vet ikke om dette tilfellet var knyttet til den. Kan ikke henge alt på den knaggen.

Anonymkode: 1601e...2c6

Er det mannen din du beskriver i HI?

Anonymkode: 2ac96...3c7

[AnonymBruker]

På 30.7.2019 den 13.54, AnonymBruker skrev:

Er det mannen din du beskriver i HI?

Anonymkode: 2ac96...3c7

Har ikke lyst å si hvem, men det er en person jeg vil forholde meg til og ha samvær med langt fram i tid. Å kutte kontakten er uaktuelt. Det er ikke alltid han er slik.  Det skifter. Kan være så forståelsesfull en dag, og full i sarkasme og kontrollerende og "oppofrende" neste. Og noen ganger nøytral. Det er ikke alltid jeg føler meg såret i samvær med vedkommende,  og jeg både ønsker og trenger å fortsette kontakten. Er nok litt avhengig av å ha en noen lunde grei tone med vedkommende. Jeg trenger også kontakten med han.

Anonymkode: 1601e...2c6