Hvordan viser dere følelser i terapi?

[AnonymBruker]

Hvordan viser eller gjør dere det?

Anonymkode: 4a3f5...dcf

[BeautifulWorld]

Ved å være meg selv.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan viser eller gjør dere det?

Anonymkode: 4a3f5...dcf

Tar det som det kommer. Være seg selv som BW sier.

Anonymkode: 2d0da...bd9

[AnonymBruker]

Har gjort det. Vært meg selv «100 %». Jeg kan ikke fortsette slik. 

Anonymkode: 4a3f5...dcf

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har gjort det. Vært meg selv «100 %». Jeg kan ikke fortsette slik. 

Anonymkode: 4a3f5...dcf

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 2d0da...bd9

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 2d0da...bd9

Av flere årsaker. Det viktige nå er å finne ut hvordan jeg skal vise dem på en konstruktiv måte og ikke utagere. Hvis ikke må jeg avstå. Jeg har ikke lært dette av noen og vet ikke hvordan jeg gjør det. Derfor blir det enten/eller 

Anonymkode: 4a3f5...dcf

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av flere årsaker. Det viktige nå er å finne ut hvordan jeg skal vise dem på en konstruktiv måte og ikke utagere. Hvis ikke må jeg avstå. Jeg har ikke lært dette av noen og vet ikke hvordan jeg gjør det. Derfor blir det enten/eller 

Anonymkode: 4a3f5...dcf

Kanskje du kan ta dette opp med terapeuten, og be ham/henne om å hjelpe deg med affektreguleringen? 

Anonymkode: 2d0da...bd9

[Madelenemie]

På 28.7.2019 den 12.52, AnonymBruker skrev:

Hvordan viser eller gjør dere det?

Anonymkode: 4a3f5...dcf

Hei

jeg har opplevd at min pensjonerte psykiater, ikke forstod hvor dårlig jeg hadde det ved et par anledninger.

i ettertid har jeg forstått at dette skyldes mitt eget møte med henne, sol skjedde slik jeg kommuniserer med mennesker. Jeg skriver en hel del før timene, dette er redegjørelser for ting jeg vil ra opp/ få svar på, samt begrunnelser for hvorfor jeg trenger svar. Jeg var ikke så spontan og flink muntlig, derfor skrev jeg før timene.

på timen fremstår jeg dermed, interessert, lyttende og mottagelig.

på denne måten erfarte og forstod jeg etter hvert , at hvor dårlig jeg hadde det, rett og slett ikke ble synlig i de lange redegjørelsene mine.

det var ikke noe ønske fra min side om å skjule noe, men i min analytiske tilnærming til ulike problemstillinger, kunne feks min sorg bli usynlig.

I tillegg vil jeg møte mennesker med respekt og takknemlighet , og da spesielt et menneske sol bruker av sin tid på å hjelpe meg, ved å oppklare/ forklare ting i de mellommenneskelige relasjoner .

siden jeg kan uttrykke sorg og fortvilelse, men gjør det mer på mikronivå, så er det dermed vanskelig for feks en psykiater, som ikke greier lese, mikromimikk, å forstå at pasienten har det dårlig.

Føler man så at man ikke får frem det man føler fordi man fremstår for analytisk, veloverveid og korrekt språklig, så kan man forsøke si det tydeligere. Men selv da kan det være vanskelig hvis man er slik at man tenker nøye gjennom problemstillinger og det man skal si.

Da blir man fort oppfattet som reflektert, smart, velformulert, og i en slik situasjon kan en pasients fortvilelse bli oversett.

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei

jeg har opplevd at min pensjonerte psykiater, ikke forstod hvor dårlig jeg hadde det ved et par anledninger.

i ettertid har jeg forstått at dette skyldes mitt eget møte med henne, sol skjedde slik jeg kommuniserer med mennesker. Jeg skriver en hel del før timene, dette er redegjørelser for ting jeg vil ra opp/ få svar på, samt begrunnelser for hvorfor jeg trenger svar. Jeg var ikke så spontan og flink muntlig, derfor skrev jeg før timene.

på timen fremstår jeg dermed, interessert, lyttende og mottagelig.

på denne måten erfarte og forstod jeg etter hvert , at hvor dårlig jeg hadde det, rett og slett ikke ble synlig i de lange redegjørelsene mine.

det var ikke noe ønske fra min side om å skjule noe, men i min analytiske tilnærming til ulike problemstillinger, kunne feks min sorg bli usynlig.

I tillegg vil jeg møte mennesker med respekt og takknemlighet , og da spesielt et menneske sol bruker av sin tid på å hjelpe meg, ved å oppklare/ forklare ting i de mellommenneskelige relasjoner .

siden jeg kan uttrykke sorg og fortvilelse, men gjør det mer på mikronivå, så er det dermed vanskelig for feks en psykiater, som ikke greier lese, mikromimikk, å forstå at pasienten har det dårlig.

Føler man så at man ikke får frem det man føler fordi man fremstår for analytisk, veloverveid og korrekt språklig, så kan man forsøke si det tydeligere. Men selv da kan det være vanskelig hvis man er slik at man tenker nøye gjennom problemstillinger og det man skal si.

Da blir man fort oppfattet som reflektert, smart, velformulert, og i en slik situasjon kan en pasients fortvilelse bli oversett.

 

Ok. Takk for ditt svar

Anonymkode: 4a3f5...dcf

[Villanda]

17 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei

jeg har opplevd at min pensjonerte psykiater, ikke forstod hvor dårlig jeg hadde det ved et par anledninger.

i ettertid har jeg forstått at dette skyldes mitt eget møte med henne, sol skjedde slik jeg kommuniserer med mennesker. Jeg skriver en hel del før timene, dette er redegjørelser for ting jeg vil ra opp/ få svar på, samt begrunnelser for hvorfor jeg trenger svar. Jeg var ikke så spontan og flink muntlig, derfor skrev jeg før timene.

på timen fremstår jeg dermed, interessert, lyttende og mottagelig.

på denne måten erfarte og forstod jeg etter hvert , at hvor dårlig jeg hadde det, rett og slett ikke ble synlig i de lange redegjørelsene mine.

det var ikke noe ønske fra min side om å skjule noe, men i min analytiske tilnærming til ulike problemstillinger, kunne feks min sorg bli usynlig.

I tillegg vil jeg møte mennesker med respekt og takknemlighet , og da spesielt et menneske sol bruker av sin tid på å hjelpe meg, ved å oppklare/ forklare ting i de mellommenneskelige relasjoner .

siden jeg kan uttrykke sorg og fortvilelse, men gjør det mer på mikronivå, så er det dermed vanskelig for feks en psykiater, som ikke greier lese, mikromimikk, å forstå at pasienten har det dårlig.

Føler man så at man ikke får frem det man føler fordi man fremstår for analytisk, veloverveid og korrekt språklig, så kan man forsøke si det tydeligere. Men selv da kan det være vanskelig hvis man er slik at man tenker nøye gjennom problemstillinger og det man skal si.

Da blir man fort oppfattet som reflektert, smart, velformulert, og i en slik situasjon kan en pasients fortvilelse bli oversett.

 

Gjenkjennbart. (og det ser sikkert ut som det er jeg som har skrevet det. Min har også pensjonert seg.). 

Endret 29. juli 2019 av Villanda

[Madelenemie]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Takk for ditt svar

Anonymkode: 4a3f5...dcf

Hei!

Bare hyggelig:)

[Madelenemie]

4 minutter siden, Villanda skrev:

Gjenkjennbart.

Hei!

ja det er nok trolig noe som går igjen både i terapisituasjoner, men ellers i møter mellom mennesker generelt:-)

[FjellOgDalar]

Jeg har alltid vært meg selv, og snakket ærlig. Er ikke typen som lett gråter, eller skjeller og smeller. Men jeg har vært oppriktig i forhold til behandler. Sagt at det opplever jeg sånn og slik, det er vanskelig på den eller den måten. Jeg reagerer på at du sier det med... Og det har vært utrolig viktig for meg at terapeuten er 100% ærlig om hen har opplevd meg urimelig på noen måte. Jeg MÅ vite hvor jeg har en behandler, og stole på at dette går begge veier. Jeg snakker mer om følelsene enn jeg viser dem med f.eks gråt - selv om det og har skjedd nå og da. Det er helt menneskelig vil jeg si  

[Villanda]

22 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

ja det er nok trolig noe som går igjen både i terapisituasjoner, men ellers i møter mellom mennesker generelt:-)

Mulig det. Jeg har ikke greid å gi skikkelug uttrykk for hvor dårlig jeg egentlig har vært,  midt i det. Jeg har snakka og skrevet, men med litt "avstand" til det hele, som om jeg  prøvde beskrive hvordan en annen person hadde det. Som om noe var stengt av. Etter episodene har jeg bedre greid å forklare, og hun har da sagt at hun ikke forstod hvor ille det var. Hun sier jeg underrapporterer. Gjør ikke det med vilje, jeg vil jo ha hjelp, men da må jeg si hvordan jeg har det. Som om depresjonen også hemmer min evne til å kommunisere hvordan jeg har det.

Endret 30. juli 2019 av Villanda

[stjernestøv]

På 28.7.2019 den 12.52, AnonymBruker skrev:

Hvordan viser eller gjør dere det?

Anonymkode: 4a3f5...dcf

Jeg er rolig og samlet i terapi.