Følelser i terapi - Kupton

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det blir veldig kunstig, dette. Jeg mener at en må få lov til å vise så mye følelser en bare vil. Måten som beskrives over her er overmåte kunstig. Det blir som å spille skuespill, og ha på en maske. Hvordan kan terapeuten gjøre seg opp en mening om pasientens personlighet og problemer på den måten? 

Nei en må være seg selv, og gråte bli sint osv. Det er bare da terapeuten kan bli ordentlig kjent med pasienten sin og få et innblikk i evt diagnoser og viten om evt medisinering og annen type behandling.

Anonymkode: 9be4a...3d5

Enig. Det handler om å starte der man er. 

Anonymkode: 2ab6f...274

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det blir veldig kunstig, dette. Jeg mener at en må få lov til å vise så mye følelser en bare vil. Måten som beskrives over her er overmåte kunstig. Det blir som å spille skuespill, og ha på en maske. Hvordan kan terapeuten gjøre seg opp en mening om pasientens personlighet og problemer på den måten? 

Nei en må være seg selv, og gråte bli sint osv. Det er bare da terapeuten kan bli ordentlig kjent med pasienten sin og få et innblikk i evt diagnoser og viten om evt medisinering og annen type behandling.

Anonymkode: 9be4a...3d5

Kanskje han mener at det finnes en grense? At det er «greit» så lenge det er konstruktivt/fører en fremover? Når det kommer til et punkt der det ikke lenger fører en videre, må en tenke i litt andre baner. 

Jeg tror kanskje at det i min terapi ikke lenger er konstruktivt. Dvs, det fører meg ikke lenger videre. Min behandler vet alt om meg. Han trenger ikke mere «informasjon», vi har brukt nok tid på det. Nå er det på tide å gå videre og jobbe med det en vet. Om du skjønner. Får ikke til å forklare det helt som jeg vil.  

Anonymkode: 65045...020

[cathlin]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du lyst til å utdype?

Anonymkode: 65045...020

Syns det hadde vært gode spørsmål å spørre din egen behandler, hvordan dere skal jobbe med følelser i terapi. 

Kupton henger litt fast i 1980-tallet. 

[AnonymBruker]

Jeg takker for alle svar og avslutter for min del denne tråden nå. 

Anonymkode: 65045...020

[kupton]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det blir veldig kunstig, dette. Jeg mener at en må få lov til å vise så mye følelser en bare vil. Måten som beskrives over her er overmåte kunstig. Det blir som å spille skuespill, og ha på en maske. Hvordan kan terapeuten gjøre seg opp en mening om pasientens personlighet og problemer på den måten? 

Nei en må være seg selv, og gråte bli sint osv. Det er bare da terapeuten kan bli ordentlig kjent med pasienten sin og få et innblikk i evt diagnoser og viten om evt medisinering og annen type behandling.

Anonymkode: 9be4a...3d5

Selvsagt er det lov å vise følelser. Hvis jeg oppfattes som om det ikke er lov, er jeg misforstått. Det jeg mener er at det ikke er nødvendig for å få effekt av terapien. Pasientene måtte gjerne gråte en skvett i timer med meg, men det er ikke det som bringer en fremover/oppover. Det er den samtalen pasienten har med seg selv mellom timene og med terapeuten i timene som bringer en fremover.

[kupton]

3 timer siden, cathlin skrev:

Kupton henger litt fast i 1980-tallet. 

Du vet nok lite om hvordan det var på 1980-tallet :-) Den gang var det. "Hva ønsker du å snakke om i dag?"

Jeg skjønte tidlig at dersom en skulle oppnå fremgang, måtte en være fokusert. Nå er terapier fokuserte enten de er dynamiske eller kognitive.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, kupton skrev:

Selvsagt er det lov å vise følelser. Hvis jeg oppfattes som om det ikke er lov, er jeg misforstått. Det jeg mener er at det ikke er nødvendig for å få effekt av terapien. Pasientene måtte gjerne gråte en skvett i timer med meg, men det er ikke det som bringer en fremover/oppover. Det er den samtalen pasienten har med seg selv mellom timene og med terapeuten i timene som bringer en fremover.

Hva min konklusjon, er den på ville veier? 

Anonymkode: 65045...020

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva min konklusjon, er den på ville veier? 

Anonymkode: 65045...020

Kanskje han mener at det finnes en grense? At det er «greit» så lenge det er konstruktivt/fører en fremover? Når det kommer til et punkt der det ikke lenger fører en videre, må en tenke i litt andre baner. 

Jeg tror kanskje at det i min terapi ikke lenger er konstruktivt. Dvs, det fører meg ikke lenger videre. Min behandler vet alt om meg. Han trenger ikke mere «informasjon», vi har brukt nok tid på det. Nå er det på tide å gå videre og jobbe med det en vet. Om du skjønner. Får ikke til å forklare det helt som jeg vil.  

Anonymkode: 65045...020

[AnonymBruker]

Bare glem det dumme spørsmålet mitt, Kupton. Jeg avslutter tråden nå. 

Anonymkode: 65045...020

[AnonymBruker]

Hvordan kan man klare å ikke vise at man er stiv av skrekk og tom i hodet i terapitimene? 

Anonymkode: ee286...c81

[kupton]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man klare å ikke vise at man er stiv av skrekk og tom i hodet i terapitimene? 

Hvorfor skal man skjule det?

[stjernestøv]

Jeg har funnet ut at det lønner seg ikke å vise følelser i terapi, dessuten får jeg inn sykepleierens energier og blir som han. 

[AnonymBruker]

Denne sommeren har satt dype spor i meg. Jeg kjemper og kaver, og kommer ikke videre. Jeg kommer aldri til å åpne meg for noen mer fordi det bare ødelegger for meg. 

Anonymkode: 65045...020

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne sommeren har satt dype spor i meg. Jeg kjemper og kaver, og kommer ikke videre. Jeg kommer aldri til å åpne meg for noen mer fordi det ødelegger for meg. 

Anonymkode: 65045...020

 

Anonymkode: 65045...020

[AnonymBruker]

Takk for at du tok deg tid til å gi et så godt og utfyllende svar i denne tråden, Kupton. Min behandler har med meget god grunn sannynligvis gitt meg opp, men jeg håper med hele mitt hjerte at andre vil ha nytte av svarene dine i tråden. 

Jeg vil takke for at du engasjerer deg på Dol, du betyr mye for mange. Jeg vil også takke for all hjelp jeg har fått av andre her inne.

Anonymkode: 65045...020

[stjernestøv]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne sommeren har satt dype spor i meg. Jeg kjemper og kaver, og kommer ikke videre. Jeg kommer aldri til å åpne meg for noen mer fordi det bare ødelegger for meg. 

Anonymkode: 65045...020

Du må være en ekstremt følsom person.